FILM: Seks år gamle Max og storebror er på besøk hos mormor på landet. Storebror blir sint på Max, som lar ham falle i vannet når han strekker seg etter noen froskeegg. Storebror, som skal fjerne mandlene, sier han ikke vil kunne snakke etter operasjonen hvis han ikke får spise froskeegg.

Dermed er vi i gang. Storebror drar på sykehuset med mamma og Max må finne froskeegg, men møter stadig hindringer på sin vei. Først må han lage pannekaker med mormor og hjelpe henne med å stelle skadde dyr som hun tar seg av: En hare, en padde, en fugl. Hyggelig nok.

Ut på jakt

Men under en visitt hos broren på sykehuset, havner Max på skråplanet. Han blir gående rundt i de nederlandske forstadsgater og treffer en jente ved navn Jesse. Hun har et sterkt utviklet sykepleier-gen og vil at Max skal være hennes foreldreløse pasient.  

Vi har altså en gutt som jakter og en jente som pleier, helt til Jesse finner ut at hun vil være med på jakta. Hun tar styringa, kan man si. Det blir sniking på bussen og det som verre ... nei, det blir ikke verre enn det. Regissør Simone van Dusseldorp har laget en ganske så trygg historie på 73 minutter og kunne nok gjort noen av episodene mer skumle, for eksempel når en bøling kuer kommer løpende etter de to eventyrerne. Virkeligheten er mye nifsere enn dette, det vet alle som har vært på samme side av gjerdet som Dagros. 

Idyllisk

De voksne i filmen er hektisk blide hvor gang de dukker opp, bortsett fra en snål bussjåfør som liker å spille luftgitar når han tror ingen ser ham. Med andre ord, filmen tilhører Max og Jesse. Vi ser alt gjennom deres øyne — og de norske stemmene. En landlig idyll, uten den helt store spenningen. Filmen vant publikumsprisen på Barnefilmfestivalen i Kristiansand i fjor.