Innbyggerne i Whitehaven forferdet etter massakren.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
HEDRES: Mange har lagt ned i blomster i de ulike deler av Cumbria hvor folk i går ble skutt. Her fra Duke Street. Foto: Jytte Nielsen
Se større kart Whitehaven
I SJOKK: Zoe Bryan og Lee Flynn konstaterer at Whitehaven sentrum er dypt preget av gårsdagens massakre. Foto: Jytte Nielsen
WHITEHAVEN (Dagbladet): Før var Whitehaven kjent for å være den nærmeste byen til det kjernefysiske anlegget Sellafield. Det har ikke bare vært hyggelig det heller.
Men etter gårsdagens massakre, hvor Derrick Bird (52) drepte 13 mennesker — inkludert seg selv — og skadet 25 andre, har stedet i Nordvest-England tatt et blodrødt jerngrep om det globale nyhetsbildet.
- Det var ikke slik Whitehaven skulle havne på verdenskartet, fastslår Lee Flynn.
Dagbladet møter ham og kjæresten Zoe Bryan i Duke Street. På andre sida av veien ligger blomsterbuketter på rekke og rad, og stadig flere kommer til mens vi står der.
Akkurat her løsnet Derrick Bird skuddene som førte til de første innringingene til politisentralen i går formiddag.
- Jeg hørte to-tre høye smell, nesten som bomber. Jeg løp ut på gata og så en mann ligge helt livløs. Jeg kjente ham igjen, forteller Ibby Halhool.
- Det var Darren (Rewcastle). Han hadde akkurat kjøpt seg kaffe, og etter han var skutt lå han der ved siden av den rykende koppen sin.
Halhool er innehaver av butikken «Bathrooms & Bedrooms». Lokalene ligger rett overfor taxikøen hvor Derrick Bird drepte en kollega før han kjørte videre.
Halhool var dermed en av de første som så at Whitehaven var rammet av et skytedrama.
- Bird hadde kjørt videre da jeg kom ut. Derfra gikk det ikke lang tid før politiet kom. De banket på hos nabolokalet her, en frisør, og ba om et klede for å legge over den døde. Helt ufattelige scener, sier Halhool til Dagbladet.
Siden han har hatt lokalene her i 12 år, kjenner han godt til taxisjåførene som tilbringer mye tid foran dørstokken hans.
Han snakket jevnlig med både drapsmannen og offeret Darren Rewcastle.
- Darren var svært sosial. Derrick var en rolig kar. Han var ikke den som snakket mest med andre, men jeg hadde ikke trodd han gikk og bar på noe så destruktivt. Det er som et mareritt, sier Halhool.
Pressefolk fra en rekke land rapporterer nå om tragedien i Cumbria, og mange av oss har i dag inntatt Duke Street.
- Men det er stillere her enn vanlig. Det er som om byen må bruke litt tid på å la det synke inn. Selv gruet jeg meg til å stå opp. Jeg kunne knapt sove, forteller butikkinnehaveren.
- Det er surrealistisk. Whitehaven er bare en liten fiskeby. Dette er sånt du hører om fra USA, fastslår Lee Flynn.
Både han og kjæresten Zoe Bryan er fra Whitehaven. Nå er de i Duke Street for å se hvordan byens sentrum bærer preg av gårsdagens episode.
- Alle er i sjokk. Vanligvis er denne gata travlere enn dette, men nå er det en stillstand i hele området, sier Bryan.
Whitehaven har 25.500 innbyggere, omtrent det samme som Lillehammer, og samfunnet er av «alle kjenner alle»-typen.
- Jeg gikk på skolen med en av sønnene hans. Faktisk pratet jeg med Derrick Bird for noen dager siden, og da snakket vi om gamle dager, hva vi husket fra de åra jeg gikk på skolen med sønnen. Han har alltid virket tvers igjennom hyggelig, fastslår Bryan.
- Hvordan skal Whitehaven bli det samme igjen?
- Det er det ikke sikkert det blir. Det som har skjedd har skjedd, og vi må bare leve videre med det. Men nå er alle i en slags sjokktilstand.
Men etter gårsdagens massakre, hvor Derrick Bird (52) drepte 13 mennesker — inkludert seg selv — og skadet 25 andre, har stedet i Nordvest-England tatt et blodrødt jerngrep om det globale nyhetsbildet.
- Det var ikke slik Whitehaven skulle havne på verdenskartet, fastslår Lee Flynn.
Dagbladet møter ham og kjæresten Zoe Bryan i Duke Street. På andre sida av veien ligger blomsterbuketter på rekke og rad, og stadig flere kommer til mens vi står der.
Akkurat her løsnet Derrick Bird skuddene som førte til de første innringingene til politisentralen i går formiddag.
- Jeg hørte to-tre høye smell, nesten som bomber. Jeg løp ut på gata og så en mann ligge helt livløs. Jeg kjente ham igjen, forteller Ibby Halhool.
- Det var Darren (Rewcastle). Han hadde akkurat kjøpt seg kaffe, og etter han var skutt lå han der ved siden av den rykende koppen sin.
Hentet frisørklede
Halhool er innehaver av butikken «Bathrooms & Bedrooms». Lokalene ligger rett overfor taxikøen hvor Derrick Bird drepte en kollega før han kjørte videre.
Halhool var dermed en av de første som så at Whitehaven var rammet av et skytedrama.
- Bird hadde kjørt videre da jeg kom ut. Derfra gikk det ikke lang tid før politiet kom. De banket på hos nabolokalet her, en frisør, og ba om et klede for å legge over den døde. Helt ufattelige scener, sier Halhool til Dagbladet.
Siden han har hatt lokalene her i 12 år, kjenner han godt til taxisjåførene som tilbringer mye tid foran dørstokken hans.
Han snakket jevnlig med både drapsmannen og offeret Darren Rewcastle.
- Darren var svært sosial. Derrick var en rolig kar. Han var ikke den som snakket mest med andre, men jeg hadde ikke trodd han gikk og bar på noe så destruktivt. Det er som et mareritt, sier Halhool.
Fikk ikke sove
Pressefolk fra en rekke land rapporterer nå om tragedien i Cumbria, og mange av oss har i dag inntatt Duke Street.
- Men det er stillere her enn vanlig. Det er som om byen må bruke litt tid på å la det synke inn. Selv gruet jeg meg til å stå opp. Jeg kunne knapt sove, forteller butikkinnehaveren.
- Det er surrealistisk. Whitehaven er bare en liten fiskeby. Dette er sånt du hører om fra USA, fastslår Lee Flynn.
Både han og kjæresten Zoe Bryan er fra Whitehaven. Nå er de i Duke Street for å se hvordan byens sentrum bærer preg av gårsdagens episode.
- Alle er i sjokk. Vanligvis er denne gata travlere enn dette, men nå er det en stillstand i hele området, sier Bryan.
Snakket med drapsmannen
Whitehaven har 25.500 innbyggere, omtrent det samme som Lillehammer, og samfunnet er av «alle kjenner alle»-typen.
- Jeg gikk på skolen med en av sønnene hans. Faktisk pratet jeg med Derrick Bird for noen dager siden, og da snakket vi om gamle dager, hva vi husket fra de åra jeg gikk på skolen med sønnen. Han har alltid virket tvers igjennom hyggelig, fastslår Bryan.
- Hvordan skal Whitehaven bli det samme igjen?
- Det er det ikke sikkert det blir. Det som har skjedd har skjedd, og vi må bare leve videre med det. Men nå er alle i en slags sjokktilstand.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen