Dersom norske myndigheter hadde lagt press på Slovakia, ville brødrene vært hjemme i Norge for lenge siden, mener advokat.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
FAMILIELYKKEN BRAST: Rundt ett år etter at dette bildet ble tatt, raknet familielykken for den lille familien som bodde sammen i Vesterålen. FOTO: Privat

FAMILIELYKKEN BRAST: Rundt ett år etter at dette bildet ble tatt, raknet familielykken for den lille familien som bodde sammen i Vesterålen. FOTO: Privat

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
NEKTER Å GI FRA SEG GUTTENE: Da Dagbladet besøkte Timothy og Joachims mor i Slovakia i 2006, sa hun at hun nekter å gi fra seg guttene selv om norsk og slovakisk rett har slått fast at guttenes far har foreldreretten for dem. FOTO: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET

NEKTER Å GI FRA SEG GUTTENE: Da Dagbladet besøkte Timothy og Joachims mor i Slovakia i 2006, sa hun at hun nekter å gi fra seg guttene selv om norsk og slovakisk rett har slått fast at guttenes far har foreldreretten for dem. FOTO: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET

Dette er barnebortføring:

• Et barn tas ut av landet i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Det regnes også som en barnebortføring å nekte å returnere barnet etter lovlig samvær/ferieopphold utenlands.

• En barneborføring kan også være når foreldre eller andre slektninger bortfører barnet fra barnevernet.

• Hvis barnet bortføres av en fremmed regnes det ikke som en barneborføring, men som en kidnapping.

• Barneborføring straffes med fengsel i opp til tre år. Men politiet etterforsker og straffeforfølger ikke barnebortføring på eget initiativ. Den forelderen som er igjen må selv anmelde bortfører.

• Foreldre med hovedomsorg eller delomsorg for barnet, straffes ikke for en barnebortføring.
BORTFØRTE BRØDRE: Dagbladet intervjuet Tommy Hoholm i 2006 i forbindelse med barnebortføringen. Den gang hadde han stor tro på at sønnene skulle komme tilbake. Nå har håpet begynt å svinne hen, men han gir ikke opp kampen. Bildet ble tatt under juleferingen i 2004, et halvår før barna forsvant. Foto: Privat

BORTFØRTE BRØDRE: Dagbladet intervjuet Tommy Hoholm i 2006 i forbindelse med barnebortføringen. Den gang hadde han stor tro på at sønnene skulle komme tilbake. Nå har håpet begynt å svinne hen, men han gir ikke opp kampen. Bildet ble tatt under juleferingen i 2004, et halvår før barna forsvant. Foto: Privat

HAR SØNNENES PASS: Sønnenes pass er igjen hos Tommy Hoholm fra Vesterålen. Det betyr at barna må være ulovlig tatt ut av landet. Foto: Svein Arne Nilsen

HAR SØNNENES PASS: Sønnenes pass er igjen hos Tommy Hoholm fra Vesterålen. Det betyr at barna må være ulovlig tatt ut av landet. Foto: Svein Arne Nilsen

SERIEN OM BORTFØRTE BARN

* I en serie artikler har Dagbladet denne uka fokusert på barnebortføring.

* 6.juli skrev vi om bortførte Maria som tryglet om hjelp fra ambassaden i Algerie som 14-åring. Først fire år etter fikk UD henne hjem.

* 7.juli skrev vi at 29 barn er bortført fra Norge akkurat nå.

* 8.juli skrev vi hvordan privatetterforskere får norske barn hjem fra utlandet ved hjelp av marinejegere, ministermiddager og håndpenger.

* 9.juli avslørte vi at norske myndigheter mangler kontroll på bortførte barn.
(Dagbladet): Brødrene Timothy og Joachim var seks og fire år da de ble bortført til morens hjemland Slovakia i 2005. Selv om deres far er tilkjent full foreldrerett og myndighetene har slått fast at guttene skal tilbakeføres til Norge, bor de fortsatt hos sin mor i Slovakia.

- Norske myndigheter er for feige. De må inn med tyngde, men gjør ingenting. Dersom de hadde lagt press på myndighetene i Slovakia, kunne de fått til en løsning for lenge siden, sier advokat Randulf Å. Riderbo.

Han representerer Tommy Hoholm, far til de to guttene. Hoholm kjemper fortsatt for å få sønnene tilbake til Vesterålen hvor han bor. Men det har vist seg å være svært vanskelig.

Kritiserer UD

Slovakia har ratifisert Haag-konvensjonen hvilket betyr at barna skulle ha blitt overført til Norge ettersom landet har skrevet under på at de skal samarbeide i slike saker. Ned tanke på dette mener Randulf Å. Rinderbo det er svært underlig at Norge ennå ikke har fått barna hjem.

Han reagerer kraftig på måten norske myndigheter - og da spesielt Utenriksdepartementet (UD) - har håndtert denne saken.

Riderbo mener UD jobber engasjerer seg ulikt i disse sakene ved at noen får mye hjelp, mens andre ikke får hjelp i det hele tatt.

- UD må slutte å gjøre forskjell på folk ut ifra sosial status, sier Riderbo.

UD avviser kritikken

UD stiller seg uforstående til denne kritikken:

- Det er selvsagt at all konsulær bistand tilbys på basis av de faktiske omstendighetene i saken og innenfor de juridiske og økonomiske rammene utenrikstjenesten har for sin virksomhet. Det ligger ikke andre kriterier til grunn, sier Marte Lerberg Kopstad, kommunikasjonsrådgiver i UD.

Hun påpeker at når UD bistår i barnebortførinssaker i land som er omfattet av Haag-konvensjonen (som her), er det etter instruks fra Justisdepartementet.

Justisdepartementet hadde ikke anledning til å svare på denne konkrete saken før mandag. Kommunikasjonsrådgiver Steffen S. Aagedal forklarer hvorfor:

- Justisdepartementet fikk saken oversent fra UD kl 16.30 fredag ettermiddag. Vi ber om forståelse for at vi ikke har anledning til å besvare din henvendelse fredag ettermiddag etter departementets åpningstider da din forespørsel innebærer faglige vurderinger som vi blir nødt til å komme tilbake til mandag.

Tommy Hoholm venter hver eneste dag på en telefon fra norske eller slovakiske myndigheter med nytt i saken. Han har ikke gitt opp håpet om at barna en dag vil komme hjem til Vesterålen.

I juli 2007 besøkte Dagbladet Hoholms ekskone i Slovakia. Da fortalte hun at hun aldri kom til å gi opp sønnene sine.

• Denne artikkelen er en del av en serie om bortførte barn.