STRIPPER JUPITER? Det rødbrune, gigantiske beltet som vanligvis pryder området rett sør for ekvator er plutselig blitt borte.

Avkledningsmanøveren ble oppdaget 9. mai av astronom og Jupiter-veteran Anthony Wesley, da Jupiter igjen ble synlig etter noen måneder skjult bak sola.

Planeten, den desidert største i solsystemet, karakteriseres av to mørke belter på hver sin side av ekvator: Den nordlige og sørlige.

Etter Jupiters forsvinningsnummer bak sola står bare førstnevnte igjen.

- FORANDINGER SKJEDDE allerede i fjor vinter, da det sørlige beltet begynte å falme, påpeker amatørastronom Bob King i et blogginnlegg.

Jupiters mørke belter, og de lysere sonene mellom dem, er hektiske og dramatiske steder. The Planetary Society opplyser at det sørlige beltet forsvinner for en stund omtrent hvert 15. år, men hvor lenge det blir borte i denne omgang er umulig å spå.

Sist det skjedde var på 70- og 90-tallet.

HVORFOR PLANETEN KASTER BELTET er uklart. Sannsynligvis er det blitt skjult av et lysere skylag, mener astronom Phil Plait.

- Beltene er værmønstre som strekker seg rundt planeten, litt som jetstrømmene på jorda. De lar seg påvirke av temperatur, kjemisk komposisjon og andre faktorer. Det er mulig at et belte kan synke i atmosfæren om det avkjøles, skriver Plait på badastronomy.com.

- Dermed velter skyer over og skjuler beltet. Det er der fortsatt, bare gjemt. Om temperaturen øker kan det flyte tilbake til overflaten som om ingenting hadde skjedd, legger Plait til.

DEN YTTERSTE DELEN AV ATMOSFÆREN er det vi kan se av hemmelighetsfulle Jupiter. Dette laget består trolig av frossen amoniakk. De røde, brune, og gulaktige fargene kan skyldes fosfor og svovel som kommer opp fra lagene under.

Interaksjonen mellom ulike atmosfærelag, beltene og sonene skaper noe av solsystemets villeste vær, med ekstreme vinder på over 600 km/t og lyn som er flere tusen ganger kraftigere enn på jorda.

Det best kjente eksemplet er Den store røde flekken, solsystemet største storm. Den antisykloniske værformasjonen, med plass til to jordkloder, har trolig herjet planeten i minst 340 år. Størrelsen har imidlertid avtatt den siste tida.

Også nedbøren skiller seg vesentlig fra høstbygene vi er vant til. Tidligere i år sa astronomer at det trolig regner helium fra tid til annen, skriver Space.com.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.