- Jeg skal spille to Beethoven-sonater, en Prokofjev-sonate og Albeniz «Iberia», første bok - det samme som jeg spiller på den kommende plata mi, bobler det gjennom telefonen fra Tyskland.

Lang Lang er tilbake i Europa etter en Kina-turné der han blant annet spilte ved åpningen av Verdensutstillingen i Shanghai, og prater mer enn gjerne om august-utgivelsen som blir hans første for Sony etter en rekke Deutsche Grammophon-album.

- Jeg spilte den inn i Wiens Musikverein i mars. Den kommer som cd og blu-ray, og neste uke skal vi lage en 3D-video med mye ny teknologi og piano, kommer det muntert.

- Hvorfor meldte du egentlig overgang fra Deutsche Grammophon til Sony?

- Jeg har vært elektronikk-ambassadør for Sony siden 2008, frontet pr-kampanjer for de elektroniske produktene deres. Selv om DG er et utmerket plateselskap, som jeg har hatt et veldig nært og godt samarbeid med, er Sony mye mer enn et plateselskap. Som pianist er jeg veldig interessert i den nye teknolgien, så det føltes ganske naturlig å gå over.

- Blir mobiltelefoner, mp3-spillere og alle former for elektroniske brett og datamaskiner viktigere og viktigere for deg i bestrebelsene på å nå ut til publikum med klassisk musikk?

- Javisst. Vi er langt inne i multimedie-æraen, alt beveger seg mot datamaskinene, ikke bare mot cd-spillerne, slik som for noen år siden. Den digitalteknologiske revolusjonen har gitt oss en formidabel kreativ utfordring: Hvordan bruker vi all denne nye teknologien til å spille inn de klassiske mesterverkene i 3D og som blu-ray på en god måte? Slik von Karajan gjorde da han i sin tid tok i bruk laserdisc?en og gjorde den klassiske musikken synlig på en helt ny måte. Sånn sett var han en revolusjonær figur, og på tilsvarende måte håper jeg å finne nye måter å presentere klassisk musikk på sammen med Sony-ingeniørene.

- Ser du for deg at unge mennesker vil komme til å laste ned innspillingene dine til mobiltelefoner og mp3-spillere?

- Nedlasting har mest vært en pop- og rockgreie inntil nå, men i løpet av kort tid vil det bli like vanlig for klassisk musikk. Ikke minst fordi lydkvaliteten i mobiltelefoner og mp3-spiller blir bedre og bedre, og mobiltelefoner med 100 giga minne kan jo romme halve det klassiske biblioteket.

- Du spilte i Oslo da president Obama fikk Nobelprisen. Har du sett noe til ham siden?

- Nei, men det var kult å være her, og jeg skal spille for Obama igjen i Det Hvite Hus i juni.

- Midt i alle dine gjøremål som klassisk konsertpianist, professor og UNICEF-ambassadør samarbeidet du med jazzpianisten Herbie Hancock for en stund siden. Planlegger dere å fortsette?

- Ja, antakelig neste sommer. Vi snakker sammen om en ny turné og muligens en cd. Herbie har vært en viktig mentor for meg og veiviser til jazzen, han har til og med klart å lære meg å improvisere litt. Men jeg kan ikke spille jazz, og problemet er at når jeg hører Herbie spille på dét nivået, skjønner jeg at jeg skal holde meg unna og heller konsentrere meg om det jeg kan.

- Du dukket nylig opp i forbindelse med hjelpearbeidet for de jordskjelvrammede i Haiti. Hvordan finner du tid til alt?

- Vi må finne tid til sånt. Vi er alle mennesker, og musikken bør også tjene humaniteten. Jeg er en svært heldig person som har fått innfridd mange drømmer, og vil gjerne gi litt tilbake der hjelp og støtte er nødvendig. Det er alltid mulig å finne tid til å gjøre noe som er meningsfullt, uansett hvor travel du er. Det viktige er om du er villig til å gjøre det eller ikke, og er du villig, finner du tid.