De kjemiske stoffene som angivelig er kjøpt inn av de tre terrorsiktede for å lage bomber, ble allerede i mai plassert på EU-kommisjonens forslag til forbudsliste.

Norge har deltatt aktivt i arbeidet for å begrense potensielle terroristers adgang til stoffene som hver for seg er helt ufarlige.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som i kraft av EØS-avtalen har deltatt i arbeidet for å hindre at eksplosjonsmaterialet som ble benyttet i Madrid i 2004 og London i 2006 fortsatt skal være fritt tilgjengelig.

Norsk politi har ikke vist tilsvarende interesse, og informasjonssjef Martin Bernsen i PST sier til NRK at selv varslingsrutiner for salg av stoffene aldri har vært diskutert.
PST mener en varslingsplikt ville føre til et totalt overvåkingssamfunn.

18 prioriterte

I justisdepartementet har man foreløpig ikke realitetsbehandlet utkastet til forbudsliste. Kommunikasjonsrådgiver Stian Stang Christiansen sier det er DSB som er overlatt ansvaret for dette arbeidet, men departementet er veldig bevisst på at 18 eksplosive stoffer er prioritert som så farlige at man vurderer restriksjoner på omsetningen.

I Politidirektoratet viser man også til DSB som rette myndighet. Avdelingsdirektør Torill Tandberg i direktoratet bekrefter at hun har hatt listen siden mai, men sier også at det ikke har så mye for seg at Norge lager særregler.

- Terrorbekjempelse er en internasjonale oppgave. Skal disse farlige stoffene komme under forsvarlig kontroll, må det skje på europeisk basis, sier hun.

PSTs beste bevis

DSB-direktøren sier utkastet til nytt EU-direktiv vil bli implementert i Norge når prosessen i EU er ferdig. I arbeidsgruppen, der også Norge har deltatt, er man enige om at tilgjengeligheten til disse stoffene må innskrenkes overalt samtidig som det ikke må føre til nye handelshindringer mellom landene.

Opplysninger som er fremkommet i mediene viser at i den aktuelle saken vil de siktedes angivelige forsøk på å skaffe seg stoffene være selve kronbeviset på deres hensikter. Sånn sett vil det for PST kunne ha samme betydning som det såkalte pengebeviset hadde i Treholt-saken for 25 år siden.
(NTB)