450 millioner km unna jorda, i landskapet mellom Mars og Jupiter, hadde ESAs kometjeger Rosetta et sjeldent stevnemøte med den mystiske asteroiden Lutetia seint lørdag ettermiddag. Data fra passeringen kan gi verdifulle svar om hvordan solsystemet og Jorda ble til.

- Da kan vi finne ut ting om tilstandene tidlig i solsystemets historie, da disse asteroidene ble dannet, sier astronomiprofessor Kaare Aksnes til Dagbladet.

Med en hastighet på 15 km per sekund tok passasjen bare ett minutt. På sitt nærmeste var Rosetta 3162 km unna. Hadde den kommet nærmere ville ikke hele den avlange asteroiden, som på det lengste er 130 km, kommet med i bildet.

De aller første nærbildene avslører en voldsom og destruktiv forhistorie, med en rekke arr og kratere etter kollisjoner og meteorittnedslag. ESA sier «den trolig er en primitiv overlevende fra solsystemets voldelige fødsel».

- Dette er fantastiske og spennende bilder, opplyste forsker Rita Schulz ved ESA da de første bildene nådde jorda.

Potetformede Lutetia, som ble oppdaget for rundt 150 år siden, har gitt astronomer hodepine. Blant annet er det knyttet mange spørsmål til hva slags stoffer den er rik på: metaller (M-type) eller karbon (C-type). Enkelte observasjoner hinter om sistnevnte.

- Og da blir dette meget interessant. Om den er en C-type er den laget av selve urstoffet fra da solsystemet ble til for 4,6 milliarder år siden, og har ikke endret seg mye. Det kan gi oss masse viten om vår tilblivelse, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til Dagbladet.

Om spektralanalysene av materialene i overflaten viser at Lutetia heller er metallrik, betyr det at den har gjennomgått en større grad av forandringer siden den ble til.

- Da kan den stamme fra kjernen til en større asteroide som ble knust. Det vil si mye om hvordan asteroider blir til, sier Schultz ved ESA.

Rosetta passerte også en annen asteroide -2867 Steins - i 2008, på vei mot sitt egentlige oppdrag: Et møte med kometen Churyumov-Gerasimenko i mai 2014.

Sonden, som ble skutt opp i 2004, blir den første som skal gå i bane rundt en komet og forsøke å lande. Den bærer 11 vitenskapelige instrumenter og en lander - døpt Philae - som skal forsøke å ta seg ned til overflaten for å utføre banebrytende granskninger av kometen.

- Den fasen blir den mest spennende. Derfor var også disse asteroidepasseringene viktige; de viser at instrumentene og navigasjonssystemet om bord Rosetta virker. Dette virker veldig lovende, sier professor Kaare Aksnes til Dagbladet.