Her kan vi gå ut og jobbe i hagen i strømpene! Arkitekt Pontus Åqvist smiler og titter fram bak et blomstrende, to år gammelt tre som vokser opp av balkonggulvet.

- Jeg synes trærne har blitt ganske bra, har de ikke? Det er bra for røttene å få strekke seg utover i stedet for nedover, sier Pontus.

Vi er i Västre Hamnen, i et av Malmös mest eksklusive boligområder. Det kjente landemerket Turning Torso rager i bakgrunnen, og midt i skogen av nye leilighetskompleks, står en grønn nyskapning; UrbanaVillor. Hele sju leiligheter med grønne arealer og drivhus på gårdsplassen, hengende hager på balkongene og utsikt over Öresund.

- Ideen vår er så enkel at alle kan forstå den. Det er en idé som alle kan lengte etter, selv om den aldri har eksistert før. Det handler om å kunne få begge deler, om å få villaene midt i byen, forteller Pontus.

- Vi har bare stablet dem oppå hverandre.

FOR FEM ÅR siden bodde han, Ylva og deres to barn i hus på landet. Drømmen om et villaliv med egen hage hadde fått dem til å flytte fra urbane Möllevången i Malmö sentrum ut til Holmby, 3,5 mil utenfor Malmö.

- Men vi lengtet tilbake til det sosiale. Vi hadde villaen, men ikke nærheten til andre, sier Pontus.

I Malmö var Cord Siegel i gang med å lansere sin boligdrøm. Den tyske arkitekten ønsket å bygge et boligkompleks, basert på en byggeidé som er vanlig i Tyskland: Et byggfellesskap der noen få familier sammen bygger en bygård.

- Etter å ha fått tomt fra kommunen, begynte jeg å lete etter folk som ville være med. Vi hadde først to andre grupper som av ulike grunner trakk seg. Pontus kom inn i siste gruppe.

Da var allerede Kim Freimann med. Han skulle holde oversikt over økonomien i prosjektet. Cords samboer Karin Larsson, som er landskapsarkitekt, fikk etter hvert ansvaret for å planlegge hager og grønne arealer.

Og da arkitektene Cord og Pontus helt tilfeldig traff hverandre ved designmagasinhylla på Malmö Statsbibliotek, fant de raskt ut at de delte den samme boligfilosofien.

- Vi ville skape et sosialt hus, med naturlige møtepunkter. Det skulle også være en økologisk bolig. Men det er bekvemmeligheten ved den som har vært det viktigste argumentet, sier Pontus, som nyter å kunne trille sykkelen direkte inn til kjøkkenbenken etter handleturen.

- Om du har tregulv, går ikke det, men her er det betong. Ved å få verkstedskvalitetene inn i leiligheten, blir den mer anvendbar utover det en vanlig leilighet er, påpeker han.

Cord nikker ved siden av:

- Dette prosjektet handler om å finne en moderne måte å leve på som gir livskvalitet. For oss er dette moralsk og økologisk, men det er også luksus.

SELVE BOLIGKOMPLEKSET er fordelt på to bygg, sammenbundet av en felles bakgård med individuelle og felles hager og drivhus. Det ene bygget har to treetasjes leiligheter, begge med hage på hver sin takterrasse. De andre fem leilighetene i boligkomplekset har fått plass i et høyhus tvers over gården, også de med en felles takterrasse.

I hver leilighet er det brukt noen få gjentakende grunnmaterialer som glass, norrlandsk furu og tysk betong med innslag av skånsk diabasstein. Hvis boligeierne ønsket å legge parkett eller å overflatebehandle veggene, kunne de gjøre det etterpå.

- Det morsomme er at vi to arkitektene er de eneste som ikke har lagt til noe. Men de fleste har beholdt betongen på gulvet, sier Cord.

- Jeg synes det er så deilig, det kjennes nesten som et svaberg, sier en begeistret Pontus om gulvet. Det har varmekabler, og resten av oppvarmingen skjer via fjernvarme, og via spesialvinduer i leilighetene. De tar inn alt lys, men slipper ikke solvarmen ut igjen. Den lagres i betonggulvet. Det er blant annet vært med på å gi UrbanaVillor-prosjektet en pris for energisparing.

- Men hovedgrunnen til at vi valgte disse naturlige materialene, er fordi de er enklest å finne om man vil bygge økologisk, forklarer Pontus.

ALLE DE STABLEDE villaene har også sitt åpne kjøkken plassert på samme sted, med vindusskyvedører langs hele fronten og utsikt mot hagene.

- Vi arbeider mye med kontraster. På den ene siden av leiligheten har vi utsikt til byen, og alle de grønne vekstene i våre hager. På andre siden vender balkongen mot havet og det transparente, sier Cord, om utsikten mot Öresund.

Hans og Karins 140 kvadratmeters leilighet er åpen og minimalt innredet. En spektakulær detalj er at de har soverom og bad i samme rom. Bare en lav murforhøyning skiller senga fra badekaret, der de kan sitte og nyte utsikten.

Ennå er Cords og Karins datter Ada liten nok til å synes at felles bad inne hos foreldrene er helt i orden, men det blir ikke noe problem å forandre løsning når hun blir større.

-Vi har ingen bærevegger i leilighetene, for vi har tenkt at vi må ha et system som går an å forandre etter hvordan livet forandrer seg, påpeker Cord.

-Om man ønsker det, kan man til og med ha hele leiligheten som ett rom.

Pontus og Ylvas leilighet, to etasjer nedenfor Cord og Karin, er preget av sterke farger. Kjøkkenet er oransje, og fra den ene stueveggen lyser det blått i skiltet Kockum, en gjenlevning etter industrien som før holdt til i Västre Hamnen.

Ylvas og Pontus to sønner på 7 og 10 har både fått soverom og eget lekerom. Her er det også laget en egen utgang til balkonghagen.

-Tanken vår var at de kan ha en egen hage å dyrke på, og sin egen uteplass, sier Pontus.

-Og når de blir eldre, kan de komme og gå fra rommet via trappa.


DEN ENORME VINDELTRAPPA som går fra hagen i bakgården helt opp til takterrassen, er også det sterkeste symbolet på den sosiale ideen ved flerfamiliehuset.

-Det er ikke sikkert alle ville likt det at det stadig kommer noen forbi i trappa, men jeg synes det er trivelig at vi bare roper et hei, et lite signal om at vi finnes, sier Pontus.

-Vi velger hva vi vil signalisere. Hvis porten inn til hagen er åpen, er det en invitasjon. Men vi kan jo også lukke skyvedøren og sitte på den andre balkongen. Gjør vi det, er det et tydelig signal om at vi vil være i fred. Og vil man ikke møte noen i det hele tatt, kan man ta heisen rett inn til leiligheten. Vi har utviklet en type språk for det sosiale her.

Naboene treffes også i drivhuset eller på takterrassen.

-På nyttårsaftenen var det rundt fem fester som var der samtidig. Da kan man jo blandes og kanskje gå videre til en annen fest etterpå, sier Pontus.

Han og Cord tar oss med opp vindeltrappa til takterrassen. Her har Karin og Ylva brukt mangfoldige timer på å skape et landskap av rullestein og små vekster som gir inntrykk av et strandområde. Rekkverket er gjennomsiktig for å skape minst mulig forstyrrelse til den fantastiske utsikten mot havet.

Men hva det hele har kostet, vil arkitektene ikke ut med.

-En enkelt leilighet koster rundt det samme som en vanlig, svensk leilighet i høyere middelklasse. Men kvadratmeterpris sier veldig lite om hva som ligger i prisen.

Her er det for eksempel tre meter høyt under taket, og to balkonger på 25 og16 kvadratmeter. I tillegg har vi lagt inn mange detaljer i leilighetene. Vi ville aldri fått igjen det vi har lagt ned i prosjektet, om vi skulle selge nå, mener Cord.

-Men vi har aldri hatt noen ambisjon om å bygge billig, vi har hatt en ambisjon om å bygge med høy kvalitet, påpeker Pontus.

-Samtidig er det fascinerende: Våre leiligheter koster ikke mer enn de gjør i nabobyggene. Men vi har hager på kjøpet.

TRE FAMILIER, EN DRØM om grønn bolig og et ønske om et lite, sosialt bofellesskap, var altså utgangspunktet.

-Hvordan klarte dere egentlig å få denne drømmetomta og kommunens godkjennelse?

- Det var en tilfeldighet. Kanskje ble UrbanaVillor presentert i rett tid, påpeker Cord.

Han tror også at de mange store og prikk like boligbyggene som finnes i området kan ha skapt et behov for noe som var mer særegent og individuelt.

-Dette er vårt bidrag til et mer bærekraftig samfunn, forklarer Pontus.

-Vår referansegruppe har vært oss selv, og det har gjort at vi har tenkt langsiktig. Vi har bygget for å bo for livet.


sondag@dagbladet.no