ALT VI VET om Nord-Korea er 98 prosent gjetning.

Det sa en forhenværende amerikansk etterretningsjef og senere ambassadør til Sør-Korea.

Senkningen av det sørkoreanske marinefartøyet «Cheonan», utskiftningen av statsministeren og forfremmelsen av Kim Jong-ils svoger - alt dette i kombinasjon med bildene av den aldrende og syke Kim Jong-il - gjør at hvert eneste trekk som det lukkede Nord-Korea foretar seg, tolkes som en forberedelse på en kommende palassrevolusjon.

Mens diktatorens eldste sønn Kim Jong-nam (39) regnes som en tosk som har dummet seg ut, og den mellomste sønnen Kim Jong-chul anses som for «feminin», er det «den kjære lederens» yngste sønn, Kim Jong-un, som er den utvalgte arveprinsen.

Utdannet på kostskole i Sveits, i slutten av 20-årene og med en forkjærlighet for basketball og Jean-Claude Van Damme-filmer.

DET ER OMTRENT alt sørkoreansk og amerikansk etterretning vet om Nord-Koreas neste leder.

I årene 1993 til 1998 skal Jong-un ha vært elev ved International School of Bern i Sveits.

Under pseudonymet Chol Pak bodde han nær den koreanske ambassaden, der ambassadøren - den eneste av Kim Jong-ils nære venner som fikk lov til å bo i utlandet - kunne holde et øye med yngstesønnen.

Hver dag ble Chol Pak kjørt til og fra skolen av en sjåfør i ambassadørens limousin. Klassekameratene trodde han var sjåførens sønn, og verken hos sveitsiske myndigheter, amerikansk eller sørkoreansk etterretning ringte det en bjelle.

Det var likevel noe som var annerledes med Chol Pak, minnes klassekameratene.

- Han hadde alltid en slags livvakt med seg, som ble kalt Kwang Chol, sier en tidligere medelev til den franske ukeavisen L'Hebdo.

HAN VAR VELBYGD og spilte basketball, sier en annen klassekamerat, som stusset over at Chol Pak gikk i samme klasse enda han var mye yngre.

En sveitsisk forretningsmann hevder han traff Kim Jong-un under et restaurantbesøk på 90-tallet.

- Jeg hadde en avtale med herr Ri, en tolk fra ambassaden, som skulle være med meg på en forretningsreise. Med seg hadde han en gutt på 15.

Tolken sa det var sønnen hans, men i ettertid stusset forretningsmannen over dette.

- Herr Ri var altfor ung til å være faren, sier han, og beskriver unggutten som svært interessert, smart og språkmektig.

I dag har Kim Jong-un blitt en voksen mann. Han har est ut og veier 90 kilo, og har fått diagnosen diabetes, ifølge det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap.

Av faren regnes han som den mest karismatiske av sønnene, og den som kan bære familidynastiet videre.

MEN HVA SLAGS Nord-Korea er det Kim Jong-un vil arve etter faren?

- Nord-Korea er ikke særlig kommunistisk og har ikke vært det på en stund. Jeg vil si det er mer nasjonalistisk, sier Geir Helgesen, Nord-Korea-ekspert ved Universitetet i København.

I boka «The Cleanest Race» skriver professor og forfatteren B.R Myers om det han kaller Nord-Koreas raseproblem; om hvordan nordkoreanerne ser på seg selv og hvorfor det har en avgjørende betydning for forholdet til resten av verden.

«Nord-Koreas ideologi er en nasjonalistisk form for kommunisme av den gamle jugoslaviske typen. Det er en rasebasert verdensanskuelse helt på kollisjonskurs med Marx og Lenins tenkning», skriver Myers i tidsskriftet Foreign Policy.

Etter å ha studert den statlige propagandaen i åtte år, konstaterer forfatteren:

«Sett på nært hold er Nord-Korea ikke stalinistisk - det er rett og slett rasistisk».

I ordbøker og lærebøker oppfordres nordkoreanere til å referere til utlendinger som beist og pitbuller.

HELGESEN VED Universitetet i København, mener de sterkt nasjonalistiske og rasistiske elementene må sees i en regional og historisk sammenheng.

- Fanget mellom de to stormaktene Kina og Sovjetunionen, utviklet etter hvert Kim Il-sung den såkalte juchi-ideologien, som i all hovedsak dreier seg om å stole på egne krefter.

- Ut ifra juchi-ideologien har nordkoreanerne skapt en tro på at de er bedre enn de fleste, at de har klart seg i kamp mot den store imperialistiske hovedfienden USA, mens sørkoreanerne for eksempel fortsatt er avhengig av amerikanerne.

- Dette gir kanskje veldig liten mening i vestlig kontekst, men det er viktig å huske på at Nord-Korea aldri har vært en del av verdenssamfunnet. Fra 1910 til 1945 var det en japansk koloni, sier Helgesen.

På tross av det tradisjonelle fiendebildet som tegnes av diktaturet på den koreanske halvøya - det siste stalinistiske regimet, uforanderlig og lukket - mener seniorforskeren at det er tegn på at regimet i Pyongyang ønsker å bryte isolasjonen.

- DE ER RIKTIG NOK paranoide og fullstendig overbeviste om at hvis de ikke ruster seg til tennene, vil de bli angrepet. Men de forsøker faktisk å komme på innsiden, bli en del av det internasjonale systemet.

Etter sultkatastrofen på 90-tallet tok regimet omfattende grep, som fikk økonomien til å blomstre. Markedene ga folk matforsyninger og fungerte som arbeidsformidling. Det kom flere biler på veiene, og landsbybeboere gikk sammen om å spleise på varer fra Kina.

Slik ble DVD-er og mobiltelefoner populære svartebørsvarer.

Men plutselig gikk reformpolitikken og oppmykningen i revers. Kanskje var det fordi Kim fryktet for sin egen maktbasis dersom velstanden bygget seg opp, skriver magasinet Economist.

I november i fjor gikk den nordkoreanske valutaen gjennom en voldsom devaluering. Det lille folk måtte ha av sparepenger ble med ett verdiløst.

Seniorforsker Helgesen mener den mislykkede finanspolitikken ikke dreier seg om annet enn rene feilgrep.

- De feilbedømte rett og slett situasjonen. Nord-Korea har i forbindelse med besøk fra internasjonale delegasjoner innrømmet at de ikke har dyktige økonomer og at de gjerne vil ha hjelp utenfra, sier han

ENKELTE EKSPERTER spekulerer i at stormaktene USA og Kina, som står på hver sin side i Nord-Korea-konflikten, begge har en felles interesse av å opprettholde status quo i Pyongyang.

Kina, Nord-Koreas allierte, frykter for flyktningstrømmen og hva som vil skje med den økonomiske stabiliteten dersom regimet i det lutfattige landet kollapser. Bruttonasjonal-produktet per innbygger i Nord-Korea er bare seks prosent av det der i Sør-Korea.

Dessuten ser kineserne på Nord-Korea som en strategisk ressurs og buffer mot USA. Og hvem skal ta kontroll over atomprogrammet og langdistanserakettene dersom Kim-dynastiet faller fra makten?

På bakgrunn av disse uavklarte spørsmålene, har eksperter som professor Zhu Feng ved Peking University, tatt til orde for at det utarbeides en kriseplan for Nord-Korea.

Det kan for eksempel innebære at Kina, USA, Sør-Korea, Japan og Russland går sammen om en ny tilnærming, i tilfelle overføringen av makt fra far til sønn ikke skulle gå som planlagt.

Den norske Nord-Korea-eksperten mener at når stormen rundt Cheonan har lagt seg, må verden finne ut hva de vil stille opp med for Nord-Koreas 23 millioner innbyggere.

ETTER HANS MENING bør kanskje kravet om at bistand må gå hånd i hånd med politiske reformer og enighet om atomprogrammet revurderes.

- Spørsmålet er hva vi vil ha. Nord-Koreas president kan være diktatoren som stritter imot alle forandringer. Men han kan også være den som setter i gang reformene.

- Hvis vi fastholder at Nord-Korea er det verst tenkelige regimet og går inn for ytterligere sanksjoner, så vil Nord-Korea fortsette å være et problem. Det systemet de har i dag kan kun eksistere i dyp isolasjon, sier Geir Helgesen ved Universitetet i København.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.