INGEN lag i VM har flere toppspisser å velge blant enn Maradonas Argentina. Sånt kunne ha blitt et problem for trenere med enda mer struktur på laguttaket enn historiens beste fotballspiller, men enn så lenge holder den lille storheten orden god nok på spillerutvalget sitt.

Det som mer enn en kritiker hadde trodd skulle ende i rent kaos, er foreløpig bare blitt glede og hygge.

Pluss usedvanlig god angrepsfotball.

FØRST klarte argentinerne det spanjolene ikke fikk til mot Sveits i går. De ble møtt av samme våpen; to kompakte defensive firere som krympet muligheten for det angripende laget til å komme rettvendt i mellomrommet. Men der spanjolene ikke fikk opp frekvensen på beina til å utnytte de små flatene som var igjen, hadde Argentina full fart fra start.

Det skyldtes først og fremst trøkket i kantspillet til Angel Di Maria. Det var hans raske avdriblinger en mot en på venstresiden som åpnet koreanernes forsvarsverk.

ETTER et par gode innlegg, kom frisparket som avgjorde kampen.

Muligheten i seg selv er et speilbilde på FIFAs avgjørelse om å skjerme angrepsspillerne. Di Maria ble holdt igjen på kanten av den frustrerte koreanske sidebacken og Messis harde frispark bak forsvarslinja ble til et selvmål.

En ny dødball ga 2 - 0 etter at et frisparktrekk mellom Lionel Messi og Maxi Rodriguez endte som avtalt på bakerste stolpe hos Gonzalo Higuain. Argentinerne har et sett av slike frisparkavtaler som i seg selv tapper kraften ut av alle beskyldningene om at dette er et tilfeldig sammensatt lag.

Maradonas utvalgte står trygt i en av sportens beste kulturer og spiller fotballen sin deretter uten særlig tanke på hvor mye oppmerksomhet treneren deres får under og mellom kampene.

INNTRYKKET av et lag i balanse styrkes ytterligere av forholdet mellom de mange stjernespissene. Mot Sør-Korea var det lenge Carlos Tevez som gjorde det meste av grovarbeidet, men alt skjedde i nær forståelse med en langt mer stillestående Messi.

Da Tevez var ferdigløpt utover i andreomgangen, kunne Messi selv sikre seieren i koreanernes spillemessig beste periode. Det skjedde sammen med innbytter Sergio Agüero og Higuain i et angrep som foruten den blendende teknikken, kom med klasseeksempler på spissbevegelse uten ball.

Det er slike kombinasjoner som gjør Gonzalo Higuain til et opplagt kandidat til toppscorer-tittelen. Real Madrid-spissen synes lite i selve spillet, men måten han skaffet seg rom på foran 3 - 1 og 4 - 1 fortalte hvorfor nettopp han står bak VMs første hat-trick siden Portugals Pauletas i 2 002.

ARGENTINAS siste mål er forøvrig en historie for seg selv mikset sammen av Messis lekne måte å tenke angrep på, tricksparket til Maradonas mye mer enn familie-beskyttete svigersønn Agüero og Higuains kloke løp inn i tomrommet ved siste stolpe.

Det er slike angrep som bør skjule komikken fra sidelinja med Maradona selv såvidt synlig opp av findressen i en evig kamp for å riste av seg uroen i sin boblende fotballkropp. Produktet han har fått fram i to VM-kamper gjør Argentina til en alvorlig utfordrer for hvilken som helst motstander med gulltanker.

Og det selv om Milito; sist sett som tomålsscorer mot Bayern München i Champions League-finalen, ennå bare såvidt har kommet på banen.

Dette er et angrepslag av overflod med en trener som har fotballvett til å utnytte kapasiteten.