Gallows fremsto som joviale nihilister på Hove.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Punkekspertise
- Artist: Gallows
- Hvor: Hove, Amfiscenen
- Tilskuere: ca 2000
Se større kart Tromøy
KONSERT: Frank Carter er ikke som alle andre rockere. Den spede London-punkeren klarte å hylle alt fra kirkebrenning til foreldrerollen i løpet av få minutter under Gallows første norgesbesøk.
Engelskmennene har for lengst blitt utropt som noe av det beste som har skjedd britisk punk siden The Sex Pistols. I går viste de Hove-publikummet hvorfor.
Gjengen har et overskuddslager av spissfindige tregrepsriff de kler rundt en rak ryggrad av autoritær metal. Gallows kan være tøylesløse i enkelte øyeblikk og innbitt insisterende i det neste, men aldri ute av kontroll.
Carter maler poetiske og dystre bilder av et samfunn i forfall, men passer samtidig på å understreke at han er veldig glad i alt og alle rundt han. På mange måter er han den mest joviale nihilisten som har satt sjøbein i Hoveamfiet.
Han er også den nådeløse kapteinen som passer på at Gallows-konserten jobber seg hardt og målrettet mot det store klimaks. «Abandon Ship», «Misery» og artig The Clash-hyllest er tre av mange velkalkulerte stoppested på ferden.
Og når det hele kulminerer i omfangsrike cirecle-pit?s, støvskyer, jubel og såre struper, innser man akkurat i tide at man har vært med på noe mer enn en strålende konsert.
Det var dannelse og utdanning, varige minner og musikkglede i den reneste form.
Engelskmennene har for lengst blitt utropt som noe av det beste som har skjedd britisk punk siden The Sex Pistols. I går viste de Hove-publikummet hvorfor.
Gjengen har et overskuddslager av spissfindige tregrepsriff de kler rundt en rak ryggrad av autoritær metal. Gallows kan være tøylesløse i enkelte øyeblikk og innbitt insisterende i det neste, men aldri ute av kontroll.
Carter maler poetiske og dystre bilder av et samfunn i forfall, men passer samtidig på å understreke at han er veldig glad i alt og alle rundt han. På mange måter er han den mest joviale nihilisten som har satt sjøbein i Hoveamfiet.
Han er også den nådeløse kapteinen som passer på at Gallows-konserten jobber seg hardt og målrettet mot det store klimaks. «Abandon Ship», «Misery» og artig The Clash-hyllest er tre av mange velkalkulerte stoppested på ferden.
Og når det hele kulminerer i omfangsrike cirecle-pit?s, støvskyer, jubel og såre struper, innser man akkurat i tide at man har vært med på noe mer enn en strålende konsert.
Det var dannelse og utdanning, varige minner og musikkglede i den reneste form.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen