ANMELDELSE: Knut Syrstad, født i 1970, er kjent som en av verdens beste fluekastere. I 2000 fikk han diagnosen testikkelkreft. Han hadde da vært syk i et år uten at det ble oppdaget.

Boka «Dør jeg nå?» følger hans ti år lange kamp mot kreften.


Angstfylt lesning
Hvor langt ned kan kroppen kjøres før den svikter? Hvor mye smerte kan et menneske tåle?

Spørsmålet stilles ofte i forbindelse med krig og ekstrem tortur. Knut Syrstads kamp mot kreften likner rene torturscener. Det er desto mer angstfylt lesning fordi det ikke handler om krigens unntakstilstand, men et sykdomshelvete som kan ramme hver av oss når som helst.


Fatalt legebesøk
«Hadde det ikke vært for at jeg langt på vei målte livskvaliteten min i hvor mye jeg veide og greide å løfte, ville det tatt lang tid før jeg hadde tenkt noe som helst,» skriver Syrstad. Han gikk tidlig til legen fordi han raskt oppdaget at noe var galt; svimmelhet, slapphet, smerter. Det skulle paradoksalt nok vise seg å være fatalt.


Usentimentalt
Kreften var ikke mulig å finne. Det betydde at han slo seg til ro med at smertene hans var innbilte. Inntil han et år seinere var så dårlig at han ikke hadde noe valg. Da ble det påvist at han hadde testikkelkreft med spredning.

Dette er vanskelig lesning. Vanskelig og vond fordi boka inneholder så mye smerte. Ikke at Syrstad selv syter.

Tvert om. Han skriver i en slags dagboksaktig presensform, usentimentalt og rett fram: Om et profesjonelt St. Olavs Hospital. Om uker med høydose cellegiftbehandling, konstant kvalme, uavlatelige oppkastrier, diaré, svettetokter, hud som sprekker, munnen så sår at han ikke kan ta til seg næring. Om en i utgangspunktet veltrent mann på 1,90, som i en periode veier 56 kilo og ikke er i stand til å gå. Om hukommelesesvikt og konsentrasjonsvansker. Om dødsangst og utmattelse.


Fatal familiehistorie
Syrstads historie er ekstrem fordi han er av dem som tåler cellegift usedvanlig dårlig. Den er spesiell fordi det er en fatal familiehistorie. Boka er dedikert Syrstads far, som i 1995 døde av testikkelkreft. Syrstads farfar døde av det samme.

Syrstads eneggede tvillingbror Trond fikk beskjed om å sjekke seg, for sikkerhets skyld. Han fikk samme diagnose, men rask oppdagelse og tidlig behandling førte til at han nå er frisk.


Verdensrekord
Det er kommet mange bøker rundt dette emne. Mest kjent er kanskje Peter Nolls «Den tilmålte tid» (Aschehoug 1986). Sjangeren er av en slik art at den til en viss grad unndrar seg en litterær dom. Syrstads bok er personlig, men ikke privat.

Vi hører om barna, om et samboerforhold som tar slutt. Om en uoffisiell verdensrekord i fluekasting som gir det tvetydige VG-oppslaget «Kreftsyk satte verdensrekord». Om en sykdomsfri lykkelig periode da han treffer hun som skal bli hans kone. Om de to som planlegger barn på fertilitetsklinikken, grunnet Syrstads gjennomherjede kropp. Et forsøk som ender på kreftavdelingen med nok et tilbakefall og ny operasjon.

Boka avsluttes med et kort etterord av tvillingbroren. Han skriver at en måned etter at Knut leverte manus, fikk han et nytt tilbakefall.

Det betyr nok et smertehelvete som Knut Syrstad forhåpentlig, og muligens mirakuløst, klarer seg gjennom.