UTSTYRT MED SÅPEVANN, sugerør og et høyhastighetskamera, har tre års forskning på bobler gitt resultater som forskerne bak håper kan bidra til bedre klimamodeller.

En fersk studie, publisert i sist nummer av tidsskiftet Nature, slår fast at bobler på en overflate ikke alltid forsvinner når de sprekker, men kan være opphav til en rekke nye, små bobler.

Disse såkalte datterboblene dannes langs kanten av den opprinnelige boblen (se bilder til høyre).

Datterboblene kan i tur også sprekke og føre til enda mindre barnebarnbobler, før prosessen stopper opp.

MENS DU KANSKJE har sett fenomenet under oppvasken, har ikke forskere kunnet forklare hvorfor dette skjer, sier Dr. James C. Bird ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) til Dagbladet.

- Det var bare et lykketreff at vi oppdaget det. En kollega og jeg lekte med bobler i labben, da vi la merke til denne datterboble-effekten som vi ikke kunne forklare. Vi viste det til veilederen vår dagen etter. Han syntes det var morsomt og ba oss finne ut hva som foregikk, sier Bird.

Mens resultatene ved første øyekast kan virke trivielle og best egnet til partytriks, har små bobler stor innflytelse innen områder som sykdomsspredning og klima, forklarer Dr. Bird.

BOBLER PÅ OVERFLATEN av en væske skyter en stråle oppover når de sprekker. Siden trykket i små bobler er mye høyere enn i store, blir strålene skarpere og kan sprute opp ørsmå partikler av væske eller fast stoff, såkalte aerosoler.

- Dette kan effektivt spre bakterier og virus som lever på vannoverflaten, og det er dokumenterte tilfeller av at folk puster det inn og blir syke via denne mekanismen, sier Bird.

- Bølger som bryter på havet skaper bobler. Når disse sprekker, tror forskerne at aerosolene transporterer en betydelig mengde salt, oppløste gasser og varme inn i atmosfæren, utdyper Bird.

Ved å estimere mengden bobler på havoverflaten kan forskerne få en bedre idé om mengden stoffer som transporteres inn i atmosfæren.

DETTE KAN BIDRA til å gi bedre og mer nøyaktige globale klimamodeller. En av de største usikkerhetene innen dagens modeller er fluksen langs havoverflaten og atmosfæren, sier Bird.

- Større bobler har hatt en tendens til å bli avvist, siden de ikke skaper slike aerosoler direkte. Men studien vår viser hvordan de store boblene kan sende opp dusinvis av aerosoler via de små bobler de danner, sier Bird.

Teamet påviser at det bare er tre faktorer som påvirker hvordan boblen sprekker: Overflatespenningen, væskens treghet og gasstrykket inni.

Dette påvirker om boblen «brettes tilbake over seg selv» og skaper en lang rekke datterbobler, eller om den bare forsvinner i løse lufta uten denne effekten, skriver Nature News.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.