Gro Harlem Brundtland roser Jens og Jonas for den nye grenseavtalen. Kåre Willoch er også positiv.

Tips oss 2400
FORNØYD: Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener avtalen er en lettelse for Norge. Foto: Agnete Brun/ Dagbladet. 

FOTO: AGNETE BRUN/Dagbladet

FORNØYD: Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener avtalen er en lettelse for Norge. Foto: Agnete Brun/ Dagbladet. FOTO: AGNETE BRUN/Dagbladet

(Dagbladet): Eksrivalene Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch måtte begge leve sine politiske liv med uklarhet om grensene i nord. I dag er begge fornøyd med at saken har fått en avklaring.

- For statsministeren, utenriksministeren og våre forhandlere betyr dette mange fjær i hatten, sier Gro Harlem Brundtland til Dagbladet.


- Historisk


- Dette er en stor dag, og en nyhet som vil gå inn i historien! Systematisk tålmodig og langsiktig, men også engasjert innsats gjennom en lang rekke år, ligger bak gjennombruddet. Jeg gratulerer begge parter, og vår statsminister og utenriksminister med fremragende innsats og viktige resultater for landet, folket og folkeretten, sier Gro gjennom sin kommunikasjonsrådgiver Jon Mørland.

Gro Harlem Brundtland jobbet med problemstillingen da hun var statsminister på 80- og 90-tallet.

- Vi har stått fast på den avgjørende betydningen av en klar delelinje som en betingelse for et langt mer omfattende samarbeid i nord. Både i mine samtaler med statsministeren Rysjkov, presidentene Gorbatsjov og Jeltsin stod dette dette helt sentralt for 15 — 20 år siden. Nye russiske ledere og en ny politikergenerasjon på begge sider kan svære stolte av et flott resultat for begge sine land, sier hun.

Kåre Willoch (H) er også positiv, men ikke like overstrømmende.

- Jeg synes dette er veldig bra. Jeg tror ikke man hadde noen rimelig mulighet for å komme lenger enn dette, sier han.


- Ikke på midten


Willoch peker på at den nye grensa ikke ligger på midtlinja mellom Norge og Russland, den ligger noe over på norsk side. Men med tanke på historien som ligger bak, mener Willoch at Norge må være fornøyd.

På 70-tallet, da Willoch var aktiv, ble den omstridte «Gråsonen» plassert nesten i sin helhet på det som Norge mente at etter folkeretten skulle være norsk. «Gråsone»-avtalen ble fremforhandlet av daværende havrettsminister Jens Evensen og hans statssekretær Arne Treholt. Mange mente at Evensen og Treholt ga for mye til daværende Sovjetunionen, og at det hang sammen med en pro-sovjetisk holdning. Seinere ble Treholt avslørt som sovjetisk spion og dømt for landssvik. Avtalen vakte forferdelse i Storting og  regjering. Evensen forsvarte seg med at avtalen bare var midlertidig. Men den varte altså i 40 år, helt til i dag.

- Man trodde det ville ta for lang tid å bli enig — og det gjorde det også, sier Kåre Willoch.

- Hvorfor har man ikke fått det til før?

- Det at Russland ikke har hatt motiv for å få til en avtale, er ett aspekt. Situasjonen var ikke så problematisk for Russland at det hastet. Nå vil de ha orden i dette, fordi ethvert internasjonalt problem også er et problem for dem.


- En lettelse


Kåre Willoch mener avtalen er en lettelse for Norge.

- Et uavklart grensespørsmål er alltid en mulig kilde til konflikt. Dette fjerner et problem i forhold til vår store nabo i øst. Det blir lettere å administrere fiskrettigheter og andre ressurser der oppe. Kontroll med virksomhet blir alltid komplisert når to land skal stå for det.

«Gråsone»-avtalen ble fornyet hvert år, og gikk ut på at hvert av landene skal føre oppsyn og kontroll med sitt eget lands fiskefartøyer i det aktuelle området. Begge land kunne utøve oppsynet med andre lands fartøyer. På grunn av de usikre forvaltningsforholdene er det ikke igangsatt leteboring eller utvinning av olje og gass i «Gråsonen»
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør