SUKKERAVGIFT: Samtidig som sukkeret har ligget som en glasur over vår feiring av nasjonaldagen, diskuterer myndighetene høyere avgifter for å få ned sukkerforbruket. Sukker bidrar nemlig kun med energi som vi allerede får mer enn nok av og som derfor gjør oss fete og syke. Det er imidlertid ingen tilfeldighet at sukkeret er en viktig del av vårt søte liv. Søtsmaken trigger nemlig utskillelse av dopamin i hjernen og gir oss lykkefølelse. I likhet med alkohol er derfor sukker et helseskadelig nytelsesmiddel der myndighetene snarest bør gjennomføre effektive konsumbegrensende tiltak.

EVOLUSJONÆRT HAR lykkefølelsen ved sukkerinntak vært en viktig motivasjon til å samle inn og spise de næringsrike og søte fruktene som var en så viktig del av dietten til våre hårkledte forfedre. Med den industrielle produksjonen av rent hvitt sukker fra 1700-tallet — inntil da var sukker regnet som så eksklusivt at det gikk under betegnelsen «det hvite gullet» — fikk imidlertid naturlig søte matvarer en mektig konkurrent. Ikke bare er sukker mer anvendelig og lettere å omsette, det er også en av de billigste råvarene utenom korn det er å få tak i. Mens det gjennomsnittlige årlige sukkerforbruket var 5 kilo per person i 1888, er det derfor hele 33 kg i dag.

Som et tiltak for å begrense sukkerinntaket avgiftsbelegges rent sukker, sukkerholdig drikke, sjokolade og søtsaker. Det høye sukkerforbruket viser at denne avgiften ikke virker etter hensikten. Én viktig årsak er at en rekke store næringsmiddelaktører unngår sukkeravgiften, og dermed kan pøse på med sukker. Frokostblandinger, inkludert mange som markedsføres som en helsefremmende start på dagen, inneholder ofte opp mot 35 prosent sukker.  Meieriprodukter som yoghurt og syrnede melkeprodukter markedsføres som helsebringende matvarer som kan nytes med god samvittighet, til tross for at den viktigste tilsetningen ofte er avgiftsfritt sukker. Meieriprodukter tilfører oss tilsatt sukker tilsvarende et trailerlass per dag.

DEN STERKE belønningsmekanismen ved inntak gjør at selv svært høye avgifter sannsynligvis vil være lite effektive i å flytte konsumet over til mindre søte matvarer som frukt, grønnsaker og springvann. Heldigvis finnes det imidlertid søtningsstoffer som i likhet med sukker tilfredsstiller vår higen etter det søte, men som ikke gir energi og som dermed ikke har de helseskadelige effektene sukker har, og der vitenskapelige undersøkelser heller ikke har avdekket andre helsefarlige effekter. Om myndighetene virkelig vil redusere sukkerforbruket ligger derfor nøkkelen i å akseptere at forbruket må over på tilsvarende matvarer som inneholder søtningsstoffer. Dagens avgiftspolitikk der produkter som inneholder energifrie søtningsstoffer avgiftsbelegges likt med sukrede produkter må derfor revideres. Sannsynligvis kan vi i stor grad takke produkter med søtningsstoffer for reduksjonen i inntak av sukker de siste 10 år. Mesteparten av reduksjonen i forbruk av sukret brus skyldes for eksempel økning i forbruk av brus med søtningsstoffer.

EN DISKUSJON OM sukkeravgift bør derfor for det første ta inn over seg at tilsatt sukker i seg selv er like usunt uavhengig av om det inntas som Cultura eller Coca Cola, og at avgiftsfritak for bruk i noen matvarer derfor er ulogisk. I tillegg bør sukkeravgiften sørge for at sukkerfrie produkter med søtningsstoffer blir relativt billigere. Det er kun slik vi kan ha håp om å oppnå store reduksjoner i forbruket av sukker.

Dagbladet presiserer: Økningen i konsum av lettbrus på bekostning av vanlig brus representerer rundt 1 kg mindre sukker per år per person, ikke 10 kg slik det feilaktig fremkommer i dagens papirutgave. Vi beklager.