SOGNDALSTRAND (Dagbladet): Vestafor Åna-Sira og utafor dalstrøka, forbi Jøssingfjord og Helleren, opp svingete bratte og smale veier og ned mot Hauge i Dalane, der ligger et lite sted med hvite, lave, gamle hus og fargerike sjøboder. Fredet og fredelig.

Sogndalstrand har benker foran de hvite husene i «gado», kanskje står de der for at vi skal sitte ned og finne roen.

Forbi oss rusler en servitør med fruktfat under plastfolie, fra hotellet mot en av sjøbodene. Oppe i lia beiter villsauen. I elvemunningen til Sokna står laksesmolten og venter på å slippe seg til havs.


LITT GALE
Kommunen heter Sokndal, med «k», og er medlem av Cittaslow. Tanken bak er å sette ned tempoet og finne roen i hverdagen. Her finnes ingen turister, bare gjester.

Her er lov å være litt annerledes og litt «gal».

- Gjestene ser vi på som venner og ikke kunder, forteller den kanskje «galeste» av dem alle, hotelldirektør Eli Laupstad Omdal.

Hun og styreformannen, vaktmesteren og husbonden, Jan Oddvar Omdal begynte med servering av lapper, kaffe, is og brus i Kramboden i juni 1994, samme år som riksantikvaren fredet bygda. Det begynte som en idealistisk dugnadsinnsats for å sette fokus på dette unike ladested fra seilskutetida. En hel liten landsby var i stort forfall, og noe måtte gjøres.

Galskapen ballet på seg og ble til hotell og enda mer.

I Sogndalstrand Kulturhotell er rommene fordelt på mange bygninger. Felles er at de alle er fredet. Ellers er de forskjellige. I ett av husene er det så lavt under taket at mange må bøye hodet.

- En av stamgjestene våre er over to meter høy. Han insisterer på å bo der hvor han skaller i taket, fordi da vet han hvor han er hen når han våkner, forteller den blide hotellgründeren.

- Hver enkelt gjest skal ha fått en opplevelse når de drar her ifra, smiler hun.


PÅ TUR
Gjestene drar ofte til Nesvåg for å dra ut på fiske med MS Sjødis. Noen sykler Nordsjølypa mellom Sogndalstrand og Jøssingfjord. Fra Helleren går det klatreløype for guidet tur.

Andre rusler rundt og ser på havet, stopper hos Galleri Rosengren eller besøker landhandelen.

Den nyåpnede butikken er i seg selv besøket verdt. Med ulltøfler og hatter av ullfilt, honning og såpe fra lokale produsenter. Sukkertøy og mye mer, en fargerik butikk til lyst og glede,

- Vi håper at butikken skal gjøre stedet enda mer levende, forteller Eli.

- Besøkende må ha noe kjekt å se på, mener Oddvar.

Om det er salgsvarene eller jentene bak disken er vi litt usikre på.

- Her skal det selges lokale produkter og ingen ting «made in China», slår han fast.

Om du kommer hit i sommer kan det hende at det henger et skilt på døra til landhandelen om at det er «stengt» og «straks tilbake». Da finner du jentene i hotellets restaurant.


SMAKEN AV HAV
Matopplevelsene er blitt mye mer enn lapper, rømmegrøt og spekemat. Hotellets restaurant kan varte opp med det beste havet og elva har å by på. Fiskesuppa med laks og reker, kremet og fyldig, servert med lunt nybakt brød, er et lunsjstopp verdt.

En treretters middag med kraftig løksuppe først.

Så en breiflabb, dampet perfekt og med smakfull saus og den gode fiskesmaken fra havet intakt.

Desserten er av den aller beste sorten. Multeiskake på nøttebunn med multecoulis vakker og gul. Et lite glass med «Noble Late Harvest», en hvit dessertvin av det søteste slaget fra Sør-Afrika.

Maten er i seg selv verdt en avstikker.

God og mett er det bare å rusle ut i «gado» og finne seg en benk for middagsluren.

Sogndalstrand er definitivt verdt hele turen.