- Jeg er her hele tiden. Bare denne uka har jeg vært her oppe fire ganger. Hva kan være bedre enn dette? sier Kristin Bulman (39).

Hun slapper av på «soldekket» i den nye High Line Park på den uvanlig varme oktoberdagen i New York. Bulman, som bor i West Village bare noen kvartaler unna, er imponert over hva de har gjort med de gamle togskinnene.

- Landskapsarkitekturen her er gjort helt nydelig. Det er noe rått over det, og jeg liker at det ikke er for pent og manikyrert, sier hun og legger seg bedre til rette med avisen med utsikt mot Hudson River.

- Jeg har planer om å oppholde meg her så mye jeg kan før det blir for kaldt.

Jernbanelinjen High Line ble i 1930-årene bygget nesten ti meter over bakken, for å frakte gods mellom bydelene vest på Manhattan. Fra 1980 gikk det ikke lenger godstog på linjen, og ugress og trær dekket til jernbaneskinnene. Da den historiske toglinjen i 1999 holdt på å bli revet, ble det dannet en gruppe kalt Friends of the High Line - som senere skulle samarbeide med byens myndigheter om å gjøre toglinjen om til en offentlig park. Og ti år etter, i juni i år, åpnet New Yorks nye stolthet og turistattraksjon: En park som bringer «promenaden» tilbake til den urbane parkopplevelsen, sier High Line-arkitekt Lisa Switkin i New York-selskapet James Corner Field Operations.

- Ideen var å ikke designe parken i hjel med intrikate elementer og inngrep, men beholde toglinjens karakter, og gjøre det til en liten reise midt i byen, sier Switkin.

- Visjonen var å beholde enkelheten, stillheten og det ville elementet, og dyrke noe nytt ut av noe gammelt.

High Lines historie som både en jernbane i drift og et forlatt landskap er reflektert i designet gjennom bruken av industrielle og robuste materialer som betong, stål og tre. Deler av toglinjen er restauraert og integrert i designen, og langs parken, som når den er helt ferdig skal strekke seg 2,3 kilometer fra Gansevoort Street i bydelen Meatpacking District til 34st Street i Chelsea, finner man 210 forskjellige plantesorter som er nøyaktig valgt ut for å bidra til et motstandsdyktig og selvgående landskap.

- Alle disse tingene er en ny tolkning av High Line som en bevegelseskorridor i byen - for mennesker og planter i stedet for tog, sier Switkin.

Ti meter over bakken føles det som om man en del av New York og som man har kommet seg unna byen på én gang. Det var også meningen.

- Vi ville ikke bare at det skulle føles som å «rømme fra byen», vi ville også bruke New York til inspirasjon og utveksling, sier Switkin.

- Til og med newyorkere som er lommekjent i omgivelsene sier at de kommer opp på High Line og ser byen sin på en ny og uventet måte.

Flere joggere passerer en gjeng japanske turister som knipser bilder av hverandre mens de spiser cupcakes. High Line-parken har blitt like populær blant lokale som blant turister, og er blitt et samlingssted for folk som vil skravle, male, sole seg, jogge og spise - og spionere på folks sengeaktiviteter i de gigantiske vinduene på nye Standard Hotel, skal vi tro Kristin Bulman, som «vet hvor de mest attraktive plassene på High Line er».

- Den største belønningen etter alt arbeidet med dette prosjektet er å se High Line-parken bli aktivert, likt og brukt. Hver gang jeg er der oppe blir jeg positivt overrasket over de ulike parkbrukerne. Jeg synes det representerer det aller beste med New York, sier arkitekten, som mener High Lines interaksjon med byen er det som gjør den mest unik.

- Parken har blitt et konsistent element gjennom et variert bylandskap, og miksen av bygningstyper og hvordan de møter High Line, i tillegg til den intime koreografien av gangveier, utsikt, Hudson River, gatene i nabolaget og ikoniske bymonumenter er en autentisk New York-opplevelse og del av hva som gjør parken så interessant, sier arkitekten, som nå jobber for norske Snøhetta.

Newyorkeren Adam Jeffrey nyter solen over Hudson River mens datteren Samantha på femten måneder leker med småstein.

- De har fått utrolig mye ut av den gamle toglinja, sier Jeffrey.

- Dette har rett og slett blitt vår nye, kule hage.