(Dagbladet): For mange av oss er sist vinter bare et vagt minne nå på terskelen til badesesongen. Men ei stor gruppe lever fremdeles med ettervirkningene av den ekstremt kalde og lange vinteren: de som fikk huset eller hytta ødelagt av vann- og frostskader.

- Vi har behandlet over 10 000 forsikringssaker etter vinteren, og fremdeles står mange saker i kø, forteller Bjarne Aani Rysstad, informasjonssjef i Gjensidige, til Dagbladet.

Store avkortninger

Forsikringsselskapets rapport for 1. kvartal i år gjenspeiler klart den harde vinteren: De har utbetalt 371 millioner kroner mer i skadeerstatning i forhold til samme periode i fjor. Med tall i samme størrelsesorden hos konkurrentene TrygVesta og If har de store forsikringsselskapene dermed utbetalt godt over en milliard frostskadekroner til ulykkelige eiendomsbesittere.

- Vi har hatt i hvert fall en dobling i antallet frostskader, sier Rysstad - som også kan melde at mange forsikringstakere vil få seg en ekstra kalddusj i form av avkortning på grunn av uaktsomhet.

- På tross av at forskriftene våre ettertrykkelig sier at dører og vinduer skal være låst, og at huset skal være oppvarmet for å hindre frostsprenging, slurver folk med nettopp det og lar det skure, sier han.

Det koster forsikringstakerne dyrt. Gjensidiges foreløpige anslag tilsier at selskapet vil spare mellom 40 og 50 millioner på folks skjødesløshet.

- Hvis du lar masse vann stå på hytta og i tillegg slår av varmen når du drar for sesongen, bør du helst ha en god forklaring på lager, sier Roar Stigum Olsen, pressetalsmann for TrygVesta, til Dagbladet.

TrygVesta har tradisjonelt mange kunder i kystkommunene, og Olsen forteller at mange av disse fikk en ubehagelig overraskelse sist vinter.

- Det er jo evigheter siden det var så kaldt over hele landet, og mange på kysten var helt uforberedt på noe slikt.

- Reddet av kulda

- Den kalde vinteren reddet rørleggerne, sier Tor Backe, adm.dir. i Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, til Dagbladet.

- Normalt ville en del ha måttet permittere i kjølvannet av krisen i byggebransjen, men på grunn av frosten hadde alle avtaleboka full, sier han.

- Hva er de typiske feilene folk gjør?

- De lar vann stå på hytta når de drar for sesongen, i stedet for å tømme det og skru av stoppekrana. I tillegg glemmer folk at mange varmepumper slutter å virke ved 15 grader minus - og da blir det jo frost likevel. I tillegg kommer dårlig isolering og andre byggtekniske feil. I en Trondheims-kjeller måtte rørleggeren holde på i 10-12 timer med å tine, sier han.

- Dårlig arbeid

Frank Ivar Andersen, daglig leder i Byggmesterforbundet, gir dårlig byggearbeid mye av skylda for de store skadene.

- Vi har sett mye feil ved isolering og tetting, rør er lagt i yttervegger der de ikke skulle gått. Særlig tydelig er dette på kysten av Vestlandet, som vanligvis ikke har kalde vintrer, sier Andersen til Dagbladet.

- Man kan si at slike ekstremvintrer setter dårlig byggeskikk på prøve; ved normalvintrer går svakhetene ubemerket hen år etter år, men når det blir ekstra kaldt, som nå sist, blir håndverket satt på prøve.

Andersen påpeker mye inkompetanse blant folk som utfører byggearbeid.

- Det er en sammensatt bransje. Ved ombyggings- og vedlikeholdsarbeid er det ikke søknadsplikt. Dermed kan hvem som helst utføre arbeidet, og det er mye gjør-det-selv ute og går.

Dyr affære

- Hva er det typiske frostskadearbeidet dine medlemmer utfører?

- Det går i å rive ut skadd byggemateriale og isolasjon, og bygge opp igjen. Ved store skader kan det koste opp i 100 000-kronersklassen, sier forbundslederen.

- Er nordmenn blitt slappere når det gjelder å ta forholdsregler?

- Så lenge man ikke får en påminnelse, lar man det skure og tenker seg ikke om - det er et menneskelig trekk. Så kommer plutselig en kald vinter, sier han.

Informasjonssjef Rysstad i Gjensidige påpeker at folk flest godtar avkortning i oppgjøret som straff for egen uaktsomhet.

- I en undersøkelse vi nettopp har foretatt, sier åtte av ti at det bør bli avkortning dersom du reiser på vinterferie uten å ha varme i boligen. Flertallet sier altså nei til at forsikringsfellesskapet skal betale for den enkeltes uaktsomhet.