I NOVEMBER 2007 ansatte bistandsminister Erik Solheim fire korrupsjonsjegere for å bekjempe juks med de rundt 30 milliardene norske myndigheter bevilger i bistand hvert år.

Nå har de fått sin første innrømmelse fra et land som mottar norsk bistand.

Tanzania lover nå at de skal betale tilbake 2,8 milliarder shilling, 12,4 millioner norske kroner.

- Dette er første gang vi får tilbake bistandspenger fra et annet land, så vidt jeg vet, sier utviklingsminister Erik Solheim.

750 000 kroner dreier seg om underslag. Resten omtales som «avtalemislighold».

- Det er viktig å understreke at mesteparten dreier seg om moms og andre avgifter som vi ikke skulle ha betalt til statskassen i Tanzania, sier Solheim.

1,7 PROSENT av de 731 millionene Tanzania fikk av Norge i bistand fjor, er dermed på vei tilbake i statskassen. Men antakelig er misbruket av norske bistandsmidler i landet mye større. Omfattende korrupsjon vist i en evalueringsrapport allerede i 2007.

Ifølge Tanzania-avisen The Citizens omtale av saken innebærer tilbakebetalingen ingen innrømmelse av at myndighetene selv har deltatt i korrupsjon.

- Vi skal betale dem så snart budsjettet er godkjent i parlamentet, sier Ladislaus Komba i Departementet for naturressurser og turisme til avisa.

Han legger til at pengene ble «misbrukt» i et prosjekt som dreide seg om utvikling av naturressurser. Det handler om det såkalte MNRP-programmet (Management of Natural Resources Programme), et skogprosjekt som Norge har støttet med rundt 388 millioner kroner i løpet av de siste 12 årene.

ENIGHETEN OM TILBAKEBETALING kommer etter langvarige forhandlinger mellom norske og tanzanianske myndigheter.

Ifølge fagbladet Development Today skal Norge opprinnelig ha krevd nærmere 30 millioner kroner tilbakebetalt. Ifølge The Citizen bestred myndighetene i Tanzania tallene fra Norge.

UD sier de har fått gjennomslag for hele beløpet som ble krevd tilbake.

-  Denne saken viser at systemet fungerer. Det har tatt tid med Tanzania, men det viktigste er at vi nå får pengene tilbake, sier Solheim.

MEN VAR TALLENE EGENTLIG HØYERE? Ifølge sjefen for UDs korrupsjonsjegere er dette summen de har klart å dokumentere har blitt borte.

- Det ble for et par år siden, fra andre enn UD, antydet at så mye som halvparten av pengene som var bevilget var blitt borte. Men det er ingen mulighet for hverken oss eller Tanzanias myndigheter å dokumentere det. Om vi kan dokumentere at det har foregått økonomiske misligheter vil vi kreve det som er dokumentert tilbakebetalt, sier sjefen for UDs korrupsjonsjegere, sier Eirik Glenne som leder Sentral kontrollenhet i UD, til Dagbladet.

Han er svært fornøyd med arbeidet ved den norske ambassaden.

- Når det avdekkes feil må det rettes opp, og det har også regjeringen i Tanzania forstått og akseptert. Det har ikke vært vanskelig å få aksept for at det skal ryddes opp, sier UDs korrupsjonsjeger.

FLERE ULIKE GJENNOMGANGER av skogsprosjektet i Tanzania har de siste årene tydet på at det har foregått omfattende korrupsjon.

En ekstern evaluering fra det danske revisorselskapet Arthur F. Andreasen i 2007 viste at rundt 195 millioner kroner av Norges bistand til skogsprogrammet i løpet av de siste 12 årene var borte. Rapporten sa at halvparten av bistanden som var gitt kan ha blitt brukt «på seminar, workshop, diett og reiseutgifter.» 30 prosent av pengebruken var udokumentert, og opp mot halvparten svakt dokumentert.

- MNRP ble i mange år regnet som et meget vellykket program for miljø- og naturressurser (...). Det synes helt klart at mange hundre millioner USD per år som kunne ha gått tilbake til statskassen, havner i helt andre hender og går bort i korrupsjon, skrev NORADs saksbehandler Eirik G. Jansen i Nytt norsk tidsskrift i 2008.

Han jobbet med prosjektet ved ambassaden i Dar es Salaam fram til 2007.

I artikkelen forklarer han hvordan det kunne gå så galt. Et problem, etter hans syn, var at både tanzanianske og norske myndigheter håndterte MNRP som om programmet eksisterte i et vakuum. Det ble ikke vurdert i forhold til hvordan de tanzanianske myndigheter ellers forvaltet naturressursene i landet.

Rapporter viste at representanter fra myndighetene tillot nasjonale og internasjonale investorer å plyndre ressursene mot at de selv tok en del av profitten. Bare på dyre og momsbelagte biler kan 8 - 9 millioner ha gått tapt.

EN RAPPORT fra Baker Tilly DGP&Co viste at blant annet «motorsykler» til 300 000 kroner var innkjøpt, uten at de eksisterte. Rapporten viste også at offentlige tjenestemenn trolig var dypt involvert i korrupsjonen.

Disse motorsyklene har vært en del av forhandlingene.

- Norske myndigheter var også rasende for det påståtte innkjøpet av 70 spøkelsesmotorsykler og departementet har slått hardt ned på alle de som var involvert, noen saker vil ende i retten, sier Komba til The Citizen.

Det er imidlertid svært uvanlig at det anlegges sak mot utro tjenere i statsadministrasjonen i landet. I høyden forflyttes noen få syndebukker, ifølge Jansens artikkel.

- Dere går etter motorsykler?

- Ja, vi går etter alt som kan dokumenteres. Dette betyr at man har gitt inntrykk av å ha kjøpt noe som ikke er innkjøpt, en svært vanlig måte å underslå penger på. Slikt blir ikke akseptert. Dette er viktig for å få til en mest mulig effektiv bruk av bistandspengene Stortinget bevilger, sier korrupsjonsjeger Glenne.

- Har dette kommet i gang fordi Norge truet med sanksjoner?

- Jeg kjenner ikke til at vi fra norsk side har gjort det. Det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Den aller største delen av de midlene vi gir har den ønskede effekten. Og disse tiltakene skal ikke lide av at det i noen konkrete prosjekter viser seg at ting går galt, sier Glenne.

ETTER AT UDS korrupsjonsjegere startet i jobben har de fått en strøm av tips.

- Korrupsjonsjegerne har de siste tre årene jobbet med 224 ulike saker. Over halvparten dreier seg om bistandspenger. Så langt er 28 av sakene rettsforfulgt. Vi viser ingen nåde, sier Solheim.

Tanzania, DR Kongo, Sudan og Sør-Sudan er de som opptrer hyppigst når det gjelder bistandsmisbruk. I mange tilfeller blir slike saker lagt døde, enten fordi gransking viser at påstandene er gale, eller fordi bevisene ikke holder.

- Hvor mye penger har dere fått tilbake?

- Når vi får tilbake disse 12,4 millionene snakker vi til sammen om 25 millioner kroner siden enheten satte igang 1. november 2007, sier Glenne.

- Er du fornøyd med enhetens arbeid?

- Vi har mer enn nok å gjøre. Det er mange saker og noen av dem er ganske store og tunge. Vi må til bunns i alle og dokumentere det vi gjør. Enhver sak kan ende opp i rettssystemet. Det er mye arbeid. Jeg vil si at vi er ikke naive i den forstand at når vi kaster nettet så stort som vi gjør, så er det helt sikkert at det foregår ting som vi ikke makter å se per i dag, sier Glenne.

I 2006 OPPSUMMERTE norske myndigheter mer enn 40 år med bistand til Tanzania.

- Under tidlegare president Mkapa (1995-2005) har landet vist stor vilje m.a. til reformer i den offentleg forvaltninga og til å utvikle planar mot korrupsjon, skrev UD i 2006.

I 2008 var resultatene ifølge NORADs oppsummering «moderat tilfredsstillende, mens det allikevel ligger noen utfordringer i det offentlige tjenestetilbudet, lokalforvaltning og justissektoren.»

For 2010 og 2011 er bistanden internasjonalt til Tanzania trappet kraftig ned, ifølge Bistandsaktuelt. Årsaken er treghet med å implementere reformer. Norge, derimot, gir fortsatt mest til Tanzania. Dette er vår største bistandsmottaker, med Afghanistan like bak (728 millioner kroner) og deretter Det palestinske område (629 millioner kroner).

PÅ 2000-TALLET HAR landets utvikling vært negativ, etter en positiv start der det så ut som korrupsjonen var på retur. I 2008 klarte myndighetene å samle inn bare halvparten av den skatten som skulle inn.

Store summer forsvant overalt i systemet og regnskapsbøker ble «mistet» av skatteinnkrevere.

Det har også vært vanlig å betale store lønninger til spøkelsesansatte, folk som har sluttet, er døde eller har fått sparken.

I november i fjor falt Tanzania fra 102. til 126. plass på Transparency Internationals årlige indeks over korrupsjon i verdens land. På Verdensbankens Doing Business 2010-indeks falt landet fem plasser.

KRITIKERNE HAR rådet Norge til å kutte i bistanden til landet.
 
— Om jeg var norsk, ville jeg vært sint — veldig sint, sa bistandsekspert Brian Cooksey til E24 tidligere i år. Cooksey leder forskermiljøet TADREG (Tanzania Developement Research Group), og har stått bak avsløringer av flere store korrupsjonssaker i Tanzania de siste årene.

Hans evaluering av den norske bistanden til Tanzania ble levert til NORAD i 2007.

Cooksey fortalte at norske bistandspenger har gått til større biler, feil utstyr og sjefsbetalinger. Han spurte hvorfor bistandsgivere fortsetter å gi penger til det alle vet er «et digert svart hull av korrupsjon.» Han mente Tanzania har fått så mye bistand fordi landet har vært stabilt og fordi giverne trenger suksesshistorier.

Geir Sundet i det internasjonale konsulentselskapet KPMG leder Accountability Programme in Tanzania (AcT) sa til E24:

— Korrupsjon er normen. I velfungerende samfunn er korrupsjon avviket. Her er hele samfunnet gjennomsyret.

- Norge har samarbeidet med Ministeriet for naturressurser siden 1970-tallet og burde nok i større grad ha forstått og forholdt seg til den korrupte siden ved Ministeriet som helt klart også påvirker gjennomføringen av det norske programmet, skrev NORADs Eirik G. Jansen i 2008.

NORGE HAR INNGÅTT bistandsavtale med landet fram til 2014.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.