— Livsstilsendring er helt nødvendig for å redusere faren, sier Lindström. I doktoravhandlingen «Prevention of type 2 diabetes with lifestyle Intervention» konkluderte Lindström med at livsstilsendring reduserte forekomsten av diabetes 2 med 58 prosent hos mennesker i høyrisikogruppa. — Nå vet vi at risikoen kan bli redusert for høyrisikogrupper. Studien viste også at livsstilsendringen ga varig effekt.

Lindstöm forteller at det å legge om levemåten ikke må være vanskelig, og at de i studiet la vekt på å gjøre det så komfortabelt som mulig for hvert enkeltindivid. 522 mennesker i aldersgruppen 40—64 år deltok i Lindströms studie, som pågikk i sju år. Deltakerne ble delt inn i to grupper hvor den ene gruppa fikk diett, treningsrådgivning og en årlig fysisk undersøkelse. Den andre gruppa fikk i tillegg individuell diettrådgivning av ernæringsfysiolog.

Gruppa som hadde diettrådgivning reduserte risikoen for å utvikle diabetes 2 med 58 prosent i forhold til den gruppa som ikke fikk det. — Endringene man gjør må ikke være dramatiske, men man må foreta noen endringer og så kjenne etter hvordan det føles, forklarer Lindström. De viktigste grepene er å endre diett, i tillegg til økt fysisk aktivitet, mener hun.

— Det har en direkte effekt på diabetes, og overvekt er vanligvis en fellesnevner hos mennesker i risikogruppen.

Andre ting folk kan gjøre er å endre søvnmønsteret sitt, slutte å røyke og stressmestring. Dietten hun anbefaler til de i risikogruppen består i å spise mat med umettet fett, frukt, grønnsaker og helkorn.

— Hvis man drikker melk eller spiser ost anbefaler jeg at man kjøper lettprodukter, sier hun. Lindstöm forteller at de som mistet mest vekt og hadde den største risikoreduksjonen i hennes studie ikke reduserte mengden mat, men hva slags type mat de spiste.

— Ingen av deltakerne utviklet diabetes 2 i løpet av de sju åra de deltok i studien forklarer hun.

— Andre studier har i ettertid sammenliknet livsstilsendring med medisinering, og det er dokumentert at livsstilsendring er dobbelt så effektivt, sier Lindstöm.

Mat som medisin

Venninnene Eva Marie Hagen (66) og Ulla Kristina Nilsen (64) har begge diabetes 2. Med riktig kosthold og mosjon lever de likevel godt med sykdommen.

Eva fikk diagnosen diabetes 2 i 1995, da hun ble lagt inn på sykehus med hjerteinfarkt. Ulla har også hatt sykdommen i over 20 år. Begge mener at de i dag lever fullverdige, gode liv.

— Det er absolutt ikke vanskelig å leve normalt med diabetes 2, men man må tenke på hva man stapper i seg. Jeg har ikke plager av sykdommen — bank i bordet, sier Eva, som heller ikke har hatt noe nytthjerteinfarkt.

Men det måtte livsstilsendringer til for å komme dit.

— Vi bruker på en måte mat som medisin, sier Ulla.

Og de trener. Eva går tur så ofte hun kan. Ulla går på vanntrening en gang i uka og går turer når helsa tillater det. Mens Eva følger tradisjonelle råd og er forsiktig med fett, grovbrød og søtsaker, får Ulla bedre kontroll med blodsukkeret gjennom en lavkarbodiett.

Viktig å begynne tidlig

Også et nordamerikansk studie peker i retning av at det er uheldig å lene seg på medisiner alene. ACCORD-studien viser at intensiv, medikamentell behandling for å få blodsukkernivået ned på normalen, kan få alvorlige følger.The Lancet publiserte denne uka en artikkel på studien, som så på helsegevinsten av å redusere blodsukkernivået (HbA1c) kraftig.

En av to grupper fikk blodsukkernivået presset ned på normalen, som er 6 prosent og lavere. De andre hadde som mål å ligge på 7 prosent. Ekstremgruppa opplevde en rekke alvorlige bivirkninger. De ble mer overvektige og fikk alvorlig blodsukkerfall tre ganger hyppigere enn gruppa som fikk normal behandling. Dessuten viste det seg å være en liten økning i dødelighet i intensivgruppa. Studien ble avsluttet før tida.

— Det er ingen poeng i å behandle folk intensivt på denne måten, når man ser hva det koster. Man oppnår forbausende lite ved å behandle diabetikere intenst med polyfarmasi. Det er som regel liten gevinst dersom man må benytte mange forskjellige medikamenter i store doser for å nå svært strenge behandlingsmål. Men det å oppnå normalt blodsukkernivå ved livsstilsendring er det vel ingen som tror kan skade, sier Tor Claudi, overlege ved diabetessenteret på Nordlandssykehuset.

I Norge er det ikke et uttalt mål å komme ned på 6 prosent. De nasjonale retningslinjene har satt et ønskelig HbA1c-nivå på 7 prosent, og er derfor helt i tråd med funnene i ACCORD-studien. Men det er likevel viktig lærdom i studien.

— Har du hatt en dårlig diabetesregulering over lang tid, er det lite å hente med en intensiv, medikamentell regulering. Derfor er det viktig å finne diabetikere tidlig, så de kan endre livsstil og regulere blodsukkere allerede i startfasen, sier Claudi.

Lar du det gå for lenge med kun medikamentell behandling uten å endre livsstil, er risikoen dessuten stor for at du etter hvert vil være avhengig av stadig større doser.

— Det ser ut til at tablettene mister effekten etterhvert, sannsynligvis som et uttrykk for at sykdommen utvikler eller forverrer seg. Man må som regel øke både tablettdosen og antall medikamenter for å oppnå en god blodsukkerkontroll etter hvert som tiden går, sier Claudi.

Som i resten av verden øker forekomsten av diabetes i Norge. Vi blir stadig mer overvektige og beveger oss stadig mindre.

— Vi har hatt en tredobling av diabetesforekomsten de siste 30 årene. Det er ingen grunn til å tro at dette vil flate ut, tvert imot, sier Claudi.