Medrivende melodier, men dyrker klisjeene.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Foto: Myspace.com/runesolberg
«The Sphinx»
- Artist: Rune Solberg
- Plateselskap: Reel Noise/Musikkoperatørene
ALBUM: Med forbilder som Elvis Presley, Scott Walker og Glen Campbell har man mye å strekke seg etter. Dette er artister som skal ha inspirert den mye brukte gitaristen (Magnet, Sissy Wish, Mathias Tellez, The Royalties) Rune Solberg fra Sotra.
Solberg dyrker flere popstilarter og har sans for medrivende melodiføring.
Sangtitler som «Morocco Nightclub», «My China Palace» og «Hunger of a Demon» røper en viss hang til romantikk og eksotisme, mens «Empty Bottles and Broken Hearts» og «Lalalala lala» dyrker klisjeer fra andre arenaer.
Solbergs røst er høy og klar, men mangler det uttrykket som nagler lytteren.
Sangeren må bekjempe den flinke anonymiteten og i større grad forsøke å leve seg intimt gjennom sangene, slik heltene hans gjorde.
La røsten stå i kontrast til de strøkent utførte arrangementene, i stedet for å stryke dem med håret.
Solberg dyrker flere popstilarter og har sans for medrivende melodiføring.
Sangtitler som «Morocco Nightclub», «My China Palace» og «Hunger of a Demon» røper en viss hang til romantikk og eksotisme, mens «Empty Bottles and Broken Hearts» og «Lalalala lala» dyrker klisjeer fra andre arenaer.
Solbergs røst er høy og klar, men mangler det uttrykket som nagler lytteren.
Sangeren må bekjempe den flinke anonymiteten og i større grad forsøke å leve seg intimt gjennom sangene, slik heltene hans gjorde.
La røsten stå i kontrast til de strøkent utførte arrangementene, i stedet for å stryke dem med håret.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen