Legene bruker mer ressurser på pasientene med høyest utdanning og høyest inntekt, viser en ny doktorgradsavhandling.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Fakta om helse og utdanning
• De som har lang utdanning og god inntekt er de som har hatt en størst bedring i helsetilstanden de siste 30 årene. Dermed har forskjellene i helse økt, spesielt de siste ti årene.
• Selv om gruppen med lavere utdanning har blitt mindre i antall, øker avstanden til gruppen med høyere utdanning når det gjelder dødelighet. Mens dødeligheten hos menn med høyere utdanning falt med 45 % fra 1960-tallet til 1990-tallet, falt dødeligheten kun med 12 % for menn med lavere utdanning.
• Eldre mennesker med minst utdanning rapporterer oftere om kroniske sykdommer.
• Blant dem som har utdanning fra universitet eller høyskole, er det mer enn èn av fire som trener minst to ganger per uke. Andelen er halvparten så stor blant dem som ikke har videregående utdanning.
• En stortingsmelding om sosial ulikhet i helsesektoren fra 2007 anser helsetjenestens rolle i å utjevne sosial ulikhet som begrenset.
Kilde: Folkehelseinstituttet
• Selv om gruppen med lavere utdanning har blitt mindre i antall, øker avstanden til gruppen med høyere utdanning når det gjelder dødelighet. Mens dødeligheten hos menn med høyere utdanning falt med 45 % fra 1960-tallet til 1990-tallet, falt dødeligheten kun med 12 % for menn med lavere utdanning.
• Eldre mennesker med minst utdanning rapporterer oftere om kroniske sykdommer.
• Blant dem som har utdanning fra universitet eller høyskole, er det mer enn èn av fire som trener minst to ganger per uke. Andelen er halvparten så stor blant dem som ikke har videregående utdanning.
• En stortingsmelding om sosial ulikhet i helsesektoren fra 2007 anser helsetjenestens rolle i å utjevne sosial ulikhet som begrenset.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Funnene i studien
Studien av hvem som får tid hos fastlegen er gjort med basis i data fra 2001-2003
• Informasjon om 28 895 konsultasjoner hentet fra Fastlegedatabasen, og Forløpsdatabasen-Trygd ligger også til grunn.
• Etter at det er justert for pasientenes helseproblem, har pasienter med høyere utdanning større sannsynlighet for å få forlenget konsultasjon hos legen. Disse pasientene har også større sannsynlighet for å få laboratorietester under en forlenget konsultasjon.
• Studien er gjort på en gruppe langtidssykemeldte, og ikke på alle typer pasienter som er innom hos fastlegen. Men en fordel med studien er at den samler personer som har større sannsynlighet for å være på samme stadium i behandlingen av sykdommen, skriver forfatterne.
• Dataene går ikke inn på henvisninger til spesialister, men forfatterne påpeker at lange konsultasjoner kan øke sjansen for en henvisning.
• Informasjon om 28 895 konsultasjoner hentet fra Fastlegedatabasen, og Forløpsdatabasen-Trygd ligger også til grunn.
• Etter at det er justert for pasientenes helseproblem, har pasienter med høyere utdanning større sannsynlighet for å få forlenget konsultasjon hos legen. Disse pasientene har også større sannsynlighet for å få laboratorietester under en forlenget konsultasjon.
• Studien er gjort på en gruppe langtidssykemeldte, og ikke på alle typer pasienter som er innom hos fastlegen. Men en fordel med studien er at den samler personer som har større sannsynlighet for å være på samme stadium i behandlingen av sykdommen, skriver forfatterne.
• Dataene går ikke inn på henvisninger til spesialister, men forfatterne påpeker at lange konsultasjoner kan øke sjansen for en henvisning.
(Dagbladet): I avhandlingen kommer det fram at høyere utdanning og høy inntekt, gir større sjanse for lengre konsultasjoner. Disse pasientene får også oftere laboratorietester hos fastlegen.
- Legene ønsker å gi bedre behandling til de med lavere sosioøkonomisk status, men dette viser at det egentlig er omvendt av det legene sier, sier samfunnsøkonom Roar Gjelsvik ved Universitetet i Bergen, som disputerte over avhandlingen i forrige uke.
Han viser til en undersøkelse som nylig ble presentert i Tidsskriftet for Den norske legeforening, som viser at over halvparten av norske leger mener de bør yte ekstra hjelp til pasienter med lav sosioøkonomisk status.
Samtidig svarer de fleste leger at de ikke tar hensyn til økonomi eller utdanning når de behandler pasienter.
Det er ikke nytt at høyt utdannede har mange helsefordeler.
Men for første gang viser Gjelsviks unike studie hvordan utdanning og økonomi hos pasientene påvirker kvaliteten på behandlingen de får inne på legekontoret.
Hvor lenge man er hos legen, og om det blir gjennomført laboratorietester, regnes som viktige mål på kvalitet.
Nesten 90 prosent av alle pasienthenvendelser ferdigbehandles hos fastlegen, uten videre henvisninger.
Dersom man antar at tiden pasienten får og de testene de får utført er avgjørende for eventuelle henvisninger, blir dette viktige mål også for muligheten for videre behandling.
- Fastlegene er «gatekeeperne» for resten av systemet, sier Gjelsvik.
Han mener det trengs mer forskning på årsaken til resultatene.
- Det kan være at leger, som er høyt utdannede, kommuniserer bedre med andre med høy utdanning. Men man må gå videre for å se på årsakene til forskjellene, sier han.
Professor i sosialmedisin Steinar Westin ved NTNU påpeker at man lenge har hatt mistanke om at det skjer uformell forskjellsbehandling, men at vi ikke kjenner omfanget.
- Det er bekymringsfullt hvis det systematisk er slik at høyt utdannede får bedre behandling, og det er verdt å heve debatten. Det finnes lite av slike studier i Norge, men det kan være et større problem enn vi har vært klar over, sier han.
Professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo, Bjørgulf Claussen, mener Nav bør legge til rette for at leger får mer betaling for forlengede konsultasjoner.
- Hvor mye tid man får, har stor betydning. Det gjør at man får bedre informasjon, får større sjanse til å diskutere problemer og diagnoser, og man tar hensyn til andre ting enn det rent medisinske, sier Claussen.
Han mener det er de med minst ressurser som virkelig trenger dette.
- Vi må fremheve at det er god medisin å gi tid. I stedet for at legen tar mange prøver uten å finne noe, bør de finne ut mer om hva plagene henger sammen med, sier han.
Både Claussen og Westin mener leger må gjøres bevisste på problemet.
- Vi må ha en løpende debatt for å prøve å kompensere for den ulikheten som foregår uformelt, sier Westin.
Studien tar også opp om man skal gi lik behandling for lik helsetilstand, eller om man skal legge vekt på å gi mer behandling til de med lavest sosioøkonomisk status, og på den måten utjevne forskjellene.
- Hvis man skal gi de som tjener minst spesialbehandling, blir det å snu opp ned på dette prinsippet, og det blir også galt. Det er som om man for eksempel bare skulle gitt barnetrygd til de fattigste. Dette er goder som fungerer best når de er universelle, mener Westin.
Gisle Roksund, leder i Norsk forening for allmennmedisin, påpeker at studien ikke tar opp om de som er lengre hos fastlegen, kommer færre ganger.
- Det er grunn til å tro at velutdannede organiserer sin tid best, slik at de tar opp flere problemstillinger, og derved utnytter sin tid bedre når de først er hos fastlegen, sier han.
Trond Egil Hansen, leder for Allmennlegeforeningen, mener leger kan gjøre mer for å tilby ekstra hjelp til de med minst ressurser.
- Systemet er i stor grad basert på den enkelte pasients evne til å stille krav og etterspørre tjenester. Det gir fordeler til de som er flinkere til å sette ord på disse kravene.
Men han ser ingen automatisk kobling mellom ressursene legen bruker og pasientens helseutfall.
- Legene ønsker å gi bedre behandling til de med lavere sosioøkonomisk status, men dette viser at det egentlig er omvendt av det legene sier, sier samfunnsøkonom Roar Gjelsvik ved Universitetet i Bergen, som disputerte over avhandlingen i forrige uke.
Han viser til en undersøkelse som nylig ble presentert i Tidsskriftet for Den norske legeforening, som viser at over halvparten av norske leger mener de bør yte ekstra hjelp til pasienter med lav sosioøkonomisk status.
Samtidig svarer de fleste leger at de ikke tar hensyn til økonomi eller utdanning når de behandler pasienter.
Det er ikke nytt at høyt utdannede har mange helsefordeler.
Men for første gang viser Gjelsviks unike studie hvordan utdanning og økonomi hos pasientene påvirker kvaliteten på behandlingen de får inne på legekontoret.
Hvor lenge man er hos legen, og om det blir gjennomført laboratorietester, regnes som viktige mål på kvalitet.
Fastlegene er sluser
Dersom man antar at tiden pasienten får og de testene de får utført er avgjørende for eventuelle henvisninger, blir dette viktige mål også for muligheten for videre behandling.
- Fastlegene er «gatekeeperne» for resten av systemet, sier Gjelsvik.
Han mener det trengs mer forskning på årsaken til resultatene.
- Det kan være at leger, som er høyt utdannede, kommuniserer bedre med andre med høy utdanning. Men man må gå videre for å se på årsakene til forskjellene, sier han.
- Bekymringsfullt
- Det er bekymringsfullt hvis det systematisk er slik at høyt utdannede får bedre behandling, og det er verdt å heve debatten. Det finnes lite av slike studier i Norge, men det kan være et større problem enn vi har vært klar over, sier han.
Tid som medisin
- Hvor mye tid man får, har stor betydning. Det gjør at man får bedre informasjon, får større sjanse til å diskutere problemer og diagnoser, og man tar hensyn til andre ting enn det rent medisinske, sier Claussen.
Han mener det er de med minst ressurser som virkelig trenger dette.
- Vi må fremheve at det er god medisin å gi tid. I stedet for at legen tar mange prøver uten å finne noe, bør de finne ut mer om hva plagene henger sammen med, sier han.
Trenger debatt
- Vi må ha en løpende debatt for å prøve å kompensere for den ulikheten som foregår uformelt, sier Westin.
Studien tar også opp om man skal gi lik behandling for lik helsetilstand, eller om man skal legge vekt på å gi mer behandling til de med lavest sosioøkonomisk status, og på den måten utjevne forskjellene.
- Hvis man skal gi de som tjener minst spesialbehandling, blir det å snu opp ned på dette prinsippet, og det blir også galt. Det er som om man for eksempel bare skulle gitt barnetrygd til de fattigste. Dette er goder som fungerer best når de er universelle, mener Westin.
- Viktig med gode rammer
- Det er grunn til å tro at velutdannede organiserer sin tid best, slik at de tar opp flere problemstillinger, og derved utnytter sin tid bedre når de først er hos fastlegen, sier han.
Trond Egil Hansen, leder for Allmennlegeforeningen, mener leger kan gjøre mer for å tilby ekstra hjelp til de med minst ressurser.
- Systemet er i stor grad basert på den enkelte pasients evne til å stille krav og etterspørre tjenester. Det gir fordeler til de som er flinkere til å sette ord på disse kravene.
Ikke overrasket
Fastlege Svein Aarseth er ikke overrasket over funnene.Men han ser ingen automatisk kobling mellom ressursene legen bruker og pasientens helseutfall.
- Vi vet at helse er ujevnt fordelt i befolkningen. I Oslo er det snakk om tolv års forskjell i levealder fra øst til vest. Hvis dette skyldes at folk ikke kontakter legen når de burde, og da i tillegg ikke får formidlet sine problemer til legen, er det synd. Og da snakker vi om en feilprioritering, sier Aarseth, som også er leder av Oslo legeforening.
- Men jeg vil ikke uten videre gå med på at dette er tilfelle, sier Aarseth, som peker på at lengre konsultasjoner og flere tester ikke automatisk betyr et bedre helseutfall.
Han forteller at pasienter som selv har søkt informasjon på forhånd, noe som gjerne følger utdanningsnivå, ofte ender opp med en annen type konsultasjon.
- De bestiller tester og har klare diagnoser de ønsker at vi skal ta stilling til. Dette gir en helt annen dialog som gjerne tar mer tid, sier Aarseth.
Og jo flere laboratorietester du utfører, jo mer finner du. På både godt og vondt, mener Aarseth.
- Utslag utenfor normalen betyr ikke nødvendigvis at du er syk, men om du finner avvik er det vanskelig å ikke sjekke resultatene videre, sier Aarseth.
Konsultasjonene blir enklere om pasienten kun opplyser om symptomer.
- Da tar jeg styringa, utfører de testene jeg mener er nødvendig, finner resultater og redegjør for dette, sier Aarseth.
- Men jeg vil ikke uten videre gå med på at dette er tilfelle, sier Aarseth, som peker på at lengre konsultasjoner og flere tester ikke automatisk betyr et bedre helseutfall.
Han forteller at pasienter som selv har søkt informasjon på forhånd, noe som gjerne følger utdanningsnivå, ofte ender opp med en annen type konsultasjon.
Krever mer tid
Og jo flere laboratorietester du utfører, jo mer finner du. På både godt og vondt, mener Aarseth.
- Utslag utenfor normalen betyr ikke nødvendigvis at du er syk, men om du finner avvik er det vanskelig å ikke sjekke resultatene videre, sier Aarseth.
Konsultasjonene blir enklere om pasienten kun opplyser om symptomer.
- Da tar jeg styringa, utfører de testene jeg mener er nødvendig, finner resultater og redegjør for dette, sier Aarseth.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen