NASA-direktør James Hansen mener satsing på regnskog, CO2-fangst og kvotehandel fordekker hva som egentlig trengs i klimapolitikken.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Årets lister er ikke klare ennå.
FAKTA:
• James Hansen er født 29. mars 1941, leder NASA Goddard Institute for Space Studies og er professor ved Columbia-universitetet.
• Er atmosfæreforsker med spesialfelt drivhusgasser.
• Sofieprisen er en internasjonal pris på 100 000 dollar for miljø og bærekraftig utvikling.
• Opprettet i 1997 av forfatteren Jostein Gaarder og Siri Dannevig.
• Blant tidligere vinnere er Wangari Maathai, Gøran Persson og Marina Silva.
• Er atmosfæreforsker med spesialfelt drivhusgasser.
• Sofieprisen er en internasjonal pris på 100 000 dollar for miljø og bærekraftig utvikling.
• Opprettet i 1997 av forfatteren Jostein Gaarder og Siri Dannevig.
• Blant tidligere vinnere er Wangari Maathai, Gøran Persson og Marina Silva.
- Ja, det er veldig bekvemmelig, sier James Hansen.
Lederen for NASAs Goddard Institute for Space Studies har nettopp fått høre at den norske regjeringens «månelanding» er utsatt i fire år.
- Bush lot i åtte år som om han jobbet for karbonfangst- og lagring. Så kansellerte han det.
NASA-sjefen slo alarm om global oppvarming for over 20 år siden. I dag får han Sofieprisen for sitt mangeårige engasjement. Han tar nølende imot en gratulasjon.
- Vel, det føles rart å få prisen. Normalt får man den for noe man har oppnådd.
- Føler du ikke at du har oppnådd noe?
- Nei, vi har jo ikke fått folk til å forstå, sier James Hansen.
Han er i ferd med å miste troen på politikerne.
- Forskningen blir klarere og klarere. Vi kan ikke brenne alle fossilene uten å ødelegge for seinere generasjoner. Det siste året har vært det varmeste på 130 år. Men det reflekteres ikke i politikken. Det er demotiverende.
Norges klimakamerater Jens Stoltenberg og Erik Solheim er vant til å hylles for det internasjonale klimaarbeidet. James Hansen er ikke fan.
- Solheim er blant de som forstår, men den type handlinger som kreves, hjelper ikke en politiker i valget. Man gjør de enkle tiltakene og fornekter hva som skal til. Norge har en sentral rolle i å utvinne oljesand i Canada. Debatten om oljeboring i Lofoten er et eksempel på at man går etter den siste dråpen av olje. De vil beskytte regnskogen, men det forhindrer ikke CO2 fra å komme inn i atmosfæren. Det gjør heller ikke karbonkvoter og karbonfangst- og lagring. Dette er fantasisløsninger som lar selskapene fortsette som før, med løfter om at de en gang vil fjerne CO2-en. Vi lurer oss selv, sier Hansen.
To ting har han tro på: fornybar energi og en internasjonal karbonskatt.
Klimaskeptikerne mener at Hansen overdriver. Selv sier han at han har lært én ting av vinterens klimadebatt: Fossilindustrien har mye penger og gode kontakter.
- De lovgivende og utøvende myndigheter er i seng med fossilbransjen, sier Hansen.
Derfor setter han inn støtet mot den dømmende myndigheten.
- Det er folket og domstolene som må ta tak. De som er voksne i dag, har ansvaret for fremtidige generasjoner. De unge må sette krav og ta sakene til rettsapparatet. I sommer jobber jeg med å skrive den forskningsmessige basisen for at klimasaker kan tas til retten. Jeg tror vi har bedre sjanse der. Men vi har dårlig tid. Kommende generasjoner vil få veldige problemer hvis klimaendringene spinner ut av kontroll, advarer James Hansen.
Lederen for NASAs Goddard Institute for Space Studies har nettopp fått høre at den norske regjeringens «månelanding» er utsatt i fire år.
- Bush lot i åtte år som om han jobbet for karbonfangst- og lagring. Så kansellerte han det.
- Reflekterer ikke alvoret
NASA-sjefen slo alarm om global oppvarming for over 20 år siden. I dag får han Sofieprisen for sitt mangeårige engasjement. Han tar nølende imot en gratulasjon.
- Vel, det føles rart å få prisen. Normalt får man den for noe man har oppnådd.
- Føler du ikke at du har oppnådd noe?
- Nei, vi har jo ikke fått folk til å forstå, sier James Hansen.
Han er i ferd med å miste troen på politikerne.
- Forskningen blir klarere og klarere. Vi kan ikke brenne alle fossilene uten å ødelegge for seinere generasjoner. Det siste året har vært det varmeste på 130 år. Men det reflekteres ikke i politikken. Det er demotiverende.
- Fantasiløsninger
Norges klimakamerater Jens Stoltenberg og Erik Solheim er vant til å hylles for det internasjonale klimaarbeidet. James Hansen er ikke fan.
- Solheim er blant de som forstår, men den type handlinger som kreves, hjelper ikke en politiker i valget. Man gjør de enkle tiltakene og fornekter hva som skal til. Norge har en sentral rolle i å utvinne oljesand i Canada. Debatten om oljeboring i Lofoten er et eksempel på at man går etter den siste dråpen av olje. De vil beskytte regnskogen, men det forhindrer ikke CO2 fra å komme inn i atmosfæren. Det gjør heller ikke karbonkvoter og karbonfangst- og lagring. Dette er fantasisløsninger som lar selskapene fortsette som før, med løfter om at de en gang vil fjerne CO2-en. Vi lurer oss selv, sier Hansen.
To ting har han tro på: fornybar energi og en internasjonal karbonskatt.
Klimaskeptikerne mener at Hansen overdriver. Selv sier han at han har lært én ting av vinterens klimadebatt: Fossilindustrien har mye penger og gode kontakter.
- De lovgivende og utøvende myndigheter er i seng med fossilbransjen, sier Hansen.
Prøver domstolene
Derfor setter han inn støtet mot den dømmende myndigheten.
- Det er folket og domstolene som må ta tak. De som er voksne i dag, har ansvaret for fremtidige generasjoner. De unge må sette krav og ta sakene til rettsapparatet. I sommer jobber jeg med å skrive den forskningsmessige basisen for at klimasaker kan tas til retten. Jeg tror vi har bedre sjanse der. Men vi har dårlig tid. Kommende generasjoner vil få veldige problemer hvis klimaendringene spinner ut av kontroll, advarer James Hansen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen