Iranske myndigheter bruker henrettelser for å skremme opposisjonen fra å demonstrere, mener Iran-aktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam. Han ber norske myndigheter reagere.

Amiry-Moghaddam har advart om en bølge av henrettelser før lørdag, som er årsdagen for det omstridte presidentvalget i landet. Valget utløste den verste uroen i Iran på 30 år.

- Myndighetene gjør det de kan for å spre frykt for å hindre nye demonstrasjoner. Henrettelser er et veldig sterkt virkemiddel, sier Amiry-Moghaddam til NTB.

Henrettelsene skjer i hemmelighet, uten at familie og forsvarere blir varslet på forhånd slik iransk lov krever, ifølge ham.

13 henrettelser

13 personer ble hengt i Irans hovedstad mandag. I tillegg ble en person henrettet i byen Isfahan, ifølge Amiry-Moghaddams menneskerettsgruppe Iran Human Rights.

Han forteller at ytterligere 13 mennesker er flyttet til isolat i fengselet Ghezel Hesar påvente av at dødsdommen fullbyrdes.

Mange av dem som henrettes, er dømt for narkotikaforbrytelser. Men Amiry-Moghaddam antyder at det bak disse dommene kan skjule seg politiske fanger. Ettersom navnene på de henrettede ikke er offentliggjort, er det vanskelig å undersøke, påpeker han. Det er imidlertid kjent at fem politiske fanger ble hengt i mai.

- Det virker som det ikke spiller noen rolle hvem de henger. Det er effekten som teller, sier Amiry-Moghaddam, som arbeider som hjerneforsker ved Universitetet i Oslo.

- Bruk kanalene Iran Human Rights oppfordrer alle land som har politiske og økonomiske forbindelser i Iran, til å bruke sine kanaler for å legge press på myndighetene for å stanse henrettelsene. Blant disse landene er Norge. Amiry-Moghaddam skrev tirsdag brev til utenriksminister Jonas Gahr-Støre (Ap) for å be ham engasjere seg.

Menneskerettsgruppen har også henvendt seg til FN og bedt dem sende en spesialrapportør til Iran.

- I motsetning til sommeren 2009 er det ikke så mange internasjonale journalister som befinner seg i Iran nå. Derfor har iranske myndigheter frie hender til å slå enda hardere ned på demonstrantene, skriver aktivisten til Støre.

- Norge mot dødsstraff

Norske myndigheter har ikke detaljert kunnskap om de siste meldingene om henrettelser, opplyser kommunikasjonsrådgiver Kjetil Elsebutangen i UD.

- Det arbeides fortløpende med å skaffe til veie slik informasjon, sier han til NTB.

Han påpeker at Norge er motstander av alle former for dødsstraff. Norge retter spesielt oppmerksomheten mot henrettelser som myndighetene anser som brudd på folkeretten, som når den dømte er mindreårig eller strafferettslig utilregnelig.

- Norske myndigheter følger nøye med på situasjonen i Iran og har gjentatte ganger uttrykt sterk bekymring over menneskerettssituasjonen i landet etter fjorårets presidentvalg. UD har en rekke ganger tatt dette opp med iranske myndigheter, sier Elsebutangen.

Valgfusk

Mahmoud Ahmadinejad ble utropt til seierherre ved presidentvalget 12. juni i fjor, men opposisjonen mener valget var preget av fusk. Tusenvis gikk ut i gatene i protest.

Det førte til sammenstøt med politiet, og ifølge opposisjonen ble 70 mennesker drept og tusenvis arrestert.

Amiry-Moghaddam sier det også var en bølge av henrettelser under uroen i fjor sommer.

- Bare i juli ble over 90 personer hengt. Men det forhindret ikke demonstrasjonene. Folk har levd under dette regimet i 30 år. Nå har de fått en mulighet til å bryte med fryktregimet. Jeg tror ikke regimet vil lykkes, sier Amiry-Moghaddam.

 (NTB)