Gir nye muligheter i nord.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
ENIGE: Russlands president Dmitrij Medvedev på pressekonferansen etter de politiske samtalene med og statsminister Jens Stoltenberg tirsdag. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
Foto: Jon Terje Hellgreen Hansen
Klikk for tittel
Norge og Russland var i over 40 år uenige om hvor grensen for den økonomiske sonen i Barentshavet skulle trekkes.
Det omstridte området det nå er inngått avtale om utgjør 12 prosent av Barentshavet.
De 176.000 kvadratkilometerne dekker et areal som tilsvarer Danmark, Sveits, Belgia og Nederland til sammen.
Her er en kronologi over viktige begivenheter i de lange delelinjeforhandlingene.
* 1957: Norge og Sovjetunionen avklarer grensen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord.
* 1970: De første delelinjeforhandlingene innledes. Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer: Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.
* 1975: Enighet om et moratorium som forbyr leting og utvinning av olje og gass i det omstridte området. Russerne vil sener oppheve moratoriet og kartlegge ressursene før grenselinjen dras. Avvises av Norge.
* 1976: Norge ber om forhandlinger om midlertidige ordninger for fisket i Barentshavet.
* 1977: Norge utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
* 1978: 1. januar: Gråsoneavtalen trer i kraft. Den regulerer fisket i et 60.000 kvadratkilometer stort område. Avtalen har senere blitt fornyet hvert eneste år.
* 1982: FNs Havrettskonvensjon blir forhandlet fram. I «havets grunnlov» slås det fast at kyststatene har rett til å opprette territorialfarvann på 12 nautiske mil, og en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.
* 1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
* 1986: Norge ratifiserer FNs Havrettskonvensjon.
* 1988: Gro Harlem Brundtland og den russiske statsminister Nikolaj Rysjkov enes om at det skal trekkes en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Rysjkov uttaler at delelinjeproblemet ville være løst dersom Norge og Russland ble enige om felles utnyttelse av ressursene.
* 1991: Sovjetunionen oppløses. Forhandlingene smuldrer hen.
* 1995: Under sitt besøk i Oslo knytter Boris Jeltsin spørsmålet om et petroleumssamarbeid opp mot delelinjeforhandlingene.
* 1997: Russland tiltrer FNs Havrettskonvensjon.
* 2002: 12. november: Kjell Magne Bondevik og Vladimir Putin enes i Moskva om en felleserklæring der de vil styrke fiskerisamarbeidet, og arbeide for petroleumssamarbeid i området som skal avgrenses i Barentshavet.
* 2005: 20. juni: I et møte i Moskva med Bondevik erklærer president Vladimir Putin at «Russland og Norge står foran et strategisk partnerskap på petroleumsområdet»
* 2005: 5. desember: Forhandlingene tas opp igjen.
* 2007: 8. juni: Statsministrene Jens Stoltenberg og Mikhail Fradkov offentliggjør enighet om delelinje på 70 kilometer i de ytre delene av Varangerfjorden.
* 2007: 26. oktober: StatoilHydro får 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut det enorme Stockman-feltet på russisk sektor. Franske Total er den andre utenlandske Gazprom-partneren.
* 2010: 27. april: Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev offentliggjør et kompromiss om delelinjen i Barentshavet under Medvedevs statsbesøk til Norge.
(NTB)
Det omstridte området det nå er inngått avtale om utgjør 12 prosent av Barentshavet.
De 176.000 kvadratkilometerne dekker et areal som tilsvarer Danmark, Sveits, Belgia og Nederland til sammen.
Her er en kronologi over viktige begivenheter i de lange delelinjeforhandlingene.
* 1957: Norge og Sovjetunionen avklarer grensen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord.
* 1970: De første delelinjeforhandlingene innledes. Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer: Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.
* 1975: Enighet om et moratorium som forbyr leting og utvinning av olje og gass i det omstridte området. Russerne vil sener oppheve moratoriet og kartlegge ressursene før grenselinjen dras. Avvises av Norge.
* 1976: Norge ber om forhandlinger om midlertidige ordninger for fisket i Barentshavet.
* 1977: Norge utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
* 1978: 1. januar: Gråsoneavtalen trer i kraft. Den regulerer fisket i et 60.000 kvadratkilometer stort område. Avtalen har senere blitt fornyet hvert eneste år.
* 1982: FNs Havrettskonvensjon blir forhandlet fram. I «havets grunnlov» slås det fast at kyststatene har rett til å opprette territorialfarvann på 12 nautiske mil, og en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.
* 1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
* 1986: Norge ratifiserer FNs Havrettskonvensjon.
* 1988: Gro Harlem Brundtland og den russiske statsminister Nikolaj Rysjkov enes om at det skal trekkes en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Rysjkov uttaler at delelinjeproblemet ville være løst dersom Norge og Russland ble enige om felles utnyttelse av ressursene.
* 1991: Sovjetunionen oppløses. Forhandlingene smuldrer hen.
* 1995: Under sitt besøk i Oslo knytter Boris Jeltsin spørsmålet om et petroleumssamarbeid opp mot delelinjeforhandlingene.
* 1997: Russland tiltrer FNs Havrettskonvensjon.
* 2002: 12. november: Kjell Magne Bondevik og Vladimir Putin enes i Moskva om en felleserklæring der de vil styrke fiskerisamarbeidet, og arbeide for petroleumssamarbeid i området som skal avgrenses i Barentshavet.
* 2005: 20. juni: I et møte i Moskva med Bondevik erklærer president Vladimir Putin at «Russland og Norge står foran et strategisk partnerskap på petroleumsområdet»
* 2005: 5. desember: Forhandlingene tas opp igjen.
* 2007: 8. juni: Statsministrene Jens Stoltenberg og Mikhail Fradkov offentliggjør enighet om delelinje på 70 kilometer i de ytre delene av Varangerfjorden.
* 2007: 26. oktober: StatoilHydro får 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut det enorme Stockman-feltet på russisk sektor. Franske Total er den andre utenlandske Gazprom-partneren.
* 2010: 27. april: Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev offentliggjør et kompromiss om delelinjen i Barentshavet under Medvedevs statsbesøk til Norge.
(NTB)
(Dagbladet): Gråsonen var erstattet med et grått teppe over havkartet i lobbyen i regjeringskvartalet før Stoltenberg avduket forslaget til ny delelinje i Barentshavet og Polhavet.
Nyheten om en ny grenselinje mellom Russland og Norge i Barentshavet og Polhavet sprakk under en felles pressekonferanse i formiddag.
- Ifølge havretten skal man ta utgangspunkt i midtlinje. Deretter kan man ta hensyn til blant annet kysten til de to landene. Vi har korrigert for kystenes beskaffenhet, sier Stoltenberg.
Overfor Dagbladet bekrefter han at de nye områdene i det som går over i historien som «gråsonen» vil innlemmes i de eksisterende forvaltningplanene for området, både for petroleum og fiskerier.
Det betyr at de antatt store ressursene i områdene kan høstes raskt, dersom den russiske Dumaen og Stortinget ikke nøler i å godkjenne avtalen.
På pressekonferansen sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at det «ikke er et spørsmål om hva Norge har gitt fra seg, men hva to land har fått», da han ble spurt om enigheten ikke avvek fra Norges opprinnelige posisjon.
Det ligger trolig store petroleumsressurser under havbunnen i området, både olje og gass.
Ifølge Willoch ligger nye grensa ikke på midtlinja mellom Norge og Russland, den ligger noe over på norsk side. Men med tanke på historien som ligger bak, mener han at Norge må være fornøyd.
- For statsministeren, utenriksministeren og våre forhandlere betyr dette mange fjær i hatten, sier Gro Harlem Brundtland til Dagbladet.
Professor II ved universitetet i Bodø, Johan Petter Berlindhaug, maner norske politikere til sindighet, til tross for en avtale.
- Nå må ikke norske politikere være for naive. Vi må tenke på norsk interessepolitikk, presiserer Barlindhaug, som var sentral i etableringen av det første nordnorskeide oljeselskapet North Energy.
- Russiske geologene tror at det kanskje finnes et tre - fire ganger større felt under Hjalmar Johansen-høyden, opplyser Barlindhaug.
Dagbladet kommer med mer og dekker avdukingen.
Nyheten om en ny grenselinje mellom Russland og Norge i Barentshavet og Polhavet sprakk under en felles pressekonferanse i formiddag.
Ga opp krav
Norge har gitt opp det opprinnelige kravet til delelinje, som er midtlinjen og den blå streken til høyre på kartet. Konsekvensen er at Norge får mindre havområder enn det man ønsket, men regjeringen er svært fornøyd med avtalen.- Ifølge havretten skal man ta utgangspunkt i midtlinje. Deretter kan man ta hensyn til blant annet kysten til de to landene. Vi har korrigert for kystenes beskaffenhet, sier Stoltenberg.
Overfor Dagbladet bekrefter han at de nye områdene i det som går over i historien som «gråsonen» vil innlemmes i de eksisterende forvaltningplanene for området, både for petroleum og fiskerier.
Åpner for olje- og gassutvinning
- Når avtalene er ratifisert så vil det være naturlig å innrullere de nye områdene i de eksisterende forvaltningsplanene. Jeg vil ikke spekulere i hvor raskt ratifiseringen vil skje, sier Stoltenberg til Dagbladet.Det betyr at de antatt store ressursene i områdene kan høstes raskt, dersom den russiske Dumaen og Stortinget ikke nøler i å godkjenne avtalen.
På pressekonferansen sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at det «ikke er et spørsmål om hva Norge har gitt fra seg, men hva to land har fått», da han ble spurt om enigheten ikke avvek fra Norges opprinnelige posisjon.
40 år
Forhandlingene om det 176 000 kvadratkilometer store området har pågått i 40 år.Det ligger trolig store petroleumsressurser under havbunnen i området, både olje og gass.
Ifølge Willoch ligger nye grensa ikke på midtlinja mellom Norge og Russland, den ligger noe over på norsk side. Men med tanke på historien som ligger bak, mener han at Norge må være fornøyd.
- For statsministeren, utenriksministeren og våre forhandlere betyr dette mange fjær i hatten, sier Gro Harlem Brundtland til Dagbladet.
Professor II ved universitetet i Bodø, Johan Petter Berlindhaug, maner norske politikere til sindighet, til tross for en avtale.
- Nå må ikke norske politikere være for naive. Vi må tenke på norsk interessepolitikk, presiserer Barlindhaug, som var sentral i etableringen av det første nordnorskeide oljeselskapet North Energy.
Store forekomster
Det finnes store forekomster av olje og gass i Barentsregionen. I russisk sektor er det allerede gjort store funn, blant annet verdens største gassfelt, Stockmanfeltet.- Russiske geologene tror at det kanskje finnes et tre - fire ganger større felt under Hjalmar Johansen-høyden, opplyser Barlindhaug.
Dagbladet kommer med mer og dekker avdukingen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen