- Hvor skal vi dra? undret Robinson, klar for en aldri så liten kulinarisk ekspedisjon. For det er noe av konseptet på Prima Fila, hvor kjøkkensjefen Rocco Cutuli inviterer sine gjester til en smaksreise gjennom Italia.

- Genova, Livorno, Firenze, Napoli...?

Fredag prøvde å lese seg fram til rettenes opphav i den rikholdige menyen. Det var ikke så lett. Her kunne man med fordel ha gjort konseptet enda tydeligere og skrevet et par ord om opprinnelse.

En rekke fristende pizza- og pastaretter ble vraket til fordel for to klassiske trerettere, og Robinson valgte å begynne med en Bruschetta al Pomodoro (kr 88), en forrett fra det sentrale Italia; hvitløksbrød med olivenolje og pepper, toppet med masse hakkede tomater, løk og basilikum.

- Beklager, sa Robinson, og trakk tomatenes herkomst i tvil. - Disse tomatene har neppe vokst opp under Italias sol.

På tross av hvitløk og extra virgin olivenolje, var munnfullen fattig på smak. Fredag hadde valgt en annen klassiker, Carpaccio di Manzo (kr 145), tynnskårne skiver av rå oksefilet, en rett som skal ha sin opprinnelse i Venezia. En god carpaccio avhenger av godt kjøtt, og det får du her. Prima Fila bruker filet fra Limousin-rasen som serveres med olivenolje, parmesan, rikelig med ruccola og mengder av hele, grønne pepper.

- Upåklagelig, konkluderte Fredag.

En hyggelig servitør hadde varmt anbefalt Zuppa di Pesce alla Livornese (kr 245), også kalt «Cacciucco», ei gryte bestående av fisk, skjell og sjøkreps kokt i vin, tomat og chili. Robinson lot seg friste. Selv om steinbit og uer sikkert ikke forekommer så ofte i den lokale varianten, hadde komposisjonen en solid smak av Middelhav. Kamskjell og blåskjell hadde dog fått litt hard medfart, og kunne med fordel ha kommet i gryta litt seinere.

I all hovedsak er det også italiensk vin som tilbys på Prima Fila. Robinson hadde valgt et glass Soave Classico (kr 89) til sin fisk, mens Fredag fikk en Barbera d'Alba (kr 94) i glasset til sin Due Fileti di Maiale (189), to medaljonger av svinefilet surret i bacon og servert på en seng av irrgrønn spinatpesto.

Baconskivene var i salteste laget, men svinefileten var perfekt stekt - med et hint av rosa - og veldig mør.

- Hvor er vi nå, lurte Fredag og smakte på tilbehøret av smørdampet asparges og stekt portobellosopp.

- Mot nord, foreslo Robinson. - Liguria, kanskje?

- Uansett, det er litt vanskelig å gi helt slipp på at vi er i Oslo, sa Fredag, og skuet ut på en jevn strøm av turister på vei mot Rådhuset. For fra de lyse, nyrestaurerte lokalene til Prima Fila - «første rad» på norsk - har man god utsikt til hovedstadens turisttråkk.

Som avslutning valgte Fredag hjemmelaget Tiramisu (kr 88), og var fornøyd med at kokken ikke hadde spart på likøren. Robinsons ostetallerken derimot, var en skuffelse. Fire italienske oster rett fra kjøleskapet - et par av dem steinharde - kom med kjeks, dvaske druer, en paprikaring og fikenkompott.

- Et hån mot ostekulturen, sa Robinson, og begynte å mimre om en nesten flytende gorgonzola inntatt på et trattoria under et Italia-besøk nylig.

- Men er det ikke få italienske spisesteder her i byen, om noen, som klarer å gjenskape den autentiske trattoriafølelsen, undret Fredag.

- Her gjøres et hederlig forsøk på å presentere et mangfold av italienske spesialiteter, uten jåleri, men kanskje favnes det for vidt? Et trattoria ville vel ha rendyrket det lokale, sa Robinson.

- Og hatt en «mamma» over grytene.•

robinson&fredag@dagbladet.no