Slik drepte Levanger-mannen sine egne.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Artikkelforfatter Ola Flyum (50)
Den prisbelønte forfatteren av denne artikkelen, Ola Flyum, utgav i 2008 boka «Rinnans testamente» sammen med Stein Slettebak Wangen. Den ble skrevet i 1946 og er det nærmeste vi kommer Rinnans egen samlede beretning om sitt virke under krigen. Originalmanuset ble skrevet ned av motstandsmennene Odd og Kjell Sørli.
Artikkelen er basert på Flyums mangesidige arbeid med Rinnans historie.
Artikkelen er basert på Flyums mangesidige arbeid med Rinnans historie.
ANGIVER: Henry Oliver Rinnan fra Levanger var nazistenes fremste angiver i Norge. Han var ansvarlig for at 83 nordmenn ble drept, og for at tusen ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer.
Henry Oliver Rinnan (1915-1947)
• Tysk agent fra Levanger, Nord-Trøndelag.
• Ble provokatør, angiver og torturist mot norske motstandsfolk.
• Ledet en tysk spesialavdeling, Sonderabteilung Lola, en gruppe under den tyske sikkerhetstjenesten som fikk tilnavnet Rinnanbanden.
• Ansvarlig for at 83 nordmenn ble drept og cirka 1000 sendt til tyske fange- og konsentrasjonsleire.
• Ble etter krigen dømt som krigsforbryter. Rinnan selv ble dømt for 13 drap.
• Rinnan ble dømt til døden og henrettet 1. februar 1947.
• Ti av hans hjelpere fikk dødsdom, to av dem ble senere benådet.
• Ble provokatør, angiver og torturist mot norske motstandsfolk.
• Ledet en tysk spesialavdeling, Sonderabteilung Lola, en gruppe under den tyske sikkerhetstjenesten som fikk tilnavnet Rinnanbanden.
• Ansvarlig for at 83 nordmenn ble drept og cirka 1000 sendt til tyske fange- og konsentrasjonsleire.
• Ble etter krigen dømt som krigsforbryter. Rinnan selv ble dømt for 13 drap.
• Rinnan ble dømt til døden og henrettet 1. februar 1947.
• Ti av hans hjelpere fikk dødsdom, to av dem ble senere benådet.
RETTSSAKEN: Henry Rinnan føres inn til rettssaken, der torturisten og angiveren ble dømt for 13 drap. Han ble selv dømt til døden og henrettet.
DØMT TIL DØDEN: Bildet er fra fra rettssaken i 1946 der krigsforbryteren Henry Rinnan sitter på tiltalebenken, sammen med 29 av sine assistenter.
- JEG SKULLE LIKVIDERE RINNAN
Krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby (92) ble bedt om å ta livet av forræderen Henry Rinnan, men sa nei fordi han ikke var trønder. Les mer
KRIGSHELTEN: Gunnar Sønsteby er landets mest kjente motstandsmenn fra 2. verdenskrig. For sin innsats under krigen er han tre ganger tildelt Krigskorset med sverd og er dermed Norges høyest dekorerte borger. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen / Dagbladet
Gunnar «Kjakan» Sønsteby
• Gunnar Fridtjof Thurmann Sønsteby, født 11. januar 1918 på Rjukan.
• Kjent som motstandsmann under 2. verdenskrig under navn som Kjakan, Erling Fjeld og Nr. 24. Leder av «Oslogjengen,» med blant andre Max Manus.
• Sønsteby ledet og deltok i en rekke sabotasjeaksjoner i krigens løp.
• Først mot slutten av krigen fikk Gestapo kjennskap til hans virkelige navn.
• Kallenavnet «Kjakan» kommer fra dekknavnet Umulius Kjakabråten, som han kalte seg overfor Oslogjengen.
• I dag jobber han ved Hjemmefrontmuseet. Mye av sin tid holder han foredrag for skolebarn.
• Han er Norges høyest dekorerte borger, den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd.
• Kjent som motstandsmann under 2. verdenskrig under navn som Kjakan, Erling Fjeld og Nr. 24. Leder av «Oslogjengen,» med blant andre Max Manus.
• Sønsteby ledet og deltok i en rekke sabotasjeaksjoner i krigens løp.
• Først mot slutten av krigen fikk Gestapo kjennskap til hans virkelige navn.
• Kallenavnet «Kjakan» kommer fra dekknavnet Umulius Kjakabråten, som han kalte seg overfor Oslogjengen.
• I dag jobber han ved Hjemmefrontmuseet. Mye av sin tid holder han foredrag for skolebarn.
• Han er Norges høyest dekorerte borger, den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd.
(Dagbladet): Den tidligere Rinnan-agenten Per Sigurd Wiik fra Trondheim kjempet mot to fiender under den andre verdenskrig; norske motstandsmenn og sin egen sjef, torturisten og etterretningsmannen Henry Oliver Rinnan.
Rinnan var leder for spesialavdelingen Lola i den tyske sikkerhetstjenesten Gestapo i Trondheim.
- Henry Rinnan var ei kynisk rotte og en sjofelist av dimensjoner. Men han var en genial etterretningsmann og så med en gang om du løy, sier han.
Etter krigen ble Wiik dømt til døden. Dommen ble omgjort til livstid. Dermed klarte han kunststykket å overleve både Rinnan og eksekusjonspelotongen.
- På Akershus festning betraktet folk oss som ville dyr. Da først skjønte jeg hvilket monster vi hadde skapt, sier han.
Store deler av motstandsbevegelsen trodde Rinnan var en kongetro motstandsleder. Mange fikk først etter krigen vite hvordan Rinnan hadde lurt dem til å tro at de hjalp de allierte mens de egentlig hjalp tyskerne.
Rinnan hadde et godt dametekke og flere av bandens kvinner ble brukt i såkalte honningfeller — putepratende fristerinner som fikk motstandsmenn til å avsløre militære hemmeligheter.
Han ble mer og mer lik en militsleder — en tyskfinansiert mafiaboss med rett til å torturere og drepe.
Banden hadde over 60 agenter på Gestapos lønningsliste, og var underlagt et beinhardt regime. For Henry Rinnan drepte ikke bare sine
motstandere, men også flere av sine egne menn.
«Lovbrudd» ble i verste fall straffet med døden.
Rinnan fikk en av sin mest trofaste bødler drept, da denne likviderte en kvinne, for så å ha sex med liket.
Andre av Rinnan-bandens medlemmer ble drept fordi bandesjefen var sjalu, eller at agenten var løsmunnet, drikkfeldig eller prøvde å
flykte til Sverige.
Her følger en av de mest rystende fortellingene, sitert fra en upublisert del av Rinnans egen beretning om sitt liv som bandesjef.
Bjørn Bjørnebo var sosialt anlagt begersvinger og en ivrig angiver. Han kom tidlig på kant med Rinnan. Ikke minst fordi han forlovet
seg med Rinnans tidligere kjæreste og kvinnelige agent, Marie Arentz.
mot slutten av krigen.
Like før den tyske kapitulasjonen forsøkte paret å flykte til Sverige, men fluktplanene ble avslørt. Det var Rinnan selv som arresterte
dem og så dømte han dem til døden.
Marie ble bedøvd med kloroform og deretter hengt. Rinnan oppsøkte så Bjørn Bjørnebo.
- Spar meg, jeg skal gjøre hva som helst, men ta ikke livet av meg, sier Bjørnebo.
Rinnan gir ham en sviende ørefik:
- Du får ta det som kommer som en mann. Hadde du ikke vært så feig som du er, hadde du heller ikke sittet her i dag.
Bjørnebo faller på kne og ber Fadervår.
- Jeg er klar, skal jeg henges eller skytes?
Rinnan ler:
- Egentlig skulle du ha vært både skutt og hengt, men jeg tenker du er ikke mer seiglivet enn at det greier seg med en av delene.
Bjørneboe ber om å få se Marie og dø på samme måte. Dette gir Rinnan tillatelse til.
- Det er du som har drept henne! Du er djevelen selv og ikke noe menneske!
Bjørn Bjørnebo er nå blitt helt desperat, og kjemper som en løve for å komme seg løs ifra dødens sikre favntak. De tre menn kjemper som besatt for å klare å holde ham. Det lykkes dem ikke å få han kloroformert.
Rinnan står en stund og betrakter det som foregår, så trekker han pistolen. I neste øyeblikk braker et skudd. Bjørnebo synker livløs sammen på gulvet.
- Jeg gir meg faen i hvilken måte dere bruker, men ned i kassene skal de, om dere så blir nødt til å ta en øks og hogge beina av.
Dermed sender han mennene ned i kjelleren med beskjed om at han ikke vil bli forstyrret mer før oppdraget er utført. De tre utfører ordre og parterer likene, som seinere blir dumpet i sjøen.
• GUNNAR SØSTEBY: - Jeg skulle likvidere Rinnan
Rinnan var leder for spesialavdelingen Lola i den tyske sikkerhetstjenesten Gestapo i Trondheim.
- Henry Rinnan var ei kynisk rotte og en sjofelist av dimensjoner. Men han var en genial etterretningsmann og så med en gang om du løy, sier han.
Etter krigen ble Wiik dømt til døden. Dommen ble omgjort til livstid. Dermed klarte han kunststykket å overleve både Rinnan og eksekusjonspelotongen.
- På Akershus festning betraktet folk oss som ville dyr. Da først skjønte jeg hvilket monster vi hadde skapt, sier han.
Erotisk dekknavn
Rinnan fikk dekknavnet «Lola». Hans tyske læremestre ga Rinnan opplæring i sikkerhetspolitiets provokasjonsmetoder. I praksis handlet det om å infiltrere og kartlegge motstandsgrupper, vinne deres tillit og deretter utnytte denne mot dem selv.Store deler av motstandsbevegelsen trodde Rinnan var en kongetro motstandsleder. Mange fikk først etter krigen vite hvordan Rinnan hadde lurt dem til å tro at de hjalp de allierte mens de egentlig hjalp tyskerne.
Rinnan lov
Selv kommunister i Oslo lot seg lure. En gang ba de ham til og med om hjelp til å drepe seg selv.Rinnan hadde et godt dametekke og flere av bandens kvinner ble brukt i såkalte honningfeller — putepratende fristerinner som fikk motstandsmenn til å avsløre militære hemmeligheter.
Han ble mer og mer lik en militsleder — en tyskfinansiert mafiaboss med rett til å torturere og drepe.
Banden hadde over 60 agenter på Gestapos lønningsliste, og var underlagt et beinhardt regime. For Henry Rinnan drepte ikke bare sine
motstandere, men også flere av sine egne menn.
Sex med lik
Selv tyske Gestapo-offiserer var redd ham. Rinnan laget en arbeidskontrakt kalt lex Rinnan — Rinnans lov.«Lovbrudd» ble i verste fall straffet med døden.
Rinnan fikk en av sin mest trofaste bødler drept, da denne likviderte en kvinne, for så å ha sex med liket.
Andre av Rinnan-bandens medlemmer ble drept fordi bandesjefen var sjalu, eller at agenten var løsmunnet, drikkfeldig eller prøvde å
flykte til Sverige.
Her følger en av de mest rystende fortellingene, sitert fra en upublisert del av Rinnans egen beretning om sitt liv som bandesjef.
Bjørn Bjørnebo var sosialt anlagt begersvinger og en ivrig angiver. Han kom tidlig på kant med Rinnan. Ikke minst fordi han forlovet
seg med Rinnans tidligere kjæreste og kvinnelige agent, Marie Arentz.
Partert av sjalu Rinnan
I 1943 fikk Marie hjelp av Gestapo til å komme seg ut av banden, og dro til Tyskland. Hennes ulykke ble at hun returnerte til Trondheimmot slutten av krigen.
Like før den tyske kapitulasjonen forsøkte paret å flykte til Sverige, men fluktplanene ble avslørt. Det var Rinnan selv som arresterte
dem og så dømte han dem til døden.
Marie ble bedøvd med kloroform og deretter hengt. Rinnan oppsøkte så Bjørn Bjørnebo.
- Spar meg, jeg skal gjøre hva som helst, men ta ikke livet av meg, sier Bjørnebo.
Rinnan gir ham en sviende ørefik:
- Du får ta det som kommer som en mann. Hadde du ikke vært så feig som du er, hadde du heller ikke sittet her i dag.
Bjørnebo faller på kne og ber Fadervår.
Skutt og hengt
Fire menn står tause rundt ham. De betrakter alle mannen foran seg med foraktelige blikk. Etter å ha bedt sin bønn reiser Bjørnebo seg. Han er nå ganske rolig og sier:- Jeg er klar, skal jeg henges eller skytes?
Rinnan ler:
- Egentlig skulle du ha vært både skutt og hengt, men jeg tenker du er ikke mer seiglivet enn at det greier seg med en av delene.
Bjørneboe ber om å få se Marie og dø på samme måte. Dette gir Rinnan tillatelse til.
- Du er djevelen
Med vaklende skritt går Bjørnebo bort til Marie. Han trekker teppet fra hennes ansikt. Men ved synet av det blågule ansiktet, raver han bakover med et skrik. Han snur seg rundt til Rinnan og peker på ham med en anklagende finger:- Det er du som har drept henne! Du er djevelen selv og ikke noe menneske!
Bjørn Bjørnebo er nå blitt helt desperat, og kjemper som en løve for å komme seg løs ifra dødens sikre favntak. De tre menn kjemper som besatt for å klare å holde ham. Det lykkes dem ikke å få han kloroformert.
Rinnan står en stund og betrakter det som foregår, så trekker han pistolen. I neste øyeblikk braker et skudd. Bjørnebo synker livløs sammen på gulvet.
Bruk ei øks
Da Rinnans neste dag sliter med å få plassert de to likene i kasser, blir han forbannet:- Jeg gir meg faen i hvilken måte dere bruker, men ned i kassene skal de, om dere så blir nødt til å ta en øks og hogge beina av.
Dermed sender han mennene ned i kjelleren med beskjed om at han ikke vil bli forstyrret mer før oppdraget er utført. De tre utfører ordre og parterer likene, som seinere blir dumpet i sjøen.
• GUNNAR SØSTEBY: - Jeg skulle likvidere Rinnan
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen