(Dagbladet): Sjefen for Norges største asylmottaksoperatør, Hero, er bekymret for at beboere på asylmottakene utnyttes av useriøse arbeidsgivere.

— Spesielt renholdsbransjen er utspekulert, og det er meget lett å havne der, for det kreves ikke faglige kvalifikasjoner, sier Ahmed Bozgil til Dagbladet.

Renholdsarbeid skjer ofte om ettermiddagen og kvelden, slik at det er lett å unngå oppmerksomhet fra personalet på mottakene.

— Blir gisler

Ifølge Bozgil jobber 10—15 prosent av de beboerne som har arbeidstillatelse innen renhold. I tillegg kommer de som jobber svart.

Bozgil kjenner ikke antallet, men antar at det er mange.

— Det er store tall, da renholdsbransjen er den mest uoversiktlige i Norge. Det er mange små og store aktører, og mange oppdragsgivere
som benytter seg av dem. Asylsøkerne blir gisler for arbeidsgiverne som sitter med alle kortene på hånda. De kan si at «hvis du slutter å jobbe for oss, skal vi tipse myndighetene om at du jobbet svart». Det er slike metoder de bruker for å utnytte asylsøkerne. Vi har en del eksemplar på det, sier Bozgil.

Han sier likevel at mesteparten av renholdsbransjen er hederlig, og behandler arbeidstakerne godt.

Lovløst

— Den største bekymringen vår er at de som forlater mottakene og oppholder seg ulovlig, rekrutterer kamerater fra mottakene. Disse, som er uten inntekter og uten noe sted å bo, er også ofre for et lovløst, svart arbeidsmarked, sier Bozgil til Dagbladet.

Utlendingsdirektoratet opplyser at 6469 asylsøkere reiste til ukjent adresse eller til privat bopel i 2009. I 2010 var tallet 3487 per 31. mai.

— Dette er et så viktig tema, spesielt nå når vi ser at forsvinningene fra mottakene øker. Beboerne frykter innstrammingene i asylpolitikken. De skjønner at myndighetene mener alvor, og velger derfor å flykte fra mottakene, sier Bozgil.

Avdekket svart arbeid

Fra 2005 til 2007 hadde Hero et prosjekt mot svart arbeid blant asylsøkerne, i samarbeid med UDI og Servicebedriftenes Landsforening (nå NHO Service).

Bozgil forteller at det ble avdekket en rekke tilfeller gjennom stikkprøver, og mener prosjektet var meget vellykket fordi det også ble gjort et offensivt informasjonsarbeid overfor beboerne.

Han sier prosjektet stoppet opp etter avslag på finansieringssøknader til Skattedirektoratet, Justisdepartementet, Finansdepartementet og LO.

Renholder Adnan Hussein (35) forstår asylsøkere som arbeider svart. Kurderen kom til Norge i 1999, og gikk inn i renholdsbransjen. Dagbladet treffer ham mens han er opptatt med å vaske i Norsk Folkehjelps lokaler i Oslo.

— Med de kravene som andre arbeidsplasser stiller når det gjelder språk, papirer, fagbrev og slike ting, er det lettere med renhold, sier
Hussein.

— Bedre å jobbe

— Hva vil du si til asylsøkere som får tilbud om å jobbe svart innen renhold?

— Hvis en person har fått avslag, bor ute og ikke har noen støtte, er det bedre å jobbe.

— Selv om det er svart arbeid?

— Ja.

— Hvorfor det, det er jo ulovlig?

— Ja, jeg vet det, men hva skal de gjøre ellers, hvis de ikke har noe? Hva skal de spise, da?, spør Adnan Hussein.

Misfornøyd

Etter 11 år i Norge er Adnan Hussein misfornøyd med at han fortsatt ikke har fått permanent oppholdstillatelse. Derimot er han godt fornøyd med renholdsfirmaet han arbeider for.

Hussein kjenner omtrent 25 kurdere som jobber med renhold, og sier at de får betalt fra 110 til 150 kroner timen. De han kjenner, jobber
ikke svart.

Tarifflønna begynner på 148 kroner.

Irfan Qaiser, politisk rådgiver i Norsk Folkehjelp, forteller at 92 prosent av asylsøkerne som søkte om arbeidstillatelse i 2008 fikk ja. I 2009 fikk 42 prosent ja, etter en innstramming i tolkningen av regelverket.

— Det er ganske opplagt at det da er ganske mange som ønsker å jobbe som ikke får det, og som må ta til takke med svart arbeid. Folk
får jo tilbud om det, sier Qaiser.