Sjokkerte nordmenn som deltok i redningsaksjonen etter Deepwater Horizon-ulykken mener BP lyver om omfanget av oljeutslippet.

Tips oss 2400
DRAMATIKK: Dramatiske bilder skaffet til veie av byrået Associated Press (AP), viser timene før Deepwater Horizon sank. Foto: AP/SCANPIX

DRAMATIKK: Dramatiske bilder skaffet til veie av byrået Associated Press (AP), viser timene før Deepwater Horizon sank. Foto: AP/SCANPIX

Fakta: Oljekatastrofen i Mexicogolfen


20. april:
Transoceans borerigg «Deepwater Horizon», ute på oppdrag for BP, eksploderer og tar fyr i Mexicogolfen. 11 arbeidere er savnet. En utblåsningssikring som skal hindre oljelekkasje feiler.

22. april: Riggen synker og legger seg på 1500 meters dyp.

25. april: Omfanget av katastrofen begynner å demre, når fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) oppdager at rundt 1000 fat olje lekker ut per døgn.

28. april: Et nytt estimat viser at 5000 fat olje, rundt 795 000 liter, lekker ut per døgn. Forsøk på å brenne bort overflateoljen starter.

29. april: President Barack Obama lover å bruke alle tilgjengelige ressurser i kampen mot oljekatastrofen. Han sier også at BP er ansvarlig og vil få sluttregningen på arbeidet.

Delstaten Louisiana erklærer unntakstilstand.

30. april: All boring i nye områder i Mexicogolfen avlyses fram til ulykkesårsaken er klar. BP sier de tar det fulle ansvaret, og vil betale «legitime» krav fra berørte mennesker og selskaper.

Alle oljeinstallasjoner i Golfen blir beordret om å foreta en sikkerhetsinspeksjon.

De første oljeskadde fuglene reddes og slippes senere fri. Mexicogolfen er et hjem for en lang rekke arter, mange truede, og eksperter frykter en enorm dyretragedie.

2. mai: Obama besøker Golfkysten. Deler av havområdet stenges for alle typer fiske. BP påbegynner boring av en avlastningsbrønn, en jobb som tar minst 90 dager.

5. mai: En 100 tonn trakt taues ut til åstedet. Den minste av de tre lekkasjene blir stengt, uten at det får noen effekt på volumet olje som lekker ut.

< b>6. mai: Olje treffer de dyrerike Chandeleur Islands utenfor Louisiana. Dette er et ekstremt viktig område for en rekke fuglearter.

7. mai: Den enorme trakten senkes ned over en av de største lekkasjene. Fiskeforbudet forlenges til 17. mai.

8. mai: Det blir klart at trakten ikke fungerer som planlagt. BP sier de vurderer flere andre alternativer for å stanse lekkasjene, som i verste fall kan tolvdobles. Tjære skyller opp på Dauphin Island utenfor Alabama.

9. mai: BP sier de vurderer å bruke en metode kalt «junk shot» for å stanse lekkasjen. Den går ut på å pumpe materialer som oppskjærte dekk og golfballer inn i lekkasjen.

10. mai: Dårlige værutsikter viser at overflateoljen kan bevege seg betydelig mot vest og Mississippi-elven. BP sier de vil forsøke å plassere en mindre trakt, en såkalt «flosshatt», over lekkasjen.

11. mai: BP, Transocean og Halliburton må stå skolerett i Kongressen. De anklager hverandre for ulykken. Olje skyller opp i Port Eads-området i Louisiana.

12. mai: Enkelte meteorologer sier årets orkansesong som snart starter i Mexicogolfen kan bli en av de mest omfattende på 160 år. Hvilken effekt en stor orkan kan få på oljesølet er vanskelig å spå. Over 460 fartøy deltar i opprydningsarbeidet.

Kilder: Reuters/Dagbladets tekstarkiv/NOAA/Weather Underground/Accuweather.com


(Dagbladet.no): 11 personer døde da Transocean-riggen Deepwater Horizon, som boret på oppdrag fra britiske BP, fikk brann om bord etter en ukontrollert utblåsning og deretter sank i Mexicogolfen utenfor kysten utenfor Louisiana onsdag 20. april klokka 21.40.

De tre norske fartøyene, Boa Sub C, Ocean Intervention III og Skandi Neptune, alle med norsk besetning om bord befant seg like i nærheten, da det ble sendt ut nødsignaler fra oljeriggen. De var dermed blant de første til å delta i redningsaksjonen.

Mannskapene på de norske båtene, som var førstehånds øyenvitner disse første dagene etter katastrofen, sier til Dagbladet at de oppfattet at BP og den amerikanske kystvakten bevisst forsøkte å dysse ned omfanget av oljeutslippet. Nordmennene ønsker av hensyn til arbeidsgiver ikke å stå fram med navn i Dagbladet.

- BP drev med direkte løgn og propaganda, sier en av nordmennene, som var i området.

Virkelighetsgap

Hemmeligholdte live-bilder fra fjernstyrte mini-ubåter som filmet de to lekkasjene på 1500 meters dyp viste en helt annen virkelighet enn den som ble beskrevet uttad, forteller de.

Etter først å ha forsøkt å stenge brønnen, deltok norske fartøy i arbeidet med å kartlegge havbunnen, vrakrestenes posisjon og lekkasjen etter at Deepwater Horizon sank.

- Allerede om ettermiddagen den 22. april, knappe to døgn etter eksplosjonen, var vi nede med fjernstyrte mini-ubåter utstyrt med videokameraer for å drive kartlegging. Vi konstaterte raskt at det var store mengder olje som rant ut, noe BP fikk tilbakemelding om, sier et av besetningsmedlemmene til Dagbladet.

Bare noen timer senere var livefeeden av lekkasjene oppe og gikk. Live-bilder som BP, først etter en måned og sterkt politisk press, gikk med på å offentliggjøre.

Anklages for løgn

Hadde bildene blitt gjort tilgjengelig fra starten av kunne eksterne eksperter ha kommet med uavhengige anslag, slik at det på et tidligere tidspunkt ble slått alarm om miljøkatastrofen i Mexicogolfen.

For mens nordmenn om bord på de involverte fartøyene kunne se direkteoverførte bilder av oljen som rant ut, gikk det to døgn før det første offisielle anslaget over omfanget av lekkasjen kom. Da ble det sagt at det lekket om lag 1000 fat olje i døgnet, det vil si rundt 159 000 liter.

Tre dager senere kom det neste og foreløpig siste estimatet på 5000 fat i døgnet, altså rundt 795 000 liter. Disse anslagene var basert på en gammeldags metode som tar utgangspunkt i oljesølet på havooverflaten, og fortsatt var det ingen utenforstående som fikk tilgang på bildene.

Det ble ettertrykkelig presisert fra BP til alle involverte ved flere anledninger. Men når mannskapene samlet seg og diskuterte det de så på skjermene som viste lekkasjen, fikk de ikke de offisielle tallene til å stemme.

- Absolutt alle kunne se at det var store mengder som rant ut. Det eneste vi var uenige om var hvor mye mer det var som rant ut enn det som ble sagt fra BP og kystvakten, sier han.

- BP gamblet

En annen av de norske som deltok i arbeidet, sier:

- Det var det store samtaleemnet om bord. Det var ikke tvil om at det var mye mer olje som rant ut. Det var slett ikke noe vakkert syn, sier han til Dagbladet.

- Er det ikke mulig at det rett og slett ble gjort feil i anslagene?

- Det mener jeg er ganske usannsynlig. De må bevisst ha underslått omfanget. De må ha visst at lekkasjen var mye større enn det som ble sagt. Det er jo oljevirksomhet BP driver med, og jeg kan ikke skjønne at de ikke hadde egne eksperter som så det samme som oss, sier nordmannen.

Han mener BP gamblet på at de skulle klare å stanse lekkasjene, og at ved å underdrive omfanget av utslippet, håpet BP å klare å minimere skadene som ulykken ville påføre selskapets omdømme og eventuelle bøter og straffereaksjoner i etterkant.

Dramatiske anslag

Parallelt med BPs forsøk på å stanse utslippene, pågår det en politisk granskning av hvordan oljekatastrofen kunne skje.

Under høringene i det amerikanske Senatets olje- og energikomité har flere eksperter kommet med anslag som drastisk overstiger det offisielle anslaget.

Steve Wereley, professor ved Purdue University, sjokkerte politikerne på Capitol Hill da han, basert på videoklippet som ble offentliggjort 12. mai, anslo at utslippene kanskje var 20 ganger så store som det hadde blitt hevdet.

På spørsmål fra en av senatorene, om sannsynligheten for at BPs tall var riktige, svarte Wereley:

- Jeg ser ingen muligheter, scenarier eller omstendigheter der deres tall kan være korrekt, sa professoren.

Etter at BP offentliggjorde live-feeden og sa at halvparten av det som lekker ut er gass, ikke olje, har Wereley nedjustert størrelsen på utslippet noe.

Tim Crone ved Columbia University trakk derimot motsatt konklusjon da live-feeden ble publisert. Hans anslag er at det lekker mellom 3,17 millioner liter og 15,9 millioner liter i døgnet.

Andre eksperter igjen mener det trolig dreier seg om utslipp på mellom 4,5 millioner liter og 6 millioner liter i døgnet.

Umulig å vite

Sheila Williams ved BPs hovedkvarter i London sier selskapet ikke tar ansvar for anslag som den amerikanske kystvakten og den amerikanske hav- og atmosfæreadministrasjonen har gått ut med.

- Men hvordan reagerer dere på påstandene om at lekkasjen er langt større enn det offisielle anslaget på 5000 fat i døgnet?

- Vi kan ikke begi oss ut på den type spekulasjon. Det er umulig å vite hvor mye olje som renner ut, sier Williams til Dagbladet.

Hun sier også at det var av rent «tekniske årsaker» at livefeeden ikke kunne gjøres tilgjengelig for alle på et tidligere tidspunkt.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør