Norske sjøfolk som deltar i opprydningen av oljesølet klager over hodepine, kvalme og kaldsvetting.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Fakta: Oljekatastrofen i Mexicogolfen
20. april: Transoceans borerigg «Deepwater Horizon», ute på oppdrag for BP, eksploderer og tar fyr i Mexicogolfen. 11 arbeidere er savnet. En utblåsningssikring som skal hindre oljelekkasje feiler.
22. april: Riggen synker og legger seg på 1500 meters dyp.
25. april: Omfanget av katastrofen begynner å demre, når fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) oppdager at rundt 1000 fat olje lekker ut per døgn.
28. april: Et nytt estimat viser at 5000 fat olje, rundt 795 000 liter, lekker ut per døgn. Forsøk på å brenne bort overflateoljen starter.
29. april: President Barack Obama lover å bruke alle tilgjengelige ressurser i kampen mot oljekatastrofen. Han sier også at BP er ansvarlig og vil få sluttregningen på arbeidet.
Delstaten Louisiana erklærer unntakstilstand.
30. april: All boring i nye områder i Mexicogolfen avlyses fram til ulykkesårsaken er klar. BP sier de tar det fulle ansvaret, og vil betale «legitime» krav fra berørte mennesker og selskaper.
Alle oljeinstallasjoner i Golfen blir beordret om å foreta en sikkerhetsinspeksjon.
De første oljeskadde fuglene reddes og slippes senere fri. Mexicogolfen er et hjem for en lang rekke arter, mange truede, og eksperter frykter en enorm dyretragedie.
2. mai: Obama besøker Golfkysten. Deler av havområdet stenges for alle typer fiske. BP påbegynner boring av en avlastningsbrønn, en jobb som tar minst 90 dager.
5. mai: En 100 tonn trakt taues ut til åstedet. Den skal legges over en av de store lekkasjene.
Samtidig melder BP at ROV-er har stoppet den minste av de tre lekkasjene uten at det får noen effekt på volumet olje som lekker ut.
6. mai: Olje treffer de dyrerike Chandeleur Islands utenfor Louisiana. Dette er et ekstremt viktig område for en rekke fuglearter.
7. mai: Den enorme trakten senkes ned over en av de største lekkasjene. Fiskeforbudet forlenges til 17. mai.
8. mai: Det blir klart at trakten ikke fungerer som planlagt. BP sier de vurderer flere andre alternativer for å stanse lekkasjene, som i verste fall kan tolvdobles. Tjære skyller opp på Dauphin Island utenfor Alabama.
9. mai: BP sier de vurderer å bruke en metode kalt «junk shot» for å stanse lekkasjen. Den går ut på å pumpe materialer som oppskjærte dekk og golfballer inn i lekkasjen.
10. mai: Dårlige værutsikter viser at overflateoljen kan bevege seg betydelig mot vest og Mississippi-elven. BP sier de vil forsøke å plassere en mindre trakt, en såkalt «flosshatt», over lekkasjen.
11. mai: BP, Transocean og Halliburton må stå skolerett i Kongressen. De anklager hverandre for ulykken. Olje skyller opp i Port Eads-området i Louisiana.
12. mai: Enkelte meteorologer sier årets orkansesong som snart starter i Mexicogolfen kan bli en av de mest omfattende på 160 år. Hvilken effekt en stor orkan kan få på oljesølet er vanskelig å spå. Over 460 fartøyer deltar i opprydningsarbeidet.
Kilder: Reuters/Dagbladets tekstarkiv/NOAA/Weather Underground/Accuweather.com
22. april: Riggen synker og legger seg på 1500 meters dyp.
25. april: Omfanget av katastrofen begynner å demre, når fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) oppdager at rundt 1000 fat olje lekker ut per døgn.
28. april: Et nytt estimat viser at 5000 fat olje, rundt 795 000 liter, lekker ut per døgn. Forsøk på å brenne bort overflateoljen starter.
29. april: President Barack Obama lover å bruke alle tilgjengelige ressurser i kampen mot oljekatastrofen. Han sier også at BP er ansvarlig og vil få sluttregningen på arbeidet.
Delstaten Louisiana erklærer unntakstilstand.
30. april: All boring i nye områder i Mexicogolfen avlyses fram til ulykkesårsaken er klar. BP sier de tar det fulle ansvaret, og vil betale «legitime» krav fra berørte mennesker og selskaper.
Alle oljeinstallasjoner i Golfen blir beordret om å foreta en sikkerhetsinspeksjon.
De første oljeskadde fuglene reddes og slippes senere fri. Mexicogolfen er et hjem for en lang rekke arter, mange truede, og eksperter frykter en enorm dyretragedie.
2. mai: Obama besøker Golfkysten. Deler av havområdet stenges for alle typer fiske. BP påbegynner boring av en avlastningsbrønn, en jobb som tar minst 90 dager.
5. mai: En 100 tonn trakt taues ut til åstedet. Den skal legges over en av de store lekkasjene.
Samtidig melder BP at ROV-er har stoppet den minste av de tre lekkasjene uten at det får noen effekt på volumet olje som lekker ut.
6. mai: Olje treffer de dyrerike Chandeleur Islands utenfor Louisiana. Dette er et ekstremt viktig område for en rekke fuglearter.
7. mai: Den enorme trakten senkes ned over en av de største lekkasjene. Fiskeforbudet forlenges til 17. mai.
8. mai: Det blir klart at trakten ikke fungerer som planlagt. BP sier de vurderer flere andre alternativer for å stanse lekkasjene, som i verste fall kan tolvdobles. Tjære skyller opp på Dauphin Island utenfor Alabama.
9. mai: BP sier de vurderer å bruke en metode kalt «junk shot» for å stanse lekkasjen. Den går ut på å pumpe materialer som oppskjærte dekk og golfballer inn i lekkasjen.
10. mai: Dårlige værutsikter viser at overflateoljen kan bevege seg betydelig mot vest og Mississippi-elven. BP sier de vil forsøke å plassere en mindre trakt, en såkalt «flosshatt», over lekkasjen.
11. mai: BP, Transocean og Halliburton må stå skolerett i Kongressen. De anklager hverandre for ulykken. Olje skyller opp i Port Eads-området i Louisiana.
12. mai: Enkelte meteorologer sier årets orkansesong som snart starter i Mexicogolfen kan bli en av de mest omfattende på 160 år. Hvilken effekt en stor orkan kan få på oljesølet er vanskelig å spå. Over 460 fartøyer deltar i opprydningsarbeidet.
Kilder: Reuters/Dagbladets tekstarkiv/NOAA/Weather Underground/Accuweather.com
(Dagbladet): 52 dager etter eksplosjonen om bord på oljeriggen «Deepwater Horizon» har norske mannskap som deltar i opprydningen etter oljekatastrofen, skrevet et fellesbrev til et av rederiene.
I brevet uttrykker de norske sjøfolkene frykt for egen sikkerhet og helse. Flere av de i alt 120 nordmennene sier de er plaget med hodepine og kvalme, og at de kaldsvetter og føler seg ruset, skriver Sunnmørsposten i dag.
- Det lukter white spirit overalt, sier en av nordmennene.
«Ingen av oss ville i utgangspunktet reise om bord. Vi var veldig redde. Vi følte angst, satt med en følelse av at vi satte helsen på spill samtidig som vi ikke regnet med støtte fra rederiet på dette,» skriver de i fellesbrevet.
Nye anslag over utslippene i Mexicogolfen viser at det kan være åtte ganger så mye råolje som spys ut i havet enn først antatt. Det første anslaget var på 1000 fat om dagen. Deretter hevdet den amerikanske kystvakten og det ansvarlige oljeselskapet BP at det lakk 5000 fat om dagen.
Nå mener amerikanske geologer som jobber på oppdrag for amerikanske myndigheter, at utslippet er åtte ganger større enn først antatt. De mener mellom 20 000 og 40 000 fat råolje sprutet ut i havet daglig, før BP i forrige uke lykkes med å få på plass en hette, som samler opp noe av oljen.
Også disse mannskapene, som var blant de første på ulykkesstedet etter den ukontrollerte utblåsningen, varslet om mulig helserisiko ved å delta opprydningsarbeidet.
- Det stinket olje, og vi ville trekke oss ut. Men BP mente det var trygt, sa en av nordmennene til Dagbladet.
Nå roper flere av de norske mannskapene varsku over helserisikoen de mener de utsettes for.
«Vi jobber rett over en ukontrollert brønn som pøser ut råolje. Det kan ikke på noen måte sies at dette er en trygg operasjon,» heter det i brevet til et av rederiene.
- Hadde ikke denne operasjonen vært trygg, hadde vi ikke vært der, sier Håvard Ulstein, adm.dir. i Island Offshore, til Sunnmørsposten.
Det er de fem fartøyene «Viking Poseidon» fra Hordaland-rederiet Eidesvik, «Skandi Neptun» fra DOF, «Boa DeepC» fra Trondheim, «Rem Forza» fra Rem Offshore i Herøy og «Ocean Intervention III» fra Ulsteinvik, som nå deltar i arbeidet Mexicogolfen.
I brevet uttrykker de norske sjøfolkene frykt for egen sikkerhet og helse. Flere av de i alt 120 nordmennene sier de er plaget med hodepine og kvalme, og at de kaldsvetter og føler seg ruset, skriver Sunnmørsposten i dag.
- Det lukter white spirit overalt, sier en av nordmennene.
- Helsa på spill
Mannskapene setter spørsmålstegn ved rederienes beredskap da de takket ja til å delta i opprydningsarbeidet. Før første turen skal mannskapet kun ha fått et lynkurs i bruk av gassmaske.«Ingen av oss ville i utgangspunktet reise om bord. Vi var veldig redde. Vi følte angst, satt med en følelse av at vi satte helsen på spill samtidig som vi ikke regnet med støtte fra rederiet på dette,» skriver de i fellesbrevet.
Nye anslag over utslippene i Mexicogolfen viser at det kan være åtte ganger så mye råolje som spys ut i havet enn først antatt. Det første anslaget var på 1000 fat om dagen. Deretter hevdet den amerikanske kystvakten og det ansvarlige oljeselskapet BP at det lakk 5000 fat om dagen.
Nå mener amerikanske geologer som jobber på oppdrag for amerikanske myndigheter, at utslippet er åtte ganger større enn først antatt. De mener mellom 20 000 og 40 000 fat råolje sprutet ut i havet daglig, før BP i forrige uke lykkes med å få på plass en hette, som samler opp noe av oljen.
- Stinket olje
I mai fortalte norske sjømenn til Dagbladet at de mente BP hele tiden må ha visst at utslippene var langt større enn de offisielle anslagene. Livefeeden av lekkasjen, som BP hadde tilgang på bare to døgn etter den ukontrollerte utblåsningen, viste med all tydelighet at estimatene var for lave, mente de.Også disse mannskapene, som var blant de første på ulykkesstedet etter den ukontrollerte utblåsningen, varslet om mulig helserisiko ved å delta opprydningsarbeidet.
- Det stinket olje, og vi ville trekke oss ut. Men BP mente det var trygt, sa en av nordmennene til Dagbladet.
Nå roper flere av de norske mannskapene varsku over helserisikoen de mener de utsettes for.
«Vi jobber rett over en ukontrollert brønn som pøser ut råolje. Det kan ikke på noen måte sies at dette er en trygg operasjon,» heter det i brevet til et av rederiene.
- Hadde ikke denne operasjonen vært trygg, hadde vi ikke vært der, sier Håvard Ulstein, adm.dir. i Island Offshore, til Sunnmørsposten.
Det er de fem fartøyene «Viking Poseidon» fra Hordaland-rederiet Eidesvik, «Skandi Neptun» fra DOF, «Boa DeepC» fra Trondheim, «Rem Forza» fra Rem Offshore i Herøy og «Ocean Intervention III» fra Ulsteinvik, som nå deltar i arbeidet Mexicogolfen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen