(Dagbladet): Politiets og påtalemyndighetens innsats mot organisert kriminalitet har vesentlige svakheter, fastslår Riksrevisjonen i en ny rapport.

Riksrevisjonen har undersøkt politiets innsats mot organisert kriminalitet i årene 2005-2010.

— Det foreligger ikke en helhetlig og overordnet strategi for politiets innsats mot den organiserte kriminaliteten. Selv om det er få parametere som kan belyse innsatsen, er det flere indikatorer som gir et bilde av politiets prioritering, heter det i rapporten, ifølge NTB.

Uklar styring

Riksrevisjonen konstaterer også at politidistriktene opplever at styringsdokumenter som omhandler organisert kriminalitet har en uklar status. Styringsdokumentene har dessuten i liten grad forpliktet politidistriktene til å prioritere og innrette ressurser i tråd med føringene som er gitt, påpeker Riksrevisjonen, melder NTB.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det fra sentralt hold gjennom flere år er gitt føringer om at organisert kriminalitet skal prioriteres i politiet.

Nedprioriteres

Flere politidistrikter skal ha uttalt at de har en vanskelig jobb med å håndtere et omfattende sett med føringer, og at budskapet om hvordan den organiserte kriminaliteten skal bekjempes ikke er tydelig nok, skriver NTB.

Flere politidistrikt har uttalt at det derfor er enklere å prioritere andre oppgaver framfor organisert kriminalitet, ifølge rapporten.

Mindre «undercover»

Politimetoder som spaning, kommunikasjonskontroll (avlytting) og å gå «undercover» i miljøer er en viktig del av arbeidet mot organisert kriminalitet.

Oslo politidistrikt skal bistå Kripos og og politidistriktene med spaningsressurser og gjennomføring av slik oppdrag. Antallet anmodninger om slik bistand har økt i perioden 2003 til 2008, men andelen gjennomførte oppdrag har redusert fra 66 prosent til 47 prosent i samme periode.

Andelen gjennomførte «undercover»-oppdrag er redusert fra 92 prosent til 71 prosent i perioden 2005 til 2008. Bruk av kommunikasjonskontroll er redusert fra 288 saker i 2005 til 174 saker i 2008.

Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om utnyttelsen av tilgjengelige etterforskningsmetoder er tilfredsstillende.