Se alt du trenger å vite om oljekatastrofen i et interaktivt kart.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
(Dagbladet): Et nytt interaktivt kart gjør at du kan følge utbredelsen av oljekatastrofen i Mexicogolfen i nær sanntid, og sette det i sammenheng med en enorm mengde informasjon om blant annet truede dyrearter, sårbare naturområder og værforhold.
Kartet, som du kan klikke deg rundt i øverst i artikkelen, viser hvor oljen er akkurat nå, hvor det ventes å spre seg de neste dagene, og steder det er bekreftet ulike typer søl på land.
I høyremargen, under fanen «Layers», kan du legge til relevante opplysninger, for eksempel de siste satellittbildene, hvor det finnes havskilpaddereir, skjøre korallrev, hvalhabitater og områder rike på skalldyr og fisk.
Dette kan blant annet kombineres med værradar, værvarselet, kart over havbunnen, utbredelsen av fiskeforbudssonen og sporing av fartøyene som deltar i arbeidet. Klikker du fanen «Legend» får du forklaring på tegnene og fargene du ser i kartet.
Under kan du se en utfyllende tidslinje for hendelser de siste 60 dagene etter at riggen Deepwater Horizon eksploderte, og startet det som trolig blir USAs største miljøkatastrofe gjennom tidene.
Kartet, som du kan klikke deg rundt i øverst i artikkelen, viser hvor oljen er akkurat nå, hvor det ventes å spre seg de neste dagene, og steder det er bekreftet ulike typer søl på land.
I høyremargen, under fanen «Layers», kan du legge til relevante opplysninger, for eksempel de siste satellittbildene, hvor det finnes havskilpaddereir, skjøre korallrev, hvalhabitater og områder rike på skalldyr og fisk.
Dette kan blant annet kombineres med værradar, værvarselet, kart over havbunnen, utbredelsen av fiskeforbudssonen og sporing av fartøyene som deltar i arbeidet. Klikker du fanen «Legend» får du forklaring på tegnene og fargene du ser i kartet.
Under kan du se en utfyllende tidslinje for hendelser de siste 60 dagene etter at riggen Deepwater Horizon eksploderte, og startet det som trolig blir USAs største miljøkatastrofe gjennom tidene.
Tidslinje for oljekatastrofen:
• Se alle Dagbladets artikler om oljekatastrofen i Mexicogolfen her.
20. april: Transoceans borerigg «Deepwater Horizon», ute på oppdrag for BP, eksploderer og tar fyr i Mexicogolfen. 11 arbeidere er savnet. En utblåsningssikring som skal hindre oljelekkasje feiler.
22. april: Riggen synker og legger seg på 1500 meters dyp.
25. april: Omfanget av katastrofen begynner å demre, når fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) oppdager at rundt 1000 fat olje lekker ut per døgn.
28. april: Et nytt estimat viser at 5000 fat olje, rundt 795 000 liter, lekker ut per døgn. Forsøk på å brenne bort overflateoljen starter.
29. april: President Barack Obama lover å bruke alle tilgjengelige ressurser i kampen mot oljekatastrofen. Han sier også at BP er ansvarlig og vil få sluttregningen på arbeidet.
Delstaten Louisiana erklærer unntakstilstand.
30. april: All boring i nye områder i Mexicogolfen avlyses fram til ulykkesårsaken er klar. BP sier de tar det fulle ansvaret, og vil betale «legitime» krav fra berørte mennesker og selskaper.
Alle oljeinstallasjoner i Golfen blir beordret om å foreta en sikkerhetsinspeksjon.
De første oljeskadde fuglene reddes og slippes senere fri. Mexicogolfen er et hjem for en lang rekke arter, mange truede, og eksperter frykter en enorm dyretragedie.
2. mai: Obama besøker Golfkysten. Deler av havområdet stenges for alle typer fiske. BP påbegynner boring av en avlastningsbrønn, en jobb som tar minst 90 dager.
5. mai: En 100 tonn trakt taues ut til åstedet. Den minste av de tre lekkasjene blir stengt, uten at det får noen effekt på volumet olje som lekker ut.
6. mai: Olje treffer de dyrerike Chandeleur Islands utenfor Louisiana. Dette er et ekstremt viktig område for en rekke fuglearter.
7. mai: Den enorme trakten senkes ned over en av de største lekkasjene. Fiskeforbudet forlenges til 17. mai.
8. mai: Det blir klart at trakten ikke fungerer som planlagt. BP sier de vurderer flere andre alternativer for å stanse lekkasjene, som i verste fall kan tolvdobles. Tjære skyller opp på Dauphin Island utenfor Alabama.
11. mai: BP, Transocean og Halliburton må stå skolerett i Kongressen. De anklager hverandre for ulykken.
12. mai: Enkelte meteorologer sier årets orkansesong som snart starter i Mexicogolfen kan bli en av de mest omfattende på 160 år. Det forventes opptil 14 orkaner, men hvilken effekt en stor storm kan få på oljesølet er umulig å si for sikkert.
14. mai: Obama går kraftig ut og slakter selskapene for den «tåpelige» fingerpekingen i offentlighet.
19. mai: Den første råoljen treffer sårbare våtområder langs den sårbare Louisiana-kysten. Deler går inn i havstrømmen Loop Current og fraktes mot Florida.
I verste fall kan oljesøl fraktes langt opp østkysten av USA og utover i Atlanterhavet, får Dagbladet opplyst.
26. mai: BP forsøker å stanse lekkasjen ved å pumpe gjørme og annet materiale inn i brønnen — en såkalt «top kill»-manøver. «Mellom 60 og 70 prosents sjanse for å lykkes,» hevdet de.
28. mai: BP og Kystvakten underspilte omfanget av katastrofen med vilje, sier nordmenn som deltok i redningsarbeidet til Dagbladet.
29. mai: Det enorme trykket vinner kampen, og BP sier «top kill»-forsøket er mislykket.
Det begynnet å demre at lekkasjen trolig ikke blir stanset før i august, når en avlastningsbrønn forhåpentligvis står klar.
1. juni: Nyheten om det mislykkede tetningsforsøket kaster BP-aksjen ut i et 17 prosents stup på Londonbørsen. 23 milliarder dollar slipes av markedsverdien.
Amerikanske myndigheter innleder en kriminaletteforskning av riggeksplosjonen og lekkasjen.
2. juni: Et nytt forsøk på å kapsle inn lekkasjen går ikke som planlagt. Myndighetene utvider fiskeforbudssonen til å omfatte 37 prosent av amerikansk farvann i Golfen.
8. juni: Obama ønsker å vite hvem han skal sparke bak («whose ass to kick») for lekkasjen. Meteorologene bekrefter at en del av oljen ikke flyter til overflaten, men forblir under vann i form av gigantiske skyer.
9. juni: Innenriksminister Ken Salazar sier BP må betale lønna til arbeidsledige oljearbeidere som rammes av borestansen i Golfen.
10. juni: Forskere dobler estimatet på mengden olje som lekker ut per døgn. Volumet øker til mellom 3,2 og 6,4 millioner liter.
15. juni: Obama holder sin første tale noensinne fra Det ovale kontor. «Tvil ikke, vi vil slåss mot lekkasjen med alt vi har — så lenge det tar. Vi vil få BP til å betale for skadene de har forårsaket,» sier Obama.
Etter press fra Det hvite hus oppretter BP et fond på 127 milliarder kroner for erstatningsutbetalinger.
16./17. juni: BP-toppene Carl-Henric Svanberg og Tony Hayward blir kalt inn på teppet for å grilles.
Kilder: Reuters/Dagbladets tekstarkiv/NOAA/Weather Underground/Wunder Blog/Dr. Jeff Masters/FEMA/Accuweather.com
20. april: Transoceans borerigg «Deepwater Horizon», ute på oppdrag for BP, eksploderer og tar fyr i Mexicogolfen. 11 arbeidere er savnet. En utblåsningssikring som skal hindre oljelekkasje feiler.
22. april: Riggen synker og legger seg på 1500 meters dyp.
25. april: Omfanget av katastrofen begynner å demre, når fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) oppdager at rundt 1000 fat olje lekker ut per døgn.
28. april: Et nytt estimat viser at 5000 fat olje, rundt 795 000 liter, lekker ut per døgn. Forsøk på å brenne bort overflateoljen starter.
29. april: President Barack Obama lover å bruke alle tilgjengelige ressurser i kampen mot oljekatastrofen. Han sier også at BP er ansvarlig og vil få sluttregningen på arbeidet.
Delstaten Louisiana erklærer unntakstilstand.
30. april: All boring i nye områder i Mexicogolfen avlyses fram til ulykkesårsaken er klar. BP sier de tar det fulle ansvaret, og vil betale «legitime» krav fra berørte mennesker og selskaper.
Alle oljeinstallasjoner i Golfen blir beordret om å foreta en sikkerhetsinspeksjon.
De første oljeskadde fuglene reddes og slippes senere fri. Mexicogolfen er et hjem for en lang rekke arter, mange truede, og eksperter frykter en enorm dyretragedie.
2. mai: Obama besøker Golfkysten. Deler av havområdet stenges for alle typer fiske. BP påbegynner boring av en avlastningsbrønn, en jobb som tar minst 90 dager.
5. mai: En 100 tonn trakt taues ut til åstedet. Den minste av de tre lekkasjene blir stengt, uten at det får noen effekt på volumet olje som lekker ut.
6. mai: Olje treffer de dyrerike Chandeleur Islands utenfor Louisiana. Dette er et ekstremt viktig område for en rekke fuglearter.
7. mai: Den enorme trakten senkes ned over en av de største lekkasjene. Fiskeforbudet forlenges til 17. mai.
8. mai: Det blir klart at trakten ikke fungerer som planlagt. BP sier de vurderer flere andre alternativer for å stanse lekkasjene, som i verste fall kan tolvdobles. Tjære skyller opp på Dauphin Island utenfor Alabama.
11. mai: BP, Transocean og Halliburton må stå skolerett i Kongressen. De anklager hverandre for ulykken.
12. mai: Enkelte meteorologer sier årets orkansesong som snart starter i Mexicogolfen kan bli en av de mest omfattende på 160 år. Det forventes opptil 14 orkaner, men hvilken effekt en stor storm kan få på oljesølet er umulig å si for sikkert.
14. mai: Obama går kraftig ut og slakter selskapene for den «tåpelige» fingerpekingen i offentlighet.
19. mai: Den første råoljen treffer sårbare våtområder langs den sårbare Louisiana-kysten. Deler går inn i havstrømmen Loop Current og fraktes mot Florida.
I verste fall kan oljesøl fraktes langt opp østkysten av USA og utover i Atlanterhavet, får Dagbladet opplyst.
26. mai: BP forsøker å stanse lekkasjen ved å pumpe gjørme og annet materiale inn i brønnen — en såkalt «top kill»-manøver. «Mellom 60 og 70 prosents sjanse for å lykkes,» hevdet de.
28. mai: BP og Kystvakten underspilte omfanget av katastrofen med vilje, sier nordmenn som deltok i redningsarbeidet til Dagbladet.
29. mai: Det enorme trykket vinner kampen, og BP sier «top kill»-forsøket er mislykket.
Det begynnet å demre at lekkasjen trolig ikke blir stanset før i august, når en avlastningsbrønn forhåpentligvis står klar.
1. juni: Nyheten om det mislykkede tetningsforsøket kaster BP-aksjen ut i et 17 prosents stup på Londonbørsen. 23 milliarder dollar slipes av markedsverdien.
Amerikanske myndigheter innleder en kriminaletteforskning av riggeksplosjonen og lekkasjen.
2. juni: Et nytt forsøk på å kapsle inn lekkasjen går ikke som planlagt. Myndighetene utvider fiskeforbudssonen til å omfatte 37 prosent av amerikansk farvann i Golfen.
8. juni: Obama ønsker å vite hvem han skal sparke bak («whose ass to kick») for lekkasjen. Meteorologene bekrefter at en del av oljen ikke flyter til overflaten, men forblir under vann i form av gigantiske skyer.
9. juni: Innenriksminister Ken Salazar sier BP må betale lønna til arbeidsledige oljearbeidere som rammes av borestansen i Golfen.
10. juni: Forskere dobler estimatet på mengden olje som lekker ut per døgn. Volumet øker til mellom 3,2 og 6,4 millioner liter.
15. juni: Obama holder sin første tale noensinne fra Det ovale kontor. «Tvil ikke, vi vil slåss mot lekkasjen med alt vi har — så lenge det tar. Vi vil få BP til å betale for skadene de har forårsaket,» sier Obama.
Etter press fra Det hvite hus oppretter BP et fond på 127 milliarder kroner for erstatningsutbetalinger.
16./17. juni: BP-toppene Carl-Henric Svanberg og Tony Hayward blir kalt inn på teppet for å grilles.
Kilder: Reuters/Dagbladets tekstarkiv/NOAA/Weather Underground/Wunder Blog/Dr. Jeff Masters/FEMA/Accuweather.com
Emneord:
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen