Men ellers er Jason Castro en trivelig fyr.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Jason Castro»
- Artist: Jason Castro
- Plateselskap: Atlantic/Warner
ALBUM: Det kan skapes bærekraftige artistkarrierer rundt utslåtte «Idol»-deltakere også.
Den rastaflettede Jason Castros sangkonkurranse-karriere endte med fjerdeplass i sjuende sesong i 2008. Han bemerket seg med å covre «Over The Rainbow» på ukulele og planke Jeff Buckleys versjon av Leonard Cohens «Hallelujah» — begge videreført på dette debutalbumet.
Den første er mest søt, mens sistnevnte på denne kant av verden har en strafferamme på minst ett års ubetinget soning på et kott på kontoret til Jan Fredrik Karlsen.
Utover dette, er Castro sympatisk og bemerkelsesverdig lite irriterende i sin tradisjonsbundne og lett generiske omgang med pophistoriens arvegods.
Vennlig, catchy, upretensiøs og lettlikt hele veien, et sted i krysningspunktet mellom Jack Johnsons halvslacke strandviser, Mikas overspilte gjøglertrudelutter og den nostalgiske, uskyldsrene popklassisismen til Sondre Lerche.
Bra til å være Idol, bra til å være ung og smakfullt velskrudd til å være såpass fokusgruppeorientert i lydbildet.
Det er pop som vil være pop og ingenting annet, på godt og vondt.
Kjedelig-eufemismer som «godt håndverk» og «helstøpt» må nok også hentes fram, men først og fremst er dette trivelig i ordets beste betydning.
Den rastaflettede Jason Castros sangkonkurranse-karriere endte med fjerdeplass i sjuende sesong i 2008. Han bemerket seg med å covre «Over The Rainbow» på ukulele og planke Jeff Buckleys versjon av Leonard Cohens «Hallelujah» — begge videreført på dette debutalbumet.
Den første er mest søt, mens sistnevnte på denne kant av verden har en strafferamme på minst ett års ubetinget soning på et kott på kontoret til Jan Fredrik Karlsen.
Utover dette, er Castro sympatisk og bemerkelsesverdig lite irriterende i sin tradisjonsbundne og lett generiske omgang med pophistoriens arvegods.
Vennlig, catchy, upretensiøs og lettlikt hele veien, et sted i krysningspunktet mellom Jack Johnsons halvslacke strandviser, Mikas overspilte gjøglertrudelutter og den nostalgiske, uskyldsrene popklassisismen til Sondre Lerche.
Bra til å være Idol, bra til å være ung og smakfullt velskrudd til å være såpass fokusgruppeorientert i lydbildet.
Det er pop som vil være pop og ingenting annet, på godt og vondt.
Kjedelig-eufemismer som «godt håndverk» og «helstøpt» må nok også hentes fram, men først og fremst er dette trivelig i ordets beste betydning.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen