NÅR du om halvannen uke setter deg ned med forventning om å nyte et underholdende fotball-VM, kan du være ganske sikker på at det er nettopp det som skjer. Verdens aller beste fotball kommer med egen trivselsgaranti. Borte er fortidas monstertaklere fra Montevideos mørkeste smug, posisjonen til de sleipe italienske trøyenapperne er betydelig svekket og de fleste lag drar til Sør-Afrika for å gjøre sommeren artig for deg. Ja; selv tyskerne har begynte å fundere på om det muligens finnes vakrere ting i fotball enn å vinne.

Alt denne vennligheten er et resultat at den langvarige kulturendringen som fotballen har vært igjennom. Ironisk nok har det skjedd i den perioden da det internasjonale forbundet (FIFA) i Joao Havelange og Joseph Blatter har hatt to lett despotisk anlagte presidenter. Den store planen har likevel ikke vært til å ta feil av.

Målet er en fotball som skal gjøre flest mulig glade.

DET var derfor sportens yngste tilhengere allerede for halvannet år siden ble tilbudt en forsmak på det underholdsproduktet som milliarder av TV-seere vil hygge seg med gjennom de neste ukene. Da kom dataspillet FIFA 09 fra spillgiganten EA SPORT med en utgave som rent teknisk revolusjonerte markedet ved å gi de virituelle spillerne en helt annen bevegelsesfrihet.

Dette dataspillet kommer av forstålige økonomiske grunner i ny variant hver høst og utgis på lisens fra Det internasjonale fotballforbundet. Den globale påvirkningskraften er ekstrem. Sier du "FIFA" til en tenåring de fleste steder i verden i dag, vil de umiddelbart tenke på spill. Da er det interessant å se hvordan denne siste utgaven av dataleken nå har flyttet fokus over på det å spille offensivt:

•• FIFA 09 kom med en teknologi som ga spillerne hele 140 muligheter til å angripe og bare 40 muligheter til å forsvare seg.

Sånt er rene kulturrevolusjonen i en sport der det i den virkelige verden alltid har vært lettere å forsvare seg enn å angripe.

PÅ BANEN har endringen skjedd mer som en stille konsekvent framrykning enn som en dristig omveltning. Helt siden brasilianske Joao Havelange underveis i sin 24-årige presidentperiode i FIFA følte seg presset til å danne stadig nye allianser for å beholde makten, har fotballens endelige mål vært et sportslig verdensherredømme.

For å oppnå noe så gedigent er selve produktet stadig blitt pusset på for å gli inn i enhver kultur. Fotballen skal være maksimalt brukervennlig, lett forstålig og vennlig både for spillere og publikum. Dette er tenkningen bak alle regelendringene og lovtolkningene de siste årene.

RENT SPORTSLIG kom selve vendepunktet etter VM i Italia 1990. Det var et trist mesterskap; få mål, utspekulert defensiv tenkning, uthaling av tida og selvsagt tysk seier.

All denne elendigheten førte til den viktige regelendringen i 1992 da det ble forbudt for målmannen å bruke hendene for å ta opp tilbakespill fra fot. Virkningen var umiddelbar; den mest defensive spilleren ble med ett forvandlet til en offensiv brikke, Fra bare å stoppe motstandernes angrep, måtte målmannen nå også mye oftere begynne eget angrepsspill.

Oppmuntret av suksessen tok FIFA stadig nye skritt for å løfte den offensive fotballen. Spillerne med ballen ble bedre beskyttet, råtaklerne hardere straffet og litt etter litt førte de lettere arbeidsvilkårene for angrepsspillerne til en omlegging mot en mer angrepsvillig taktikk.

DETTE er blitt forsterket gjennom de siste års lemping av offsideregelen; selve sportens kultparagraf med nok av språk og tolkningsmuligheter til å skille mellom de innvidde og de uinnvidde. Enkelt forklart har de nye definisjonene av hvilke spillere som påvirker hva innenfor offsidegrensen radikalt økt sjansene til å score. Eller som FIFA greit har uttrykt seg i forklaringen til det nye regelverket:

_Det gjelder å beskytte fotballens ide: Det å lage mål.

Resultatet er blitt slående. Sist VM i Tyskland ble en folkefest der vertsnasjonen selv stikk i strid med sin ærerike fotballhistorie til slutt lot seg ruse av en bronsemedalje. Etterpå har sporten på klubbplan vært dominert av et Barcelona der alle på laget tenker angrep, mens Spanias eleganter endelig fikk utfolde seg så fritt med ballen på banen at de kunne vinne sist EM.

Da er det blitt ganske koselig med hele verdens familiespill.