BOK: Politietterforskeren Halvor Heming, som første gang dukket opp i romanen «Straff» i fjor, er tilbake i en handlingsmettet historie som mest av alt dreier segom narkotika, men også om en fars kjærlighet til sin sønn. Baug har fulgt opp debuten på en ganske overbevisende måte.

Skjelettfunn

Baugs styrke som spenningsforfatter er todelt: Han fletter sammen to-tre historier, og han skaper stort sett troverdige personer. (Unntaket skal jeg komme tilbake til).

Handlingen veksler mellom Oslo og Vega, og Halvor Heming og familien ferierer i Vega på Helgelandskysten. Et mystisk skjelettfunn på en fraflyttet øy er det mest dramatiske på kriminalfronten der ute, men lensmann Kåre Olsen har ikke gitt opp å finne ut hva som har foregått.

Det skjer langt alvorligere kriminalitet i hovedstaden: Pur heroin tar livet av sprøytenarkomane som er vant med mer utblandet stoff, og politiet leter forgjeves etter den som står bak. Samtidig blir etterforskeren Kristine Holm overfalt av to-tre ukjente menn, og etterlatt mer død enn levende på gata.

Dagboksnotater

Den mest interessante delen av boka er formet som dagboksnotater, om en far som iverksetter en drastisk plan for å gjøre sønnen sin stoffri. Det er et annerledes grep som passer godt inn i helheten, men boka taper seg et par hakk når en av de mest sentrale skurkerollene bare blir en stor klisjé. Likevel er det mest positive ting å si om «Paradis tapt», og Halvor Heming er fortsatt en befriende normal krimhelt.


Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 31. august 2009.