HØYREPOPULISTEN Geert Wilders har i den nederlandske valgkampen forsøkt å legge skylda på innvandrerne. Men velgerne ser ikke ut til å omfavne forslaget om å skattlegge hijab med 1000 euro per bruker. Ei heller virker det som de kjøper Wilders løsning på finanskrisen: Stoppe innvandringen. Da han foreslo å skyte marokkanske hooligans i kneskålene var det få som jublet.

I morgen er det valg i Nederland. De siste månedene har Wilders rast ned fra førsteplassen på meningsmålingene. Nå ligger mannen som ble spådd statsministerjobben på en stusseligere fjerdeplass. Og innvandring er blitt upopulært som valgkamptema.

- Siden eurokrisen i slutten av 2009 har debattenes fokus endret seg. Innvandring er ikke lenger det største temaet, sier doktorgradsstipendiat Pieter de Wilde til Dagbladet. Nederlenderen jobber ved Arena, Centre for European Studies ved UIO og har fulgt valgkampen tett.

Dette er det første valget i eurosonen etter at krisen i Hellas bredte om seg, og utfallet interesserer hele Europa. Fallet til det høyrepopulistiske partiet i Nederland sier noe om en vesteuropeisk trend, mener analytikere.

TIL TROSS FOR BESKRIVELSENE som temmelig grå og ukarismatisk, er det Mark Rutte (43) som ligger an til å bli statsminister i landet. Det vil også føre til en høyredreining i landet. Rutte leder det liberale høyrepartiet Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD). Meningsmålinger tyder på at partiet kan fordoble oppslutningen fra sist valg, og ende opp med knapt 40 av de 150 setene i det nederlandske parlamentet.

Partiet går til valg på store offentlige innsparinger.

Geert Wilders Frihetspartiet (PVV) ligger an til å få 10 prosent av stemmene, og dermed 15 av 150 seter. Det er mer enn de seks setene han har i dag, men for bare to - tre måneder siden hadde han 20 - 25 prosent av stemmene på meningsmålingene.

- Her spiller flere ting inn. Finanskrisen viser nødvendigheten av å kutte i statsbudsjettets underskudd. Det liberale partiet som er Wilders største konkurrent på høyresiden, har fått positiv omtale i mediene for sin økonomiske politikk, og virker solide på dette punktet. De er ikke heller med i regjeringen nå, og har ikke blitt utsatt for regjeringsslitasje. Wilders parti ble ganske stort i to lokalvalg tidligere i år, og har etterpå fått kritikk for uvillighet til å inngå kompromisser og bygge koalisjoner. De liberale ses på som mer ansvarlige, de kan ta ledelsen i krisen, sier Pieter de Wilde.

OGSÅ SOSIALDEMOKRATENE har stått på stedet hvil på meningsmålingene, etter en stor opptur da Amsterdams populære ordfører Job Cohen overtok ledelsen av Partij van de Arbeid, PvdA, for noen måneder siden.

For få uker siden så da også valget ut til å stå mellom Wilders høyrepopulistiske parti og sosialdemokratene.

Job Cohens har sanket stemmer blant annet på å være anti-Wilders. Men så kom Hellas. Og strategien fungerte ikke like godt lenger. I økonomisk politikk har heller ikke sosialdemokratene imponert. Cohens kritikere hevder han har vært for opptatt av å markere avstand til Wilders. I flere tv-debatter har han skuffet når han har fått spørsmål om finanskrisen, som han ikke har virket forberedt på.

Men fortsatt kan sosialdemokratene få 30 - 33 seter, mens de liberale konkurrentene i VPP antakelig får noen få flere. Det betyr at en lilla koalisjon er en mulighet, altså et samarbeid mellom sosialdemokratene og VPP. Det vil i tilfelle holde Wilders ute av regjeringskontorene.

MEN DET ER FOR TIDLIG å avfeie Wilders og hans udemokratiske «parti».

En høyrekoalisjon hvor Wilders samarbeider med de liberale og kristeligdemokratene er høyst reell. Da vil Wilders få en statsrådspost.

De liberale i VVD har sagt de er åpne for en koalisjon med det innvandringsfiendtlige partiet til Wilders. Samarbeidsproblemene vil i tilfelle ikke dreie seg om innvandring, men det at Wilders i likhet med andre europeiske ytre høyre-parti fremstår som venstrepopulister når det dreier seg om velferdsordninger og andre statlige tiltak.

VVD derimot, de planlegger å kutte 20 milliarder euro i utgiftsbudsjettet innen 2015 og å øke pensjonsalderen fra 65 til 67 år. Antall statsansatte skal ned, sammen med lønningene i det offentlige og inntektsskatten. Nederland sliter med budsjettunderskudd og arbeidsledighet. Og Geert Wilders ser ikke ut til å ha lykkes med sin strategi som går ut på å forklare alt med innvandring.

- Statsgjelden i Nederland totalt sett er ikke alt for høy, landet er ikke i faresonen. Men de store temaene i valgkampen er statsbudsjettet, økonomiske spørsmål som har med gammeldags høyre - venstre-politikk å gjøre, velferdsordninger, pensjonsalder, skattefradrag for boliglån. Det er en kamp mellom sosialdemokratene på venstresiden og de liberale på høyresiden, sier de Wilde.

- Er ikke harde kuttforslag upopulært blant nederlendere?

- Mange nederlendere støtter endringer i velferdsstaten og synes ikke det er mulig å holde på på samme måte i det 21. århundret. De finner det logisk at for eksempel pensjonsalderen må opp fordi folk blir eldre. Det samme gjelder å få budsjettet i balanse. De vil ikke sende regningen til neste generasjon. Fagforeningene i Nederland er ikke så sterke lenger, og det finnes ikke potensial for protester som i Hellas, sier forskeren.

I motsetning til i Storbritannia, står EU-prosjektet fast, selv om diskusjonene raser fordi naboland som Frankrike fortsatt har pensjonsalder på 60 år.

- Ikke en gang Wilders vil melde lande ut av EU og euroen. Nederlendere har på den ene siden vært motstandere av å gi Europakommisjonen mer makt for å kontrollere budsjettene i de ulike medlemslandene, men samtidig snakkes det om å få større kontroll på Stabilitets- og vekstpakten (SVP), sier de Wilde.

DE LIBERALES OPPTUR kom særlig etter 20. mai da Nederlands «Centraal Plan Bureau» (CPB) leverte sin analyse av hvordan de ulike partienes valgprogram vil påvirke landets økonomi.

VVD er ifølge denne analysen best i å kutte budsjettunderskudd og skaffe nye arbeiderplasser, mens forslagene fra Geert Wilders' parti vil gi færrest nye arbeidsplasser.

Analysen var heller ikke svært god for Jan Peter Balkenende fra kristeligdemokratene, Nederlands statsminister siden 2002, som har slitt seg gjennom fire regjeringsbrudd.

- Han virker knekt av at de siste fire regjeringene kristenligdemokratene har vært med i har brutt sammen. Han er omtalt i mediene som en som ikke er styringsdyktig, sier de Wilde.

Ifølge en meningsmåling offentliggjort av Bloomberg i går ligger VDD an til å få nok støtte til å få 35 seter i parlamentet, en økning fra de 22 de fikk i 2006. Kristeligdemokratene ser ut til å få 23 setter, ned fra 41 ved siste valg. Arbeiderpartiet får 30 seter, ned fra 33.

Det må en koalisjon av to eller tre partier til for å få majoriteten i parlamentet. Å danne regjering er ikke helt enkelt. Meningsmålingene kan tyde på at 10 partier vil få plass i parlamentet.

FINANSKRISEN KAN altså bli den store muligheten til Marks Ruttes og hans parti, selv om en meningsmåling viser at innvandring fortsatt er den viktigste saken til 15 prosent av velgerne, ifølge Expatica.

Når det gjelder innvandringspolitikk er Rutte og hans parti også temmelig harde. Han skiller seg imidlertid fra Wilders med å snakke om innvandring generelt, og ikke bare islam. Mens Wilders vil stoppe innvandringen, snakker Rutte mer nedtonet om å begrense den, særlig for innvandrere som ikke vil klare seg i Nederland.

Danske Weekendavisen (ikke på nett) skriver at Rutte har vært på studietur i Danmark og at han er sterkt inspirert av den danske modellen, der høyrepartiet fikk regjeringsmakten med støtte av høyrepopulistene i Dansk Folkeparti.

Et av forslagene til Rutte går ut på å nekte innvandrere støtte fra det offentlige før de har vært 10 år i landet. Dette får han med seg Wilders på, om de skulle havne i koalisjon. Wilders var selv medlem av VVD fram til 2004, da han forlot partiet på grunn av dets støtte til tyrkisk EU-medlemskap.

Wilders, som leder et udemokratisk parti der han selv bestemmer alt, har et begrenset politisk program. Han ønsker å stoppe all innvandring fra muslimske land, bygging av moskeer, bruk av burka og Koranen, som han har sammenlignet med Mein Kamp.

Kritikken er sterk i Nederland mot at det ansvarlige partiet VVD faktisk vurderer en allianse med Wilders.

- Det er utrolig at et liberalt parti fortsatt vurderer å alliere seg med PVV, sier Alexander Pechtold, som leder det liberaldemokratiske partiet D66, som mener de liberale heller bør inngå en allianse med dem selv.

VEKSTEN I HØYREPOPULISMEN i Vest-Europa ble igjen synlig ved valget til Europaparlamentet for et år siden. Det høyreekstreme British National Party fikk 6,2 prosent av stemmene, Geert Wilders fikk 16,8 prosent. Islamkritikk er blitt ansett som et nytt, samlende trekk for mange av Europas høyrepopulistiske parti. Sveits fikk internasjonal oppmerksomhet i fjor høst da det høyreekstreme Schweizerische Volkspartei (SVP) fikk flertall i folkeavstemning for sitt flertall om å forby minareter. Det er blitt en vedtatt sannhet at høyrepopulismen fosser frem.

Men gjør den det?

- Var Nederland landet som begynte den europeiske innvandringsdebatten begynte, kan det også bli landet som legger den på hyllen, skriver Weekendavisen.

- I Nederland ser det slik ut, men det er tidlig å si om det er representativt, det har ikke vært mange valg etter krisen i Hellas brøt ut.

- Hvorfor taper Wilders på krisen?

- Velgere er rett og slett ikke dumme. I krisetider blir velgerne gjerne mer rasjonelle og stoler på mainstream-partiene, de som har best kapasitet til å løse kriser og komme med løsninger, sier professor Hans-Jörg Trenz ved Arena.

Europas høyrepopulistiske partier ses på som lite egnet til å gjennomføre kuttene som mange mener trengs i finanskrisetider. Wilders og hans meningsfeller vil kutte i innvandringen, men slett ikke i statlige goder, og det har velgerne i Nederland merket seg.

Også i andre land i Vest-Europa ser man en svekkelse av bevegelsen. Jean-Marie Le Pens parti Front National i Frankrike og Vlaams Belang i Belgia går begge tilbake. I Belgia går innbyggerne til urnene 13. juni, og også her blir det spennende å se om nasjonalistpartiene som ønsker å legge ned landet og opprette et selvstendig Flandern, kan komme noen vei. Eller kan finanskrisen paradoksalt nok redde Belgia?

I Storbritannia, som riktignok har en helt annen valgordning, er det heller ingen jubel hos ytre høyre. British National Party gikk litt fram ved valget 6. mai, men fikk ingen seter, noe som var svakere enn de hadde forventet. Dette var den første valgkampen de fikk stille på BBC. I 2009 kom de inn i Europaparlamentet. Men partilederen kom bare på tredjeplass i sitt distrikt, og strategien skal nå legges om.

I Storbritannia fikk de konservative rundt to millioner flere stemmer enn Labour ved valget i mai, riktignok mindre enn de håpet på. I Tyskland har det nylig vært regionvalg, ikke overraskende ble de regjerende partiene straffet for sin håndtering av eurokrisen, mens De grønne, Die Linke og flere småparti gikk fram.

OM HØYREPOPULISTENE taper terreng i Vest-Europa, er det ikke slik i øst. Det er en annen høyreekstremisme som preger landene her, hvor partiene bruker fascistsymboler og -talemåter. De høyreekstreme politikerne kritiserer hele det demokratiske systemet og kan ikke sammenlignes med partier i Østerrike, Nederland og Storbritannia. I mai vant det høyreekstreme partiet Jobbik hver sjette stemme ved parlamentsvalget i Ungarn. Her tjente de på økonomisk krise og fremmedfrykt.

- I Øst-Europa råder misnøyen med hele transformasjonsprosessen, det å bli med i EU. Folk er skuffet og proteststemmene vinner fram. Partiene som var ansvarlige for å søke EU-medlemsskap får nå problemer, de blir målet for en antisystem-mobilisering. Det så vi i Ungarn, sier Hans-Jörg Trenz.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.