Medvedev og Stoltenberg møter pressen etter møter i formiddag.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FIKK OMVISNING: Dimitrij Medvedev besøker Norge og Jens Stoltenberg. Her er han på vei inn til møte hos Statsministeren. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
Delelinjen:
Norge og Russland var i over 40 år uenige om hvor grensen for den økonomiske sonen i Barentshavet skulle trekkes.
Det omstridte området det nå er inngått avtale om utgjør 12 prosent av Barentshavet.
De 176.000 kvadratkilometerne dekker et areal som tilsvarer Danmark, Sveits, Belgia og Nederland til sammen.
Her er en kronologi over viktige begivenheter i de lange delelinjeforhandlingene.
* 1957: Norge og Sovjetunionen avklarer grensen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord.
* 1970: De første delelinjeforhandlingene innledes. Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer: Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.
* 1975: Enighet om et moratorium som forbyr leting og utvinning av olje og gass i det omstridte området. Russerne vil sener oppheve moratoriet og kartlegge ressursene før grenselinjen dras. Avvises av Norge.
* 1976: Norge ber om forhandlinger om midlertidige ordninger for fisket i Barentshavet.
* 1977: Norge utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
* 1978: 1. januar: Gråsoneavtalen trer i kraft. Den regulerer fisket i et 60.000 kvadratkilometer stort område. Avtalen har senere blitt fornyet hvert eneste år.
* 1982: FNs Havrettskonvensjon blir forhandlet fram. I «havets grunnlov» slås det fast at kyststatene har rett til å opprette territorialfarvann på 12 nautiske mil, og en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.
* 1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
* 1986: Norge ratifiserer FNs Havrettskonvensjon.
* 1988: Gro Harlem Brundtland og den russiske statsminister Nikolaj Rysjkov enes om at det skal trekkes en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Rysjkov uttaler at delelinjeproblemet ville være løst dersom Norge og Russland ble enige om felles utnyttelse av ressursene.
* 1991: Sovjetunionen oppløses. Forhandlingene smuldrer hen.
* 1995: Under sitt besøk i Oslo knytter Boris Jeltsin spørsmålet om et petroleumssamarbeid opp mot delelinjeforhandlingene.
* 1997: Russland tiltrer FNs Havrettskonvensjon.
* 2002: 12. november: Kjell Magne Bondevik og Vladimir Putin enes i Moskva om en felleserklæring der de vil styrke fiskerisamarbeidet, og arbeide for petroleumssamarbeid i området som skal avgrenses i Barentshavet.
* 2005: 20. juni: I et møte i Moskva med Bondevik erklærer president Vladimir Putin at «Russland og Norge står foran et strategisk partnerskap på petroleumsområdet»
* 2005: 5. desember: Forhandlingene tas opp igjen.
* 2007: 8. juni: Statsministrene Jens Stoltenberg og Mikhail Fradkov offentliggjør enighet om delelinje på 70 kilometer i de ytre delene av Varangerfjorden.
* 2007: 26. oktober: StatoilHydro får 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut det enorme Stockman-feltet på russisk sektor. Franske Total er den andre utenlandske Gazprom-partneren.
* 2009: 27. april: Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev offentliggjør et kompromiss om delelinjen i Barentshavet under Medvedevs statsbesøk til Norge.
(NTB)
Det omstridte området det nå er inngått avtale om utgjør 12 prosent av Barentshavet.
De 176.000 kvadratkilometerne dekker et areal som tilsvarer Danmark, Sveits, Belgia og Nederland til sammen.
Her er en kronologi over viktige begivenheter i de lange delelinjeforhandlingene.
* 1957: Norge og Sovjetunionen avklarer grensen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord.
* 1970: De første delelinjeforhandlingene innledes. Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer: Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.
* 1975: Enighet om et moratorium som forbyr leting og utvinning av olje og gass i det omstridte området. Russerne vil sener oppheve moratoriet og kartlegge ressursene før grenselinjen dras. Avvises av Norge.
* 1976: Norge ber om forhandlinger om midlertidige ordninger for fisket i Barentshavet.
* 1977: Norge utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
* 1978: 1. januar: Gråsoneavtalen trer i kraft. Den regulerer fisket i et 60.000 kvadratkilometer stort område. Avtalen har senere blitt fornyet hvert eneste år.
* 1982: FNs Havrettskonvensjon blir forhandlet fram. I «havets grunnlov» slås det fast at kyststatene har rett til å opprette territorialfarvann på 12 nautiske mil, og en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.
* 1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
* 1986: Norge ratifiserer FNs Havrettskonvensjon.
* 1988: Gro Harlem Brundtland og den russiske statsminister Nikolaj Rysjkov enes om at det skal trekkes en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Rysjkov uttaler at delelinjeproblemet ville være løst dersom Norge og Russland ble enige om felles utnyttelse av ressursene.
* 1991: Sovjetunionen oppløses. Forhandlingene smuldrer hen.
* 1995: Under sitt besøk i Oslo knytter Boris Jeltsin spørsmålet om et petroleumssamarbeid opp mot delelinjeforhandlingene.
* 1997: Russland tiltrer FNs Havrettskonvensjon.
* 2002: 12. november: Kjell Magne Bondevik og Vladimir Putin enes i Moskva om en felleserklæring der de vil styrke fiskerisamarbeidet, og arbeide for petroleumssamarbeid i området som skal avgrenses i Barentshavet.
* 2005: 20. juni: I et møte i Moskva med Bondevik erklærer president Vladimir Putin at «Russland og Norge står foran et strategisk partnerskap på petroleumsområdet»
* 2005: 5. desember: Forhandlingene tas opp igjen.
* 2007: 8. juni: Statsministrene Jens Stoltenberg og Mikhail Fradkov offentliggjør enighet om delelinje på 70 kilometer i de ytre delene av Varangerfjorden.
* 2007: 26. oktober: StatoilHydro får 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut det enorme Stockman-feltet på russisk sektor. Franske Total er den andre utenlandske Gazprom-partneren.
* 2009: 27. april: Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev offentliggjør et kompromiss om delelinjen i Barentshavet under Medvedevs statsbesøk til Norge.
(NTB)
(Dagbladet): Etter 40 år med stridigheter, er Norge og Russland enige om hvor grensa skal gå i nordøst.
- Sammen har vi slått fast at det er enighet om en grenselinje i Barentshavet og Polhavet. Dette er et viktig spørsmål , et spørsmål vi har forhandlet om i 40 år. Vi er enige om alle elementene i en helhetlig løsning og legger opp til samarbeid om petroleumsforekomster og fiskeriressurser. Enigheten følger folkeretten, sier Stoltenberg.
- Hvor stort er dette for deg og din tid som statsminister?
- Hehe. Dette er veldig veldig stort for Norge og for Russland, sier en tydelig stolt Jens Stoltenberg til Dagbladet.
- Dette er en historisk dag, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre, på vei inn for å undertegne avtalen med Russland.
Russlands president Dmitrij Medvedev var også svært fornøyd med å komme i land med avtalen.
Avtalen er inngått med havretten og folkeretten i bunn. Den innebærer ikke bare at grensa mellom Norge og Russland er fastsatt, men også at Norges kontinentalsokkel nordover er tydelig definert.
- Tidligere var det snakk om delelinja i Barentshavet, nå snakker vi om delelinja i Barentshavet og Polhavet. Vi er enige om avgrensing av kontinentalsokkelen mellom Norge og Russland, og nordover mot Nordpolen. Vi har brukt havretten og folkeretten til å bli enige om dette. Nå kan vi også håndtere spørsmål om trygg skipsfart og oljevernberedskap, bærekraftig forvaltning av ressurser. Det vi har underskrevet nå er et viktig bidrag til samarbeid i arktiske områder, sier Jens Stoltenberg.
Stoltenberg og Medvedev overrasket alle da de kom med den store nyheten på pressekonferansen i Regjeringskvartalet. på spørsmål om hvordan de har klart å holde nyheten hemmelig, svarte Stoltenberg:
- Det går bra når få snakker sammen.
På pressekonferansen kunne Stoltenberg også fortelle at det er enighet om å sluttføre et arbeid med visumfri grensepassering.
Flere mindre avtaler skal underskrives, deriblant en avtale om satsing på fornybar energi. Temaene for dagens samtaler var mange, blant annet næringslivssamarbeid, olje og gass og menneskerettigheter.
- Jeg vil berømme presidenten for hans klare uttalelser for rettsikkerhet. Jeg har gitt uttrykk for bekymring, sier Stoltenberg.
Stoltenberg skrøt også av den felles fiskeriforvaltningen i nord.
- Ikke noe annet sted i verden har to land klart å forvalte en fiskeristamme enn det vi har, Norge og Russland, sier statsministeren.
Også atomsikkerhet var et hovedtema under de politiske samtalene i dag. I felleserklæringen som skal undertegnes i dag, skal det nedfelles prinsipper for internasjonal sikkerhet, nedrustning og ikke-spredning. Norge har støttet russisk nedrustning med halvannen milliard i årenes løp, og vil fortsette med det. Samtidig har Norge uttrykt bekymring for aktivitetene som fortsatt truer sikkerheten.
- Sammen har vi slått fast at det er enighet om en grenselinje i Barentshavet og Polhavet. Dette er et viktig spørsmål , et spørsmål vi har forhandlet om i 40 år. Vi er enige om alle elementene i en helhetlig løsning og legger opp til samarbeid om petroleumsforekomster og fiskeriressurser. Enigheten følger folkeretten, sier Stoltenberg.
- Hvor stort er dette for deg og din tid som statsminister?
- Hehe. Dette er veldig veldig stort for Norge og for Russland, sier en tydelig stolt Jens Stoltenberg til Dagbladet.
- Dette er en historisk dag, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre, på vei inn for å undertegne avtalen med Russland.
- Jeg understreker at dette er et veldig viktig aspekt i det norsk-russiske samarbeidet. Vi skal ikke dytte hverandre, men fordele områdene på en riktig måte, sier Medvedev.
Tidligere har grenseområdet vært en stor gråsone. Det er nå delt i to tilnærmet like store deler. Farvannene kan inneholde store ressurser både når det gjelder fiskeri og olje.
På spørsmål om hva som er motivet for å bli enige, sa Medvedev til pressen at det handler om vennskap og naboskap.
- Vi er naboer og vi vil gjerne ha vennskap og samarbeide. Når det er noe som ikke er løst, er det alltid til hinder, selv om vi har alltid har hatt et godt forhold til Norge. Jeg er glad for denne avtalen. Jo lenger situasjonen hadde vart, jo større ville spenningene ha vært,sa Medvedev.
Han håper den nye enigheten kan resultere i mange gode samarbeid.
- Det gjelder for energi, fiskeri og andre områder. Utvikling av oljeforekomster kan være en "joint venture", et veldig praktisk resultat, sa han.
Avtalen er inngått med havretten og folkeretten i bunn. Den innebærer ikke bare at grensa mellom Norge og Russland er fastsatt, men også at Norges kontinentalsokkel nordover er tydelig definert.
- Tidligere var det snakk om delelinja i Barentshavet, nå snakker vi om delelinja i Barentshavet og Polhavet. Vi er enige om avgrensing av kontinentalsokkelen mellom Norge og Russland, og nordover mot Nordpolen. Vi har brukt havretten og folkeretten til å bli enige om dette. Nå kan vi også håndtere spørsmål om trygg skipsfart og oljevernberedskap, bærekraftig forvaltning av ressurser. Det vi har underskrevet nå er et viktig bidrag til samarbeid i arktiske områder, sier Jens Stoltenberg.
Stoltenberg og Medvedev overrasket alle da de kom med den store nyheten på pressekonferansen i Regjeringskvartalet. på spørsmål om hvordan de har klart å holde nyheten hemmelig, svarte Stoltenberg:
- Det går bra når få snakker sammen.
På pressekonferansen kunne Stoltenberg også fortelle at det er enighet om å sluttføre et arbeid med visumfri grensepassering.
Flere mindre avtaler skal underskrives, deriblant en avtale om satsing på fornybar energi. Temaene for dagens samtaler var mange, blant annet næringslivssamarbeid, olje og gass og menneskerettigheter.
- Jeg vil berømme presidenten for hans klare uttalelser for rettsikkerhet. Jeg har gitt uttrykk for bekymring, sier Stoltenberg.
Stoltenberg skrøt også av den felles fiskeriforvaltningen i nord.
- Ikke noe annet sted i verden har to land klart å forvalte en fiskeristamme enn det vi har, Norge og Russland, sier statsministeren.
Også atomsikkerhet var et hovedtema under de politiske samtalene i dag. I felleserklæringen som skal undertegnes i dag, skal det nedfelles prinsipper for internasjonal sikkerhet, nedrustning og ikke-spredning. Norge har støttet russisk nedrustning med halvannen milliard i årenes løp, og vil fortsette med det. Samtidig har Norge uttrykt bekymring for aktivitetene som fortsatt truer sikkerheten.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen