Grenselinjen som nå er tegnet mellom Norge og Russland går tvers over et område som kan inneholde enorme gassressurser.

Tips oss 2400
ENIGE: Russlands president Dmitrij Medvedvev på pressekonferansen etter de politiske samtalene med og statsminister Jens Stoltenberg tirsdag. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

ENIGE: Russlands president Dmitrij Medvedvev på pressekonferansen etter de politiske samtalene med og statsminister Jens Stoltenberg tirsdag. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

    Se større kart Regjeringskvartalet

    Værmelding for Regjeringskvartalet

    I dag I morgen Lørdag Søndag
    Lettskyet28°Lettskyet27°Enkelte regnbyger med torden, perioder med sol27°Torden og regn22°

    (Dagbladet.no): Det forteller forretningsmannen og samfunnsviteren, Johan Petter Barlindhaug som leder regjeringens distriktskommisjon.

    - Nå må ikke norske politikere være for naive. Vi må tenke på norsk interessepolitikk, presiserer Barlindhaug, som var sentral i etableringen av det første nordnorskeide oljeselskapet North Energy.


    Store forekomster

    Det finnes store forekomster av olje og gass i Barentsregionen. I russisk sektor er det allerede gjort store funn, blant annet verdens største gassfelt, Stockmanfeltet.

    - Russiske geologene tror at det kanskje finnes et tre - fire ganger større felt under Hjalmar Johansen-høyden, opplyser Barlindhaug.

    Han presiserer at Norges gassforekomester er i ferd med å ta slutt.

    Grensen som nå er tegnet opp, skal gå tvers igjennom Hjalmar Johansen-høyden. Den er tegnet opp midt mellom kravet fra Norge og kravet fra Russland.

    Hastet

    Etter møtet mellom utenriksministerne fra polhavstatene Canada, Norge, Russland og USA og justisministeren fra Danmark i slutten av mars, ble det klart at presset øker for å finne løsninger på hvordan de enorme ressursene under polisen skal fordeles og brukes.

    Man må finne ut hvordan skipstrafikken over nordpolen og i arktiske strøk skal reguleres i framtida.

    - Stadig flere vil inn og påvirke utfallet, sa Barlindhaug til Dagbladet i starten av april.

    Kinas ønske om medlemskap i Arktisk råd og EUs mange fremstøt for å påvirke forvaltningen av nordområdene er gjør at polhavstatene øker takten.

    Også Island, Sverige og Finland ønsker mer å si for utfallet av forhandlingene.

    - Ikke glem norske interesser

    Han er glad for at Norge og Russland, etter 40 års diskusjon, er enige om hvor grensa skal gå i nordøst, men bekymret for at politikerne ikke får i stand en god nok avtale i forhold til å sikre oss gassressursene som skal ligge midt mellom Norge og Russland, etter enigheten om delelinja.

    - Jeg er redd for at politikerne er så fokuserte på grenselinjene, at de glemmer hvordan de skal fordele norske interesser, sier Barlindhaug.

    Utenriksminister Jonas Gahr Støre forteller at Norge har jobbet lenge for å få på plass en slik avtale.

    - Dette er en historisk dag, sa Støre til Dagbladet på vei inn for å undertegne avtalen.

    - Vi har brukt lang tid på å bli enige, tre år, og vi har møttes på flere, ulike steder.

    - Bør være takknemlig

    Seniorforsker i NUPI, Jakub M. Godzimirski, mener vi bør være veldig fornøyd med å ha kommet til en grenseenighet med russerne.

    - Grensedeling er alltid et ømtålig tema og har forårsaket mange kriger, og Russland er et stort land som tidligere var en stormakt. Nordmenn bør være svært fornøyd med at vi unngår konflikter rundt dette, sier Godzimirski.

    - Dette er en dag der fornuften har vunnet, sier han.

    Ikke foretatt undersøkelser

    Han opplyser at det finnes en del olje- og gassforekomster langs grensen som nå er trukket, men vet ikke hvor mye.

    - Det er ikke foretatt grundige undersøkelser i området på grunn av en slags enighet om at dette ville problematisere grenseopptegningen ytterligere, sier Godzimirski.

    Kan bli norsk-russisk samarbeid

    Kompromisset om delelinjen i Barentshavet er et formidabelt gjennombrudd som kan utløse felles prosjekter i det som i over 40 år har vært omstridt område, mener Russland-ekspert Arild Moe.

    - Det vil selvfølgelig være en ren norsk og ren russisk beslutning om man ønsker å åpne for leting i disse områdene. Det kan godt tenkes at det i forhandlingene også ligger intensjoner om samarbeide. Vi vet at det har vært snakket om samarbeide tidligere. Nå kan dette skje, sier Moe til NTB.


    Russiske seismiske målinger på 80-tallet viste lovende petroleumsstrukturer i området. Generelt sier geologene at strukturene er mer lovende jo lenger øst man kommer i Barentshavet. Arild Moe advarer likevel mot å tro at en avklart grenselinje raskt vil føre til konkrete resultater.

    - Selv om man utlyser lisenser i morgen, vil det ta noen år før bildet blir så klart at man kan tenke noe industrielt. Usikkerhetene som rammer den planlagte Stockman-utbyggingen vil også gjelde for dette området. Men det kan tenkes at kostnadsproblemene som hefter ved Stockman kan bli mindre dersom det finnes gassfelt i det tidligere omstridte området. En del geologer tror på det, sier Moe.

    - Godt håndverk

    - Det er veldig godt håndverk av regjeringen å ha fått til denne avtalene, sier Ine Marie Eriksen (H).

    Stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) sa seg også godt fornøyd med at avtalen er på plass.

    I denne artikkelen

    Sted: