1991. MUREN VAR FALT, Sovjetunionen ramlet sammen og Usbekistan fikk sin selvstendighet. Usbekeren Juma Namangani drømte om å opprette et islamsk emirat i hjemlandet.

Den tidligere sovjetiske fallskjermjegeren hadde kjempet på sovjetisk side i krigen i Afghanistan på 1980-tallet. Her oppdaget han radikal islam og skiftet side.

Sammen med ideologen Tohir Yo'ldosh dannet den dyktige strategen med mangeårig krigserfaring organisasjonen Adolat. De holdt til i den frodige og religiøst konservative Ferganadalen som deles mellom Usbekistan, Tadsjikistan og Kirgisistan.

Inspirert av saudisk wahabisme begynte de å bygge moskeer og madrassaer, ifølge en al-Qaida-kilde finansiert med saudiske penger. Gruppemedlemmer fikk religiøs opplæring i Saudi-Arabia.

Våren 1992 tok de makten i Usbekistans tredje største by og innførte sharialovgivning. Etter noen uker var de styrtet.

Men organisasjonen usbekerne stiftet lever videre i dag, nå med et internasjonalt perspektiv.

DET ER AVLEGGERNE til denne bevegelsen vi kan ha med å gjøre i Norge, hvor PST i forrige uke siktet tre menn for terrorplanlegging.

Hovedmannen påstås å være den 39-år gamle norske statsborgeren Mikael Davud med uigurisk bakgrunn, ifølge Der Spiegel. Avisa skriver at det var han som rekrutterte de to andre, usbekeren David Jakobsen (31) og den irakiske kurderen Shawab Sadek Saeed Bujak Bujak (37).

Avisa skriver at Davud har vært i de pakistanske stammeområdene i Waziristan hvor han deltok på treningsleir i al-Qaida-regi vinteren 2008/2009.

Ifølge New York Times er de tre arresterte med i Turkestan Islamic Party (TIP), en ubrytergruppe av den militante islamistiske separatistgruppen East Turkestan Islamic Movement (ETIM), som jobber for en islamsk stat for uigurerne.

Det er imidlertid sannsynlig at det er noe mer enn kamp for uigurisk selvstendighet kan gi fare for terroranslag i Norge.

OPPLYSNINGEN VI HAR om den mulige norske cellen ligner mer på den internasjonalt orienterte Islamic Jihad Union (IJU) når det gjelder operasjonsmåte og etnisk sammensetning.

Dette er den usbekistanske fallskjermjegeren Namanganis skapelse i nytt navn. Og det finnes forbindelser mellom de usbekiske og uiguriske organisasjonene, de har samarbeidet i Afghanistan og Waziristan.

Lederen for Turkestan Islamic Party (TIP), som den norske cellen sies å tilhøre, har vært uiguren Abdul Haq, som ble drept 15. februar i år. Men han har også vært instruktør for den usbekiske organisasjonen, ifølge terrorekspert Andrew McGregor. Abdul Haq har sagt at TIP begynte som militærdelen til den usbekiske terrororganisasjonen. Ved å ta til seg menn som Haq ser det ut til at den usbekiske organisasjonen har forent uigurer og usbekere.

DET ER BEVEGELSEN TIL DE TO usbekerne fra 1991 som i dag blitt til den mest fremtredende sentralasiatiske islamistiske terrororganisasjonen, nemlig Islamic Jihad Union (IJU) og/eller Islamic Movement of Uzbekistan (IMU).

Men sentralasiatisk terrorisme har vært sett på som marginal og mer nasjonalt orientert enn grupper knyttet til saudisk wahabisme.

- Sentral-Asia har historisk vært dominert av ulike sufi-retninger innen islam. Disse har innslag av mystisisme og er en mindre puritansk form for islam enn man har sett i Saudi-Arabia. De usbekiske og uiguriske krigerne som har kjempet på Talibans side i Afghanistan, har dessuten vært kjent for å ha lokale målsetninger, sier forsker Einar Wigen som i fjor kom med FFI-rapporten Islamic Jihad Union: al-Qaidas Key to the Turkic World?

Det har vært relativt ukjent at de sentralasiatiske jihadistene har samarbeid med al-Qaida-bevegelser og mål om å utføre internasjonal terrorisme.

DET VAR I I 2007 Islamic Jihad Union sjokkerte Tyskland. Det ble avslørt at de samarbeidet med europeiske konvertitter om et angrep i Tyskland. Sauerlandcellen var ledet av konveritten Fritz Gelowicz. De hadde fått tak i 700 kilo hydrogenperoksid og detonatorer fra Syria og skulle ramme amerikanere i Tyskland med bilbomber.

- Den mulige norske cellen ligner på denne tyske. Det kan se ut som en standard al-Qaida-operasjon med en seniorperson som har vært i Pakistan, hatt kontakt med al-Qaida der og dratt tilbake til Europa og rekruttert flere folk lokalt, sier Wigen.

De tilsto det meste da de ble arrestert. Gelowicz hadde sammen med flere andre fått opplæring av IJU i stammeområdet Waziristan i Pakistan.

IJU hadde også klart å rekruttere Tysklands første selvmordsbomber Cüneyt Ciftci. Den tyske konvertitten Eric Breininger dukker stadig opp i IJUs videoer for å oppfordre til jihad.

- Grunnen til oppmerksomheten er deres effektive kommunikasjonsstrategi. De kommuniserer i stor grad på tyrkisk, som når mange i Vesten, og særlig da gutteromsjihadister i Tyrkia og Tyskland. De har en utstrakt video-produksjon, der de viser angrep på vestlige styrker. Videoene minner veldig om de vestlige soldater lager i Afghanistan, sier Wigen.

ISLAMIC JIHAD UNION er den eneste sentralasiatiske jihadistorganisasjonen som har vist internasjonale ambisjoner.

Samarbeid med al-Qaida i Waziristan har antakelig påvirket dem til å utvide kampen internasjonalt.

- Hva kan være motivasjonen til en mulig norsk celle?

- Det som forener dem er at de er flyktninger, de kommer fra steder der det ikke er lett å være seg selv. Det er ikke lett å være uigur i Kina, og er du islamist i Usbekistan blir du presset av myndighetene. Nord-Irak har det også vært mange grunner til å forlate de siste 20 årene. Jeg vil tro mange får et fellesskap i voldelig, radikal islam som man ellers ikke klarer å finne fordi man er marginalisert andre steder, sier Wigen.

- Er et verdensomspennende kalifat også sentralasiatenes mål?

- Vanskelig å si, men de gruppene fra Waziristan som opererer i Europa er ofte på al-Qaidas linje og ønsker seg et kalifat, mens grupper som Taliban, som aldri har utført angrep utenfor Afghanistan, fokuserer på en nasjonal orientert omveltning og angriper ikke i Vesten, sier Wigen.

ISLAMIC JIHAD UNION har årevis med krigserfaring. Medlemmene dro videre til nabolandet Tadsjikistan da de ble slått i Usbekistan i 1992. De kastet seg der inn i borgerkrigen på islamistenes side, sammen med United Tajik Opposition (UTO).

Krigen tok slutt med en fredsavtale i 1997, men de usbekiske islamistene fortsatte krigen. De etablerte seg på en gård i Tadsjikistan, hvor de klarte å legge seg opp penger, antakelig smuglet de opium. Herfra lanserte de geriljaraid inn i Kirgisistan og Usbekistan for å kaste presidenten og innføre sharia.

I 1999 ble tadsjikiske myndigheter presset til å utvise krigerne som nå kalte seg Islamic Movement of Uzbekistan (IMU). De var blitt plagsomme med sine angrep, og inngikk en avtale som innebar at de måtte dra til Kunduz i Afghanistan. Her havnet de under Talibans beskyttelse mot at de deltok i kampene på Talibans side. De ble senere sentrale i Talibans krig mot USA og NATO.

- Nå hadde de mye kamperfaring, lederen deres Juma Namangani var en formidabel kommandant. De fikk også med seg to helikopter som en del av avtalen med Tadsjikistan, og kunne kombinere luft- og bakkeangrep. Det er vanskelig å lage bomber. Man må lære det. Enten i Waziristan eller andre steder. Flere av de usbekiske krigerne hadde lært det i sovjethæren. De er kjent for å være gode til å lage bomber, sier Wigen.

Selv om gruppa allerede hadde ikke-usbekiske medlemmer, var det i denne perioden at de begynte å tiltrekke seg flere andre folkeslag, som uigurer.

- I 2000 begynte Kina, Pakistan og Russland å presse på for å få Taliban til å utlevere pakistanere, uigurer og tsjetsjenere som de hadde blant seg. Men Taliban oppga at de ikke hadde disse folkeslagene, og det stemte jo for så vidt. De hadde allerede sendt dem nordover til IMU i Kunduz. De ble en av de største kampgruppene under Taliban, sier Wigen.

NÅ BLE DEN USBEKISKE ISLAMISTBEVEGELSEN internasjonalisert.

- Ved å ha så mange ulike etniske grupper med mange ulike mål blant tilhengerne, fikk de en mer internasjonal orientering som begynte å ligne mer på al-Qaida, sier Wigen.

Nord i landet kjempet IMU med kanskje så mange som 2000 kirgisere, tsjetsjenere, uigurer, tadsjikere og usbekere. De slo seg sammen med pakistanske og arabiske krigere, og det kan se ut som de ble en del av en pan-sentralasiatisk islamsk bevegelse.

Da lederen Juma Namangani ble drept i 2002, delte bevegelsen seg i to. De mer internasjonalt orienterte brøt ut og kalte seg Islamic Jihad Union (IJU), mens de mer lokalt orienterte forble i IMU.

Flere eksperter mener IJU nå var integrert i al-Qaida.

INVASJONEN I AFGHANISTAN i 2001 ble et hardt slag for de sentralasiatiske jihadistene, som i dag har base i nabolandet.

- De dro til Pakistan og fikk beskyttelse under ulike stammer, sier Wigen.

Området der de nå oppholder seg har blitt kalt verdens største terroristfabrikk. Waziristan er et av de siste gjenværende områdene i verden hvor jihadister kan trene ganske uforstyrret. Her oppholder de seg i et terreng lokale myndigheter ikke kontrollerer.

Krigerne her har liten fremtid andre steder. Drar de tilbake til sine hjemland risikerer de å bli drept. Hvor mange jihadister som oppholder seg i dette området vet ingen, noen estimater sier 2000 utlendinger totalt, noen sier dobbelt så mange.

- Det virker som IMU, som er relativt store, slåss fordi det er det eneste de kan. De har vært så lenge i fjellene at dette er livet de kjenner. Men grupper som IJU, som drar til Vesten for å angripe, de er motivert av noe annet. Dette er svært ugjennomtrengelig, det er vanskelig å vite hvordan gruppene forholder seg til hverandre, sier Wigen.

- Og hvordan forholder de seg til al-Qaida?

- Den konkrete organisasjonen der Osama bin Ladin er leder ser i stor grad ut til å være satt ut av spill etter 9/11. I stedet finnes det en rekke andre organisasjoner som utfører operasjoner i al-Qaidas navn uten enhetlig ledelse. Vi ser celler dukke opp uavhengig av hverandre i Europa. De er ikke klar over andre grupper i nærheten, og målutvelgelsen baseres på hvilke ressurser man har tilgjengelig. Altså vil en norsk-uigur i kontakt med gruppene i Waziristan mest sannsynlig angripe i Norge. Men som man så i Istanbul-bombene i 2003, var disse rettet mot synagoger og britiske interesser, ikke mot Tyrkia. Det samme med Sauerlandcellen, som rettet sine planer mot usbekiske og amerikanske interesser i Tyskland, avslutter Wigen.

I dag kom det fram i Dagbladet at PST mistenker at målet for et terrorangrep i Norge ville være å ramme kinesiske interesser.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.