Blodig post-hardcore fra omsvermet vestlandstrio.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Ghostclocks»
- Artist: Blood Command
- Plateselskap: Fysisk Format/Diger/Musikkoperatørene
ALBUM: Med en musikalsk symbiose av amerikansk vestkysthardcore og straight poppunk, der Johnny Whitneys kastratskrik, Turbonegers raffe riff og Pretty Girls Make Graves' popsensibilitet deler broderlig på lydbildet, viser Blood Command at hypen bandet har opparbeidet seg via hyppige EP-slipp og Urørt-rotasjon er berettiget.
Men det som starter som et prov på friskt blod innen ny norsk posthardcore på den refrengsterke «On and On Chameleon», via det poppa raserianfallet «Party All the Way to the Hospital», koagulerer etter hvert som vokalist Silje Tombre begynner å synge over Yngve Andersens svingende synther på verset til «Alarm All Assassins!».
Det blir noe poppunk-med-daff-kvinnelig-vokal-kjipt over det hele, og det bør ikke tjene noe hardcorebands hensikt å høres ut som Avril Lavigne.
Alt i alt er imidlertid «Ghostclocks» en stilsikker og selvsikker debut som viser at Blood Command mener alvor. Blodig alvor.
Men det som starter som et prov på friskt blod innen ny norsk posthardcore på den refrengsterke «On and On Chameleon», via det poppa raserianfallet «Party All the Way to the Hospital», koagulerer etter hvert som vokalist Silje Tombre begynner å synge over Yngve Andersens svingende synther på verset til «Alarm All Assassins!».
Det blir noe poppunk-med-daff-kvinnelig-vokal-kjipt over det hele, og det bør ikke tjene noe hardcorebands hensikt å høres ut som Avril Lavigne.
Alt i alt er imidlertid «Ghostclocks» en stilsikker og selvsikker debut som viser at Blood Command mener alvor. Blodig alvor.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen