(Dagbladet): Tobarnsmora Anne May Eknes (33) fra Krogstadelva fikk vaksine mot meningokokk B som 15-årig ungdomsskoleelev 25. november 1991.

Til høsten er saken hennes den første av to pilotrettssaker i Oslo tingrett som skal avgjøre skjebnen til de mange ME-syke som var blant 180 000 ungdomsskoleelever som fikk vaksine mot hjernehinnebetennelse i åra 1988 til 1991 og som nå fremmer erstatningskrav.

- Noen få timer etter vaksina var jeg sengeliggende med sterk hodepine og feber. Jeg klarte ikke å bevege armen jeg hadde fått sprøyta i, forteller Eknes.

Trenger hjelp

Den dag i dag klarer hun ikke å føre et sosialt liv, langt mindre å være i jobb. Hadde det ikke vært for svært hjelpsomme foreldre, vet ikke Anne May Eknes og samboer Ingar Fjeldheim hvordan de skulle ha mestret hverdagen med to små barn. Samboeren har aldri opplevd en frisk kjæreste. De ble sammen ti dager etter at hun fikk vaksina for snart 19 år siden.

- Det er vondt å være fullstendig avhengig av samboer og foreldre, sier 33-åringen.

Da hun ble syk etter vaksina, kontaktet mora hennes både legevakt og helsesøster, men fikk beskjed om at dette kunne være normalt og at hun bare skulle holde seg i ro noen dager.

Verken helsesøster eller legevakt skrev ned at hun hadde tatt kontakt med bivirkninger etter vaksina. Hadde det ikke vært for at mora hennes tok vare på den gamle meldingsboka fra ungdomsskolen, hadde Eknes vært i samme situasjon som de aller fleste av dem som har reist erstatningskrav etter vaksina mot hjernehinnebetennelse og ME-sykdom.

De kan ikke dokumentere at de hadde sykdomsplager i løpet av de åtte første ukene etter sprøyta, et krav som Verdens helseorganisasjon har gjort gjeldende for å kunne konkludere med årsakssammenheng mellom vaksinasjon og senskader.

I meldingsboka til læreren skrev mora at Anne May hadde vært hjemme fordi hun ble syk etter vaksina.

- Psykisk, sa legen

- Legen min mente det var psykisk. Han sa det ikke gikk an å bli syk av vaksina. Jeg har hele tida nektet for at jeg har psykiske problemer. Jeg er rett og slett ekstremt trøtt og sliten og orker ingen ting. Spesielt vondt er det å ikke kunne være med på ting med ungene, sier hun.

- Folk har blitt mistrodd og puffet inn i psykiatrien. Det er et kjennetegn i mange av disse sakene, og er en stor tilleggsbelastning, sier advokat Edmund Asbøll som representerer Eknes og en lang rekke andre vaksineofre.

Eknes kjempet i årevis, uten å bli trodd. Hun ble sendt til psykologer og psykiatere, på daghospital og gikk i individuell terapi og gruppeterapi. Til hun i 2006 gjennom nyhetene fikk høre om ME-syke vaksineofre etter meningokokk B-vaksineforsøket.

Hun kontaktet Folkehelseinstituttet og fikk bekreftet at hun hadde fått den omstridte vaksina. Og endelig, i 2007, fikk hun bekreftet at årsaken til helseplagene ikke var psykisk. Både ME-klinikken og professor Harald Nyland på nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus kom fram til at hun har den godkjente diagnosen myalgisk encefalopati, ME.

- Lettelse

- Det var en lettelse da jeg endelig fikk diagnosen. Jeg ble feilbehandlet gjennom mange år. Før vaksina var jeg høyt og lavt hele tida, gikk på ski og spilte håndball. Så tok det brått slutt, sier Eknes.

Staten har, som i alle så nær som én av 329 slike vaksinesaker, bestridt at ME-sykdommen hennes er utløst av meningokokk B-vaksina.