(Dagbladet): Sandra Johanne Jakobsen (31) er en av rundt 5000 pasienter som har fått eller får hjelp via LAR (Legemiddelassistert rehabilitering). Hun er narkoman og trenger hjelp til å komme seg ut av heroinavhengigheten.

- Tiden i LAR som et sant helvete fordi nedtrappingen av medikamenter jeg var avhengig av, skjedde for raskt. I tillegg ble jeg nektet angstdempende medisiner som jeg er avhengig av, forteller Sandra.

- Jeg ble lovet oppfølging etter utskrivelse, men det skjedde ikke. De glemte meg og jeg havnet på kjøret, sier Sandra.

- Press og trusler

Hun har vært i behandling hos LAR-Midt, behandlingsenheten i Midt-Norge, i fire år. Dette har vært fire år hvor hun er blitt utsatt for  press og trusler, hvor en langtidsplan har vært fraværende og hun har hatt minimal kontakt med LAR-lege, ifølge allmennlege Joe Siri Ekgren, som sitter i styret i Avhengighetsmedisinsk Forening, og har mange års erfaring innen rusbehandling av pasienter.

- LAR lot være å behandle hennes psykiske lidelser og gav henne metadon da hun ønsket subutex. Da Sandra fikk tilbakefall, stanset LAR hennes livreddende medisiner. De brukte livreddende medisiner som dressur, mener Ekgren.

Han har gjennomgått Sandras 192 sider lange legejournal fra hennes tid i LAR-systemet, og synes den er nedslående.

- Ifølge journalen ble Sandra kastet ut av LAR uten at fastlegen hennes ble informert om dette, sier Ekgren.

Måtte amputere

I forbindelse med at Sandra ble utskrevet fra LAR i juli 2008, satt hun en sprøyte med innsovningsmiddelet Imovane i lysken, men var såpass desperat, forteller hun, at sprøyten ble satt feil. Sprøytens innhold ble spredt i muskelvevet. Dette førte til at hun måtte amputere høyrebeinet fra like over kneet. Like etterpå havnet hun tilbake på kjøret.

- Det at Sandra mistet beinet kunne kanskje vært unngått om hun hadde fått positiv og målrettet oppfølgingen i LAR. Den framtidsrettede planen var helt fraværende, mener Ekgren.

Sandras historie vitner om grov feilbehandling og systemsvikt, men er langt fra unik, ifølge legen.

- LAR-systemet er som en krigssone der de svakeste blir liggende igjen for å dø, mener han.

Flere overdoser

LAR ble startet i 1998 og har som mål å få ned overdosedødsfall i Norge. Året før LAR startet, var det 194 overdosedødsfall i Norge. De ferskeste tallene er fra 2008 og viser 263 slike dødsfall, ifølge statistikk fra Sirus.

Ekgren mener økningen i dødsfall skyldes at LAR velger ut de pasientene som passer innenfor deres rammer, mens de svakeste blir skubbet rett ut igjen.

Han peker på LAR-Midt, altså behandlingsenheten i Midt-Norge, som en versting. Ekgren får støtte fra allmennlege Dagfinn Haarr:

- Lar-Midt står i en særstilling. Jeg har et inntrykk av at de i større grad enn andre LAR-tiltak har vært autoritære og moralistiske overfor de pasientene som ikke har klart å tilpasse seg, sier Haarr, som selv har omkring 85 LAR-pasienter i sin fastlegepraksis.

- Skal ikke skje

- Det skal ikke skje at pasienter som har startet et behandlingsopplegg, blir kuttet ut fra dette med mindre behandling er uforsvarlig, sier Arne Johannesen, avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet.

Han innrømmer at LAR har vært for strenge i forhold til hvem som får hjelp og ikke. Blant annet derfor ble nye rettningslinjer innført fra 1.1.2010.

- Fra og med i år skal pasienter som har kommet inn til LAR, ikke skrives ut uten at de har fått hjelp. Vi har dessuten endret reglene for inntak slik at vi nå skal ta inn langt flere til behandling, sier Johannesen.

Han kjenner til at LAR-Midt har vært strengere enn de andre LAR-foretakene i landet.

- Har LAR som prosjekt mislyktes?

- Overdosedødsfallene er på det samme nivået som da vi startet. Der har vi ikke lyktes godt nok. Men mange har fått god hjelp til å komme videre med livene sine. Og det ville vært langt flere overdosedødsfall dersom LAR ikke hadde blitt iverksatt, mener Johannesen.

Sandra har klaget saken inn for Helsetilsynet, men har ikke fått medhold i sin klage.

- Det kan hende vi må se på hvordan Helsetilsynet tar i mot klager fra denne pasientgruppen, sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til Dagbladet etter pressekonferansen til Stoltenberg-utvalget i går.

LAR-Midt avviser kritikken

LAR-Midt viser forståelse for at Sandra er i en vanskelig situasjon, men mener Ekgren og Haarrs påstander er udokumenterte.

- 95 prosent av de som søker, får tilbud om behandling i LAR-Midt. Fem prosent av pasientene avslutter behandlingen frivillig, hvilket samsvarer med landet for øvrig, skriver Unni Korshavn, avdelingsleder i LAR-Midt i en epost til Dagbladet.

Hun opplyser at det i Sandras tilfelle har vært en løpende kontakt med fastlegen i forhold til de utfordringer pasienten har hatt i behandlingen.

Korshavn påpeker at LAR-Midt legger stor vekt på langsiktig og målrettet behandlingsinnsats, sammen med kommunene:

- Individuell plan evalueres og revideres i ansvarsgruppemøter cirka hver tredje måned. Dersom pasientene likevel skrives ut - frivillig eller ufrivillig - får de tilbud om annen behandling, opplyser Korshavn.

Hun hevder at alle pasienter ved LAR-Midt med psykiske lidelser som kan behandles, får tilbud om å behandle disse plagene.

- Bruk av beroligende midler er ikke anbefalt angstbehandling av rusavhengige, selv om mange pasienter ønsker det, sier Korshavn.

- Ikke vanlig med rask nedtrapping

I LAR-Midt er det ikke vanlig med rask nedtrapping av Metadon, ifølge ledelsen i LAR-Midt. Men dosen reduseres raskt dersom pasienten ruser seg på medikamenter eller alkohol da dette innebærer en betydelig overdosefare, opplyser Korshavn.

Ledelsen i LAR-Midt forteller at 80 prosent av pasientene er rusfrie til en hver tid, og 60 prosent av pasientene er i arbeid eller utdanning.

- Vi tar pasientenes utfordringer på alvor, og behandlingen innrettes etter helsemyndighetenes retningslinjer og anbefalinger, sier Korshavn.