(Dagbladet): Romferja Atlantis gled inn til en billedskjønn landing på Kennedy Space Center (KSC) i Florida, i det som trolig setter punktum for fartøyets 25-årige historie.

- Nå er Atlantis' ettermæle i historiebøkene, annonserte NASA tv-kommentatoren da bremseskjermene løste seg ut klokka 14.48.

- Det var «pretty sweet»!, fulgte bakkekontrollen i Houston opp da romferja omsider stanset og den tolv dager lange serviceturen til ISS offisielt var over.

Arbeidshest

32 oppdrag. 294 dager i rommet. 4648 ganger rundt jorda og 193 millioner på kilometertelleren er det Atlantis, ansett for å være romferjeflåtens store arbeidshest etter en rekke tunge løft, kan skilte med i pensjonstilværelsen som tilbringes på utstilling.

Med mindre et par svært usannsynlige scenarioer inntreffer, er det bare to gjenværende romferjeflygninger med henholdsvis Discovery og Endeavour før programmet avsluttes i november.

Nye batterier

Atlantis oppdrag STS-132 og mannskapet på seks har tilbrakt 12 dager på Den internasjonale romstasjonen.

Etter tre problemfrie romvandringer har astronautene Michael Good, Garrett Reisman, Steve Bowen blant annet forsynt ISS med ferske batterier, en Ku-band-antenne og gjort forefallende vedlikeholdsarbeid.

Det er en teoretisk mulighet for at Atlantis får én tur til. Romferja er satt opp som redningsferje under Endeavours siste oppdrag i november, i tilfelle noe skjer og astronautene må hentes tilbake.

Mennesker til asteroide

På grunn av dette har NASA en ekstern drivstofftank og ett ekstra sett boosterraketter som kan brukes til en «bonusflygning». Kongressen har så langt verken sagt ja eller nei til et slikt oppdrag.

Foreløpig er mye ukjent omkring USAs framtidige plan for bemannet romfart. President Barack Obama har økset Constellation-programmet, som hadde mål om å sette mennesker på månen, og skisserte for en tid tilbake sin nye visjon under et besøk på KSC.

Den inkluderer blant annet å sende astronauter til en asteroide innen 2025. Ti år etter går turen til Mars. Obama presiserte at NASA skal fokusere på å komme seg ut i rommet, mens private selskaper skal ta seg «taxiturer» til lav jordbane.

Amerikanske astronauter må dermed belage seg på å haike med russernes Sojus-fartøy til ISS i minst fem år framover.