Det er valg i Norge, og bare én kan vinne. Konkurransen er rå, engasjementet voldsomt og kampanjene elleville. Facebook, Twitter, blogger, SMS og e-post tas i bruk, og budskapet er det samme: Stem på mitt barn. Stem på Thea, stem på Dennis, stem på Benjamin, Bastian, Thomas, Amalie og Asbjørn.

I 60 år har Lano-ungen vært selve begrepet på småbarnsidyll, og i år har skjønnhetskonkurransen nådd uvirkelige høyder. Over 21000 bilder er sendt inn, mer enn 1,7 millioner stemmer er avgitt. Døgnet rundt er brukere innom hjemmesiden til Lano for å kikke, klikke og stemme på barn med smil, morsomme uttrykk, på barn med glimt i øyet og barn omgitt av skum. Det er Oliver med såpesveis og vide blå øyne, det er Tina som klukkler så hjertelig, det er Leah som forskremt sperrer opp sine øyne og det er Aurora med såpeskumparykk.

Og så er det Mikael.

Med lue på hodet, pusteventil i halsen, spisse hjørnetenner og et blikk som ikke fokuserer.

I løpet av få dager ble den hjerneskadde femåringen fra Sortland i Vesterålen stemt til topps i konkurransen. Når denne artikkelen går i trykken, ligger han i suveren tet, nesten 20000 stemmer foran nestemann.

Mikael har provosert og engasjert.

Er avstemningen manipulert? Stemmer folk i sympati eller ironi? Egner en fyr som ham seg i det hele tatt som reklame for gul såpe?

- Hva, en funksjonshemmet gutt ligger an til å bli Lano-ungen 2010? Er dere sikre på at det ikke er et reklamebyrå som står bak? Ikke?

Det er Trond Blindheim, rektor på Markedshøyskolen, som spør. Men det er ikke noe reklamebyrå som har lansert Mikael som en utfordrer i Lano-universet. Det er Mikaels mamma, Lill Anita Larssen (31).

- Jeg vet at jeg gjør både meg selv og Mikael sårbare ved å eksponere ham på denne måten. Men å gjemme han bort er ikke noe alternativ. Jeg syns Mikael rett og slett er en tøff fyr, sier hun.

Lill Anita ser det allerede for seg: Bildet av sønnen på alle Lano-refillposene der de står i ICA-hylla på Sortland storsenter. Og i resten av Norge.

- Det var bare en innskytelse å melde ham på. Men så gikk han rett i tet. Nå er det fire andre annerledesbarn som er med i konkurransen også. Åh. Jeg vil bli så stolt hvis Mikael faktisk vinner.

Hvem er Mikael? La oss begynne med å beskrive nattbordet hans. Der står tre livsviktige ting: Sondemat, som han får gjennom knappen på magen, den eneste formen for næring kroppen tar til seg. Slimsugeren, i bruk opptil hundre ganger i døgnet, når det surkler i lungene så pusten går tungt gjennom tuben legene har operert inn i halsen hans. Og en boks med grønn hårgelé.

- Sveisen hans vokser naturlig hipt, i hanekam. Jeg har stylet han siden han var bitte liten, med rocka hår og kule klær. For en fyr som har tilbrakt så mye tid på sykehus og avlastningsbolig som ham, føles det bra. Mikael har personlighet, sier Lill Anita og rusker sønnen i luggen.

Han svarer med et tannete smil. Mikael har ikke språk og kan ikke le med lyd. Men nå koser han seg, mener alenemora hjemme i det lilla huset på Sortland. Hun kan merke det fordi pusten er jevn og den krumme, stive kroppen nesten rolig. Mikael har ingen viljesstyrte bevegelser. Likevel lar musklene hans ham sjelden få være i fred. De rykker hit og dit i masete spasmer som ikke engang sterke medisiner klarer å stanse.

Mammas lave stemme er det som virker best. Nesetippen hennes tett inntil hans.

- Vi har en liten lek når vi sitter sånn. Ikke le nå, Mikael. Hold deg helt alvorlig nå, erter Lill Anita.

- Du klarer ikke å la være å flire i dag, du. Var det så gøy med de klikkelydene fra kameraet til fotografen?

«Annerledesbarn». Det var ordet Lill Anita brukte den kvelden hun spontant meldte sønnen sin på kåringen. Som mange av de andre deltakerne i konkurransen bruker hun Facebook aktivt for å sanke stemmer, og støttegruppa hun har opprettet heier ham fram som det «første funksjonshemmede barnet som vinner av Lano-ungen».

- Jeg syns annerledesbarn lyder bra. For meg er det noe positivt. Han er unik, sier Lill Anita.

Rent medisinsk kan Mikaels annerledeshet ses som mørke flekker på MR-bilder av hjernen hans. Alle disse viktige styringssentrene som ble ødelagt den natta han skulle ut av magen og ikke fikk nok oksygen. Babybildene hjemme på kjøleskapsdøra viser en tilsynelatende velskapt unge på sykehuset, bortsett fra sonden som går inn gjennom nesa og blikket som glir mot siden.

Men baby-Mikael var inn og ut av respirator og sysselsatte hele team av leger med å holde seg i live. Først da han var halvannet år gammel og fikk pustetuben operert inn i halsen, ble den kritiske fasen erklært for over. Samtidig er skadene i hjernen blitt synligere, også som fysiske handikap etter hvert som han har vokst.

- Cerebral paresen får hele ryggsøyla til å vri seg mot høyre. Vi må strekke ham ut og tvinge kroppen i den andre retningen, sier Lill Anita.

Hun legger Mikael i senga for å skifte på ham. Yndlingstrøya med gitarmotiv er snart for liten. Ingen andre enn mamma klarer å kle den på ham, over korsettet som sitter stramt rundt brystet og venstrearmen som vrir seg mer og mer innover. På stortåa er det til en hver tid festet et apparat som overvåker puls og oksygeninnholdet i blodet. Når trøya til slutt er på, erklærer brystkassa til Mikael: «I rock».

«Helskjønn? Syns da virkelig ikke det, men smak og behag», skriver en debattant på nettforumet Babyverden. På den anarkistiske verdensveven går spekulasjonene om Mikals deltakelse høyt. «Lano vil vel gjerne ha et barn som gir assosiasjoner til produktene deres? Jeg kan ikke akkurat si at dette bildet på noen måte får meg til å tenke på Lano» skriver en anonym på nettsida freakforum.net.

Markedssjef i Lilleborg Isabella Müller-Hansen sitter i niende etasje i ei grå betongblokk på Sandaker øst i Oslo. Derfra googler hun og kollegene daglig Lano 2010. Etter å ha lest innleggene i en slik debatt tok de kontakt med Mikaels mor.

- Vi så at det kom stygge kommentarer om Mikael, og om det at hun hadde meldt ham på. Dessverre skjer dette ofte med barna som leder konkurransen. Det er mange misunnelige mennesker som slenger ut mindre hyggelige meldinger. Jeg ringte til henne og sa at vi støttet henne, og håpet at hun ikke tok seg nær av det som skrives.

- Det ble blant annet fjernet noe fra Facebook. Sto dere bak det?

- Nei, vi så at det var en upassende kommentar om Mikael, og registrerte at den ble fjernet. Det var jeg glad for, men det var ikke oss.

Det har også blitt spekulert i at Mikael har gått til topps ved hjelp av manipulerte stemmer. Müller-Hansen har lest ryktene på nettet.

- Ja, vi er klar over at det er en diskusjon, men man har bare lov til å stemme en gang i døgnet fra hver datamaskin. Vi registrerer IP-adressene til datamaskiner, og ser vi at det kommer for mange stemmer fra samme IP-adresse, så fjerner vi stemmer. Gjennom det mener vi at vi har forsikret oss så godt det er mulig mot at det skjer juks og manipulasjon.

Så kan man spørre seg: Hva får voksne mennesker til å sende inn sjikanerende innlegg om små barn?

I Tromsø sitter barnepsykolog Willy-Tore Mørch.

- Folkedypet er uutgrunnelig. Hva som får folk til å nedverdige andre mennesker i full offentlighet, er ikke lett å svare på. Vi vet at en del mennesker lar seg provosere og irritere, og er man provosert er Internett en velegnet plass for sterke, emosjonelle meninger. Man sitter hjemme bak et tastatur og slipper å konfronteres med den eller det man kritiserer. Dermed blir terskelen mye lavere for hva man kan få seg til å mene. De færreste ville uttrykt det samme, dersom man hadde sittet i samme rom, sier Mørch.

- Hva tror du er årsaken til at foreldre sender inn bilder til en kåring som dette?

- For de fleste foreldre er dette en måte å hedre og vise fram et barn de er veldig stolte av, sier Mørch og legger til:

- Den samme motivasjonen gjelder også for dem som sender bilder av sine funksjonshemmede barn. Det var i gamle dager man gjemte dem vekk. I dag er det ofte det stikk motsatt. Skulle lille Mikael vinne, vil det være et gjennombrudd.

- Tida da reklameuniverset bare var befolket av plettfrie mennesker er forbi. Selv om dette utfallet neppe var planlagt, tror jeg det kan bli god PR for Lano, sier Trond Blindheim, rektor på Markedshøyskolen.

- Målet er ikke å skaffe et søtt barn til å ha på såpa. Hvis det var så enkelt, hadde de gått til nærmeste reklamebyrå og valgt seg ut en modell. Kåringen er selve poenget. Den blir en snakkis, eller en WOM, som vi kaller det. Word of mouth, sier Blindheim.

Han minner om at Lilleborg ikke først og fremst bedriver idealisme. Utgangspunktet for hele konkurransen er enkelt: Lilleborg vil selge såpe.

- Ja, ja. Selvsagt vil vi selge mer såpe, det skal vi ikke stikke under en stol, sier markedssjef Isabella Müller-Hansen.

Siden Lilleborg startet opp kåringen 1. juni, har de mottatt 21640 bilder. Müller-Hansen viser vei inn i det hun kaller Lano-rommet, et møterom fylt med Lano-produkter, Lano-håndkle og plakater.

- Gjennom kåringen av får vi masse aktivitet og eksponering. I dag er Lano-ungen blitt en sterk merkevare, nesten like sterk som såpa selv.

Historien om Lano-ungen begynte like etter krigen. Som blikkfang i annonsene for Lano, den rene, milde sepen for liten og stor, brukte man bilder av små barn. På eget initiativ begynte foreldre å sende inn egne bilder, som ble brukt i reklame for Lano. Den første Lano-ungen ble kåret av Lilleborg i 1950. Etter at Internett og sosiale medier ble tatt i bruk i 2007 har interessen eksplodert. Både antall påmeldte og antall stemmer er rekordhøyt i år.

- Hva kjennetegner en klassisk Lano-unge?

- Kriteriene da vi startet, var at barnet skulle ha et morsomt ansiktsuttrykk og glimt i øyet. Det har vi forsøkt å holde oss til. Lano er et sjarmerende merke og det er sjarmen vi er ute etter.

- Bryter Mikael med kriteriene morsomt ansiktsuttrykk og glimt i øyet?

- Nei, det gjør han ikke.

- Men han er ingen klassisk Lano-unge?

- Nei, det er første gang at en multifunksjonshemmet gutt seiler høyt opp.

Müller-Hansen avviser at hun og Lano-kollegaene ble overrasket da Mikael plutselig fosset forbi alle sjarmørene i skumfylte badekar. Lilleborg ser det heller ikke som et dilemma, hevder hun, dersom han faktisk skulle gå hen å vinne.

- Jeg synes det er fantastisk å se støtten og oppslutningen Mikael har fått, og det mener jeg helhjertet. Lano er til for alle som lever og bor i Norge.

- Det er flere som sier at de stemmer på Mikael i protest mot skjønnhetsidealet som Lano står for?

- Ja, om det er slik, så er det velkomment. Vi vil egentlig ikke at dette skal være en skjønnhetskonkurranse. Vi leter etter sjarmtroll, og det er Mikael.

Påmeldingen til konkurransen stenges i slutten av juli. I august skal det først kåres 19 fylkesvinnere, der folkets stemmer bare er delvis avgjørende. Konkurransereglene gir også Lilleborg et ord med i laget for å sikre at bildene egner seg i markedsføringen av Lano. Deretter er det i september opptil folket igjen å avgjøre hvem av disse 19 som skal stikke av med hederstittelen Lano-ungen 2010.

I tillegg til ansiktet på refillposen, får vinneren en reisesjekk på 30000 kroner.

Skjønner Mikael at han ligger i tet i Norges største avstemming for sjarmerende barn? Har han noe begrep om Lano?

- Jeg pleier å krype opp i senga hans, det er så vidt jeg får plass. Jeg legger meg helt inntil han og visker ham i øret at han leder stort og at folk heier på ham, men jeg tror ikke han bryr seg så mye. Han bare flirer, sier Lill Anita Larssen tilbake på Sortland.

Mikael sitter fastspent i rullestolen sin, med remmer rundt både hendene og føttene for å holde dem i ro. Han har visst tatt seg en lur.

- Jeg skjønner ikke dette helt selv, jeg. Det der med at Lano liksom skal være en skjønnhetskonkurranse for barn. Hvem er det som kan rangere at et barn er søtere enn et annet? Mikael ser ikke ut som en tradisjonell Lano-unge, jeg er klar over det. Likevel stikker det når folk skriver at de ikke ser hva som er søtt med ham. At jeg «bruker den fæle sønnen min for å få meg en gratis sydentur». Jeg skal uansett til Syden, jeg. Til Bulgaria, min første tur til utlandet. Og heldigvis er det ikke bare jeg som syns Mikael er nydelig. Mer enn 40000 stemmer, hæ? Det er jo helt uvirkelig, sier hun.

Oppmerksomheten - både den overveldende støtten og de iltre protestene - har blitt mer intens enn hun hadde sett for seg. Noen argumenterer mot at Mikael skal vinne Lano-konkurransen, ikke fordi han er handikappet, men fordi bildet av ham ikke er tatt i et bademiljø.

- Hvis jeg putter Mikael i et badekar, drukner han, sier Lill Anita.

- På grunn av hullet i halsen må vi vaske ham i en spesiell dusjstol.

- Med Lano?

- Heh. Noen ganger det, ja.

Lill Anita smiler mot sønnen sin. Mikael sover med rolig pust.

- Jeg får litt vondt av Oliver på andre plass. Han er en typisk Lano-sjarmør og ledet suverent før jeg meldte på Mikael, sier hun.

Storesøster Angelica (10) sperrer øynene opp. Hun er på fornavn med alle de nærmeste konkurrentene til lillebror.

- Oliver, ja. Jeg er inne på nettet og følger med på ham hver dag. En gang stemte jeg på ham ved en feiltakelse, forteller hun.

Det er Angelica som har skrevet diktet som henger der borte på kjøleskapet: «Mikael. Min lillebror. Han er tøff. Veldig søt å kul. Mikael». Det er Angelica som bærer slimsugeren, O2-apparatet og stelleveska når hun, mamma og mammas lillesøster Ragnhild (14) tar med Mikael på kafé. Det er hun som klarer å se de små nyansene i signalene Mikael sender, signaler som kan fortelle noe om hvordan det er å være ham.

Mikael elsker herjing.

Mamma og Angelica kan se det på ham. Blikket følger dem ikke når de hopper omkring foran ham, men munnen smiler så de spisse hjørnetennene stikker fram, som på en lur liten vampyr. Aller best humør er Mikael i når mamma spiller på gitar. Høyt og bråkete.

- Men han liker ikke Wig Wam, understreker Angelica.

Lill Anita sier hun er glad for at Mikael klarer å si ifra når han er misfornøyd også.

- Han er et følelsesmenneske. Han kan være kjempeglad, men også forbanna og lei seg.

- Lanokonkurransen handler også om noen som skal tjene penger på å selge såpe. Har du betenkeligheter med det?

- Det har jeg i grunnen ikke tenkt så mye på. Gul dusjsåpe er ikke et ille produkt å reklamere for, da.

Hun stryker sønnen sin over kinnet. Blir stille et øyeblikk.

- Men om Lano kommer til å tjene mer eller mindre hvis Mikael skulle vinne, det er et åpent spørsmål.•

tlo@dagbladet.no

hop@dagbladet.no