HVIS DANSKENE hadde tatt den oppladningsdebatten de aldri ville begynne, hadde de kanskje fått energi til å følge litt bedre med på Japans duracell-fotball. De burde i hvert fall vært oppmerksom på hva som ventet dem i den avgjørende gruppekampen:

•• De to beste asiatiske nasjonene har fulgt sin nye fotballlinje helt siden mesterskapet ble arrangert hjemme hos dem i 2 002.


Det var dengang det klistret seg et batteri-merke til denne måten å tenke fotball på. Så heftig var tempoet hos Japan og Sør-Korea i den tilsynelatende ustoppelige jagingen på motstandernes ballfører.

NÅR DET NÅ nå går enda fortere, er det grunn til å se hvor japanerne henter energien fra.

Mens Morten Olsens lett aldrende tropp  ganske uanfektet forberedte seg til VM hjemme i lavlandet før de dro ned til et par treningskamper i tynnluft i Sør-Afrika, har japanerne gått helt annerledes metodisk til verks. De lot spillerne vitenskapelig øke oksygenoptaket i egne tynnluftsmaskiner.

Jeg har ikke tilgang til noe av testmaterialet fra denne ulike tilnærmingen, men kampbildene fra danskenes åpningsmatch mot Nederland i mer enn 1700 meters høyde var interessante. Der forsvant den danske løpingen tidlig i andre omgang.

I GÅR VAR DET stor forskjell i tempoet i forflytningene allerede fra keeper Thomas Sørensen tabbet seg ut på Hondas frispark. Det kom skrått fra 36 meters hold, men den mest interessante metermålingen er nok den over havet:

•• Hvordan skal et fotballandslag forberede seg til et VM der kampene dels spilles i tynnluft?

Selv om danskenes midtbaneanker Christian Poulsen var blant de som løp aller mest på banen i går kveld, var det store forskjeller på flere avgjørende plasser:

•• Danskenes spiss Bendtner løp to kilometer kortere enn Japans Honda.

•• De danske sidebackene lå til sammen nesten like langt bak sine japanske kolllegaer.

Pluss på med tallet som viser at Dennis Rommedahl, helten fra Kamerun-kampen nylig, flyttet seg 2,5 kilometer kortere enn tilsvarende japanske kantspiller, og du begynner å ane en årsak til at dette VM-sluttspillet endte historisk dårlig for danskene.

FOR EN TING er total avstand tilbakelagt i løpet av nitti minutter. Noe ganske annet og mer avgjørende er farten i de viktigste av disse metrene. Det var her det var klasseforskjell mellom lagene.

Mens japanerne etter hvert løftet sitt eget nivå fra den særpregete pressingen til smartere og smartere offensive løp, datt danskene også i delen av fotballen de vanligvis behersker så godt.

Kanskje løp japanerne bare på lystgass i gleden over å spille sin beste fotballkamp noensinne? For oss andre er det uansett moro å se hva denne asiatiske framgangen fører til.