- MAMMA, PAPPA, søsken, barn, barnebarn, familie og venner: Gud er med oss og hans guddommelig rettferdighet er alltid stor, skrev Venezuelas tidligere forsvarsminister Raúl Baduel på Twitter via sin sønn i mai. Han var nettopp blitt idømt sju år og 11 måneders fengsel.

Baduel soner nå dommen i Ramo Verde-fengselet. Han ble dømt for misbruk av offentlige midler, grov tjenesteforsømmelse og en rekke andre straffbare forhold.

Human Rights Watch mener det dreier seg om en politisk dom, et ledd i en kampanje for å svekke opposisjonen i landet.

- Det er ingen tvil om at det er en autoritær utvikling i landet. Jeg vil ikke kalle Venezuela et rent demokrati i dag. Det er blitt verre og verre etter at Chavez tok over. Se hvem han liker å snakke med: Iran, Hviterussland og Zimbabwe. Det eksisterer ingen maktinstitusjoner i landet som er uavhengige av presidentembetet, sier forsker og statsviter Leiv Marsteintredet ved UIB til Dagbladet.

DET ER EN GAMMEL KOMPIS Chavez-regimet nå har puttet bak murene.

Som ung offiser var Baduel i 1982 med på å danne den revolusjonære gruppa MBR-200 sammen med fire andre offiserer, en av dem Hugo Chavez.

I 1992 utgjorde denne gruppa kjernen da Chavez tok makta ved kupp.

Kuppet ble slått tilbake og Chavez ble arrestert.

CHAVEZ LOVTE å komme tilbake. Og det løftet holdt han. Baduel ble med Chavez oppover, og sto ved hans side fram til 2007.

 De andre to gjenlevende fra MBR-200, Yoel Acosta og Jesús Urdaneta, tok avstand fra Chavez i 2000, da de skrev en bekymringsmelding om maktkonsentrasjon under Chavez. Hans femte støttespiller, Felipe Acosta Carlez, var på dette tidspunktet gått bort.

Da Chavez ble forsøkt kuppet i 2002 var Baduel sentral i å gjeninnsette Chavez ved makten.

I 2004 ble Baduel belønnet for strevet og utnevnt til hærsjef. I 2006 ble han forsvarsminister. De hadde da et nært vennskap, blant annet var Baduel fadder for Chavez' yngste datter.

I JULI 2007 gikk han av. Vennskapet var kjølnet. I New York Times skrev han om hvorfor han brøt med sin venn gjennom 35 år.

- President Chávez fikk de fattige til å tro at de endelig ble inkludert i en modell som ville redusere fattigdom og ulikhet, i virkeligheten er det helt motsatte sannheten, skrev Baduel.

Baduel var kritisk til Chavez' folkeavstemning for å utvide grunnloven slik at han kunne sitte som president på livstid. Han advarte mot autoritære trekk, og hans protest fikk stor betydning da Chavez led nederlag i avstemningen. Baduel ble en av de viktigste lederne for opposisjonen.

I 2008 BLE BADUEL fengslet for å ha ranet staten mens han var general. Påstanden var blant annet underslag av penger ved innkjøp av militært materiale. Baduel sa til Guardian fra fengselscellen at hans forbrytelse var å innse og erklære at presidenten var en tyrann. Han mente landet var i ferd med å bli et diktatur med et demokratisk ferniss.

- Taktikken man bruker i Chavez-regimet kalles ofte «crowding out the opposition». Det handler om å skape ujevn konkurranse i det såkalte demokratiet som eksisterer. Det går på å rettsforfølge opposisjonspolitikere, typisk for korrupsjon, og da særlig delstatspolitikere som lanserer seg selv som mulige kandidater. Det ligger nok en god del også i disse sakene, Venezuela sliter med korrupsjonsproblemer, men det er ingen tvil om at det blir brukt politisk. Det er kun opposisjonen som tas, sier Marsteintredet.

Rettssystemet har ikke vært uavhengig siden 2004, da Chavez tok over høyesterett.

- Chavez begynte sin periode med å ta større kontroll over institusjonene. En grunnlovsforsamling ble omdefinert til å bli den nye nasjonalforsamlingen for å fjerne opposisjonen. Det ble laget en egen fagforening fordi den forrige hadde tilknyting til opposisjonen. Han tok institusjon etter institusjon, sier Marsteintredet.

Kritikerne har slått tilbake mot påstandene, og mener det er paradoksalt at regjeringen skal få kritikk for å slå ned på den forhatte korrupsjonen i landet. Analytikere mener polariseringen i landet får begge sider til å gå for langt, og gjort moderate standpunkter irrelevante.

MEN BADUEL ER IKKE ALENE. Den tidligere guvernøren i Zulia Manuel Rosales, for eksempel, opposisjonell og tidligere presidentkandidat, ble arrestert for korrupsjon i mars 2009. I en tale i oktober året før sa Chavez:

- En type som ham bør være i fengsel. Jeg skal selv ta ansvaret for den operasjonen og den skal kalles «Manuel Rosales, du skal i fengsel.»

Rosales fikk politisk asyl i Peru i april i fjor.

Guardian skriver om Oscar Perez som i fjor ble siktet for å ha oppfordret til vold under en demonstrasjon. Han er grunnleggeren av en opposisjonell gruppe. Han er også flyktet til Peru.

Den tidligere guvernøren Didalco Bolivar er siktet for korrupsjon, også han er i Peru.

Weekendavisen skriver om Oswaldo Alvarez Paz, tidligere guvernør i Zulia, som ble arrestert for å spre falske opplysninger og forstyrre roen. Han har sagt på TV at landet er et viktig transittland for kokaintransport fra Colombia og at ETA trenes i Venezuela. Begge deler stemmer.

Richard Blanco, prefekten i Caracas, ble arrestert sammen med elleve kommuneansatte under en protest mot arbeidsforholdene i fjor. Han ble siktet for å ha ødelagt politisperringer.

Den interamerikanske komiteen for menneskerettigheter (IACHR) uttrykker stadig bekymring over arrestasjoner av opposisjonelle i landet. Sist gang i mars, da Guillermo Zuloaga ble arrestert. Lederen for den opposisjonelle TV-stasjonen Globovision er senere frigitt, men er stadig i fare for å bli arrestert igjen, senest i helgen.

Forretningsmannen Eligio Cedeño ble i desember løslatt av dommeren María Lourdes Afiuni Mora, som mente at tiltalene mot ham var oppspinn. Cedeño har vært en viktig støttespiller for opposisjonen. Etter løslatelsen sa Chavez på TV at han krevde at dommeren idømmes 30 års fengsel. Dommeren ble fengslet dagen etterpå. Cedeño er dratt til USA.

I FJOR HØST kom IACHR med en sterkt kritisk rapport av forholdene i landet. Chavez svarte den gang at organisasjonen var USAs forlengede arm. Da den samme organisasjon kritiserte Honduras var Chavez fornøyd med IACHRs innsats.

I Human Right Watchs rapport over forholdene i landet i 2009, beskrives innstramminger i organisasjonsretten. Fagforeninger som støtter regimet favoriseres, mens andre har problemer med å organisere seg. Selvsensur er et problem i pressen, og organisasjoner som jobber med menneskerettigheter støter også på problemer.

HVORDAN KUNNE en bevegelse som startet som en grasrotinnsats for å bringe demokratiet tilbake til massene, snu seg til å bli en innsats for å bemektige de i ledelsen på bekostning av alle andre aktører? Det spør forskerne Javier Corrales og Michael Penfold-Becerra i artikkelen Crowding Out the Opposition.

- Siden 2004 har Chavez hatt nærmest null grunn til å føle seg politisk truet, men likevel har han vært notorisk i å gå i autoritær retning, skriver de to, som oppsummerer Chavez gradvise overtakelse av makten fra ulike statlige institusjoner og knebling av mediene. De mener hans «sosialisme for det 21. århundret» ligner på den harde korporativismen som preget Latin-Amerika på midten av 1900-tallet, riktignok uten fysisk avstraffelse.

- Landet har gått mer i retning det populære folkestyreelementet. Chavez legger vekt på den direkte legitimiteten kontakten mellom folket og presidenten gir. Men de kontrollerende institusjonene er tatt over og svekket, og bruker man en liberal definisjon av demokrati vil man si at landet fjernet seg fra de liberale elementene i demokratiet og de sivile frihetene. Å styre en folkeopinion er enkelt når man har olje, sier Marsteintredet.

- Hva vil du kalle regimet?

- Det kalles ofte på engelsk «electoral authoritarian regime» eller synonymet «competetive authoratarian regime». Det finnes mange slike regimer i Latin-Amerika, og for eksempel regimet i Ukraina før Oransjerevolusjonen og regimet i Hviterussland. De har helt klart autoritære trekk, men organiserer valg. Og et av kjennetegnene er at de som sitter ved makten ikke taper valgene. Valgene kan sies å være kompetetive til en viss grad, det eksisterer reell konkurranse om makt, sier Marsteintredet.

- Så valgene er rettferdige?

- Chavez har stor støtte og har vunnet valgene, men man legger mange snubletråder før valg. Man kontrollerer mediene, bruker statens ressurser for å støtte opp om partiet, forfølger opposisjonspolitikere, og bruker rettsvesenet politisk. Dermed blir ikke konkurransen på like vilkår, det vil alltid være en fordel å sitte ved makta. Av og til kan denne fordelen brukes i så sterk grad at det går ut over rettferdigheten ved valget, og det skjer i Venezuela og andre land. Men de teller nok stemmene noenlunde riktig.

- Opposisjonen har vel heller ikke mye å skryte av?

- De som hadde kontroll på landet før Chavez, kjørte landet så utforbakke at det var uutholdelig. Det er ingen grunn til å stole mer på dem. Høyre og venstresida har ulike problemer. Gjennom hele 1980- og 1990-tallet greide høyresida aldri å gjøre noe med fattigdomsproblemene, den sosiale ulikheten og korrupsjonsproblemene. De levde på en retorikk i 30 år om at himmelen var nært forestående, de hadde olje og alt skulle bli bedre. Men i realiteten ble det verre og verre. Det er en av grunnene til at det ble såpass radikalt og polarisert i landet. Venstresida ville gjøre noe med dette, men midlene har ikke vært så bra. De sliter med de liberale elementene i demokratiet, opposisjon, kritikk, mediene. Dette ser man i mange land i Sør-Amerika, sier Marsteintredet. 

- Har det skjedd sosial forbedring etter Chavez?

- Det er det en del uenighet om, og avhenger av hvilke indikatorer man bruker. Mange mener Chavez' virkemidler ikke er levedyktige på lang sikt. Oljeproduksjonen er blitt mindre effektivt, produksjonen har gått ned etter nasjonaliseringen, som brukes for å ansette mennesker og skaffe seg støtte. Det er mangel på elektrisitet i Venezuela, det mest energirike landet på den vestlige halvkule. Det er matvaremangel fordi man har monopolisert og begynt med priskontroll igjen. Denne politikken drev man med i Latin-Amerika også tidligere, før nyliberalismen slo igjennom, og det gikk veldig galt. Mange mener at det på lenger sikt vil ende opp med en ny stor økonomisk krise.

OPPOSISJONEN SLITER med å organisere partier og finne tilsvar til Chavez. Ved sist valg tabbet de seg ut ved å ikke stille til valg i protest. Det gjør det ikke igjen. Til høsten er det parlamentsvalg i Venezuela.

Skulle Chavez falle henger det nok sammen med kriminalitet, et tema folk er svært opptatt av. Kriminaliteten øker, og det går særlig ut over de fattige. Dette ser man for øvrig over hele Latin-Amerika, og henger sammen med transnasjonalisering og styrking av narkokarteller. Venezuela er blitt et transittpunkt for narkotika, og volden er enorm.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.