Les også:
• Slik selger norske menn sex
• Sexsalg fra hybelen


FLERE GUTTER ENN JENTER selger sex, kom det fram i Dagbladet denne uka. I Prosenterets nye rapport Et usynlig marked handler det om et lite omtalt marked som både akademia og hjelpeapparatet kan lite om.

Trine Møllhausens nye masteroppgaven i sosiologi gir mer innsikt. Møllhausen har dybdeintervjuet fem menn som selger eller har solgt sex.

INGEN AV DEM sier at de er tvunget til å gjøre det. Tvert om har de et syn på prostitusjon og seksualitet som bryter med hvordan  dette ofte blir forstått. Mens man tradisjonelt ser for seg at prostitusjon dreier seg om en ensidig kjønnshandel, hvor selgerens seksualitet ikke er i fokus, sier Møllhausens informanter det motsatte, de beskriver seg som seksuelt deltakende.

- Det er et stort mangfold innen prostitusjonen hvor både kvinner og menn kjøper og selger seksuelle tjenester. Når man tenker på prostitusjon tenker man ofte svart/hvitt, og på den synlige, kvinnelige gateprostitusjonen. Menn er sjelden en del av det offentlige prostitusjonsbildet. Avhandlingen kan ikke generaliseres til å gjelde alle menn som selger seksuelle tjenester da det ikke er en homogen gruppe, men den sier noe om hvordan mine fem informanter subjektivt ser på seg selv og sine handlinger, sier Møllhausen til Dagbladet.

MATHIAS ER EN HOMOFIL mann i slutten av 20-årene som selger sex til andre menn. Han forteller i masteroppgaven at det er penger og seksuelle opplevelser som motiverer ham.

Han sier han har hatt en fantasi om å selge seg til eldre menn siden han var liten gutt. Med prostitusjonen får han sex og penger samtidig.

- Jeg tenkte at jeg likegodt kan bruke mitt unge vakre utseende til å kombinere min sans for penger og min kåtskap for eldre menn, og selge meg. Det har vært en fantasi for meg siden jeg var liten gutt, forteller Mathias.

Flere av informantene forteller at det er knyttet en spenning til det tabubelagte ved å selge seksuelle tjenester. Mathias forteller at det var «mest spennende og pirrende med nye kunder».

ANDREAS ER HETEROFIL og i femtiårene. Han har hatt seks faste kvinner som han har solgt sex til i mange år. Han fremhever relasjonene til kvinnene som en grunn til at han fortsatte å selge sex.

Han fikk nære bånd til dem og beskriver det som om han nærmest var i flere kjærlighetsforhold.

JONAS ER I STARTEN av trettiårene. Han forteller at penger ikke er hans motivasjon når han selger sex til kvinner, det er lyst.

Han har nemlig en jobb som gir han nok inntekter, men den heterofile mannen ser på seg selv som på grensen til sexavhengig, og selger både til nye og faste kunder.

ELIAS, DERIMOT, har tatt betalt av én eneste kunde, en mann, fra han var 17. Han er den eneste som oppgir økonomi som eneste årsak.

Elias deltok ikke på annen måte enn at han fikk betalt for å se på at mannen onanerte.

FOR ALEKSANDER i starten av trettiårene, som selger sex til menn, startet sexsalget i samme perioden som han sto fram som homofil.

Siden han hadde en del one-night-stands, opplevde han prostitusjon som en forlengelse av livet han levde, og han omtaler det som å slå to fluer i en smekk. Spenningen avtok etterhvert som han ble vant til møtene, og det økonomiske motivet ble mer viktig enn det seksuelle.

DET MANNLIGE PROSTITUSJONSMARKEDET blir ofte omtalt som et usynlig marked. Møllhausen erfarte at det var vanskelig å komme i kontakt med menn som selger seksuelle tjenester, samtidig som det var få som ønsket å snakke om det tabubelagte emnet.

- Hvorfor er det flere gutter enn jenter som selger sex?

- Undersøkelser blant unge viser at det er flere gutter enn jenter som har fått betalt for seksuelle tjenester. Man vet lite om de unge guttene som oppgir å ha solgt sex fortsetter med prostitusjon, eller om det dreier seg om en eller få ganger. Det finnes ulike forklaringer til hvorfor det er flere gutter enn jenter. Blant annet viser tidligere forskning at det å selge sex kan være en måte å legitimere homoseksuell utprøving på for unge gutter. Prosentrets nye rapport trekker også frem hvordan sosiale medier har blitt en stor arena for kontaktetablering og hvordan prostitusjonsdebuten kan være mer tilfeldig ved at unge gutter får tilbud om å bytte sex mot penger, sier Møllhausen.

ALEKSANDER FORTELLER OM DEBUTEN, som var inspirert av miljøet han vanket i, hvor flere solgte sex.

- Ja, hvorfor ikke? Man dro jo på byen uansett, da vet du, og hadde sånne one night stands og sånn, så hvorfor kunne man ikke få betalt for det, tenkte jeg, sier han i avhandlingen.

Aleksander ble usikker på om han skulle ta betalt av den første kunden eller ikke.

- Han var kjempegrei. Jeg var nesten betatt av han, så jeg tenkte jeg ikke skulle ta betaling.

OGSÅ MATHIAS planla å starte med sexsalg. Han laget en profil på en homonettsted der han søkte etter «gavmilde menn som likte unge gutter».

På kontaktsider er det vanlig med slike eufemismer (koder) ved kjøp og salg av sex på nettet.

FOR JONAS VAR DET annerledes. Han dumpet borti en dame i på et utested, og trodde han var med på en one night-stand. Men kvinnen var gift og ønsket å ha ham som fast «elsker.»

Etter dette annonserte han også sexsalg på internett.

ELIAS MØTTE en mann på et utested som betalte ham for å se på at han onanerte. Forholdet fortsatte, og var av ren økonomisk art for Elias.

På den tiden bodde Elias på en ungdomsinstitusjon.

VEIEN INN TIL PROSTITUSJON var forskjellig for informantene. Noen gjorde seg selv synlige som selgere av seksuelle tjenester overfor kjøpere, mens andre ble kontaktet av kjøpere, og debuterte med sexsalg på den måten.

- Alle informantene fremhever at sexsalget var frivillig og flere av dem opplevde en seksuell gjensidighet i møte med kunden. Siden prostitusjon er et tabubelagt og stigmatisert fenomen, kan en slik forståelse bidra til å opperettholde en moralsk verdighet og legitimere sexsalget ovenfor seg selv, sier Møllhausen.

ALLE FEM OPPGIR ØKONOMISKE motiver, men i forskjellig grad. Men hvor mye de ville tjene ante de ikke på forhånd.

- Jeg fikk jo nesten sjokk når det var så mye penger som det var i det. For de betalte jævlig godt, sier Andreas i avhandlingen. Informantene gikk ikke med på hva som helst.

- Når det er privat så får du mye mer enn når du er på gata. Jeg husker første gangen jeg gikk på gata så fikk jeg tilbud om 200 kroner. Og da sa jeg: «Bare glem det!» For det kommer ikke på tale. 200 kroner for det man vanligvis kunne få flere tusen for, sier Aleksander i avhandlingen.

Betalingen er for øvrig ikke bare penger, men klær, smykker, reiser, middager, kinobesøk også videre. Særlig Jonas omskriver pengene i prostitusjonen til å være gaver, noe han får og ikke tar. Han sier det er mange som har elskere eller elskerinner, men at han bare har litt flere elskerinner enn normalt, og at hans elskerinner vil betale for det. I flere tilfeller får informantene også mer penger enn avtalt.

FOR NOEN BLE FORHOLDENE nære. Flere av informantene opplever å ha et godt forhold til sine kunder, og forteller at de bryr seg om hvordan kundene har det, særlig de faste kundene.

Andreas oppgir betaling som en måte å skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle relasjoner, mellom nærhet og avstand. Her er uttrykker han en ambivalens.

- At de ga meg noen kroner var jo fordi de hadde så veldig mye penger, sa jeg til meg selv. (...) Herregud, det er jo naturlig det å møtes på en restaurant, gå ut og danse, spise god mat, drikke et glass rødvin, levende lys for å så ende med elskov. Det synes jeg er en fin avslutning på en herlig aften. (...) Det var elskov, det var å være nydusja og bare ligge og holde rundt hverandre, splitter nakne og kjenne hvor godt det var.

På den ene siden ønsker han derfor den nærheten relasjonene med kunden gir, samtidig som han gir uttrykk for at nærheten var problematisk.

Derfor ønsket han også avstand, skriver Møllhausen. Andreas ønsket at pengene skulle ligge klare på nattbordet når han kom, slik at han ikke skulle lure seg selv til å tro at relasjonen handlet om noe annet enn hva det egentlig gjorde — nemlig penger.

Om kvinnene visste at han solgte sex til flere diskuterte han ikke med kundene sine, men han antok at de visste. Han forteller hvordan han en gang fikk telefon fra en kvinne da han var sammen med en annen. Han prøvde å snakke om hvordan situasjonen var, men hun reagerte med sjalusi og spurte om hun ikke betalte ham godt nok.

TIL TROSS FOR AT INFORMANTENE forteller at de selv ønsker å få noe seksuelt ut av relasjonen, fremhever Jonas at det imidlertid ikke er noen tvil om hvem sin seksualitet som egentlig er i fokus, det er kundens. Kundene trenger nødvendigvis ikke å gi noe tilbake.

- Mange i bransjen ser på dette som en lettvint måte å få sex på. Men mange av dem tror at det er kvinnene som skal gjøre jobben, men når man «kommer» etter to minutter — da har man ikke gjort jobben sin, sier han.

Informantene fremholder at det er viktig at kvinnene er fornøyde. For Andreas blir beviset på kvinnens seksuelle tilfredsstillelse at kvinnen får orgasme.

MATHIAS OG ANDREAS opplever det sosiale som en av årsakene til at de selger seksuelle tjenester.

Mathias oppgir at en motivasjon er «å bli kjent med nye mennesker, etablere vennskap og å knytte kontakter som kan være nyttige senere». Han forteller at han av og til møter kundene for noe annet enn sex, for eksempel kino, restaurant, på stranda om sommeren, reiser på biltur, står på ski i fjellet også videre.

- Dette utfordrer det offentlige bildet av prostitusjon, de forteller om situasjoner der det ikke bare er sex, sier Møllhausen.

- Det er ikke sånn at vi lå og knullet hele tiden, vet du, for det er jo ikke noen som er kapabel til det da. Er jo kåt jeg også, men ikke så jævlig. Men klart at det var fokuset. Men det var levende lys og vi kosa oss — og ikke minst prata, sier Andreas.

Aleksander, som hadde mannlige kunder, forteller noe som ligner.

- Det var veldig mye snakk. (...) De synes det var veldig vanskelig å leve i et parforhold med dame og unger. (...) I mange av tilfellene var det ungene som holdt dem igjen, og ikke damene. Så de yngste var de som ville snakke mest; hvordan det var å stå frem og bli godtatt, sier han.

KVINNER SOM SELGER SEX av egen lyst får sjelden plass i prostitusjonsdiskursen.

Andreas distanserer seg fra kvinnelige gateprostituerte:

- De er ikke på leting etter orgasme den gjengen som står på Strøket i Oslo. De gjør det for pengene, sier han.

Men den finske forskeren Anna Kontula tar et oppgjør med denne forestillingen om prostitusjon. Hun har utarbeidet en studie om prostituerte i Finland hvor det blant annet trekkes frem hvordan informantene opplever det seksuelle i prostitusjonen. I hennes
datamateriale finnes det kvinner som også forteller om egen nytelse av å selge sex.

- Spesielt for kvinner hersker det en forestilling om at det kun er ikke-kommersielle relasjoner som kan nytes, og ikke kommersielle, skriver Møllhausen.

- Jeg har ikke noen problemer med kjøp eller salg av sex, jeg syns det er helt naturlig. Jeg syns vi skal fjerne forbudet mot å kjøpe sex. Prostitusjon er verdens eldste yrke og vil aldri forsvinne. Folk må få bestemme over seg selv, sier en av informantene.

Men det hendte at inntekten var nødvendig. Aleksander forteller at han noen ganger gikk på gata for å få kontakt med kunder. «Det var når jeg var helt nede i kjelleren.» For ham fikk pengene økende betydning utover i prostitusjonskarrieren, og han beskriver seg selv som pengegrisk. Både Aleksander, Andreas og Elias forteller om at de brukte ulike rusmidler når de solgte sex, meningen av de trekker frem dette som et viktig motiv når de forteller om sine erfaringer.

- I perioder kan valgfriheten være stor, mens for noen ser denne ut til å overstyres av økonomien i dårlige tider. Når man er avhengig av pengene kan mulighetene til å velge bli mindre, sier Møllhausen.

TRE AV INFORMANTENE hadde sluttet å selge sex da de ble intervjuet.

Andreas forteller at han sluttet med å selge seksuelle tjenester på omtrent samme tidspunkt som når han startet med behandling for rusproblemene. Samtidig var det også et ønske om å forholde seg til en jente og ikke seks.

Andreas opplever nå, i etterkant av prostitusjonen, at han har problemer med å ha tillitt til jenter han møter.

De resterende informantene forteller også om at prostitusjonen skal ta slutt når de vil etablere seg sammen med en partner.

ER MENN LYKKELIGERE HORER?

- Det finnes menn som synes det er ok å selge sex, mens andre opplever det som mer problematisk. Det finnes menn som har lyst til å selge sex og som ikke oppfatter seg selv om et offer, sier Møllhausen.

- Trenger disse mennene hjelp?

- Selv om ikke alle trenger hjelp, er det likevel viktig at de som har spørsmål eller har det vanskelig, har et fordomsfritt sted å henvende seg. En av informantene mine forteller om problemer med å leve et dobbeltliv da det er få som vet om hans prostitusjonserfaringer. Et slikt liv kan være vanskelig å håndtere i lengden på egenhånd. Andre trenger kanskje ikke psykisk hjelp, men heller hjelp hvor fokuset er knyttet til smittevern, sier Møllhausen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.