(Dagbladet): VM i Sør-Afrika er historie etter 30 dager og 64 kamper. Til glede for noen, til ergrelse for andre. Her oppsummerer Dagbladet noen av øyeblikkene vi kommer til å huske. Fra A til Å.

Kom gjerne med dine øyeblikk i kommentarfeltet nederst.

A: Amatører

Amatørene fra New Zealand ble det eneste laget som gikk ubeseiret ut av VM. Desverre holdt det ikke til avansement fra gruppespillet for spillerne som må jobbe ved siden av fotballen for å tjene til livets opphold. Laget besto i hovedsak av klubbløse spillere og profiler fra
Australia. Mannen som sikret åpningspoeng mot Slovakia, Winston Reid, ble hentet fra Facebook.

B: Bafana Bafana

Aldri var Vuvuzelaene så merkbare som da Sør-Afrikas hjemmeyndlinger, Bafana Bafana, spilte. Vuvuzela-toppen kom antagelig da Siphiwe Tshabalala satte inn Bafanas ledermål i åpningskampen mot Mexico, før blåseinstrumentet stilnet merkbart da Diego Forlán senket hjemmelaget i siste gruppekamp. Omtrent 84,490 gale sør-afrikanere heiet landsyndlingene fram mot Mexico.

C: Cannavaro

Kaptein da Italia vant VM i 2006. Ydmyket og latterliggjort i 2010. Cannavaro ledet «Azzuri» hodestups av gruppespillet etter tap mot Slovakia i skjebnekampen.

D: Direktesending

VM-kampen mot Portugal ble den første direktesendte landskampen i diktaturet Nord-Koreas historie. Den endte med at målene rant inn bak keeper Ri Myong-guk. Sensurvante koreanere fikk se landslaget sitt tilslutt tape 7-0, men de fikk hvertfall sett katastrofen mens den pågikk.

E: Emosjonelt

Asamaoah Gyan tok til tårene etter Ghanas VM-exit i kvartfinalen mot Uruguay. Spissen misset straffe på overtid i andre ekstraomgang.
Emosjonelt ble det også for Nord-Koreas Jong Tae-Se under nasjonalsangen i gruppespillets første kamp, mens tårene rant i strie strømmer både hos utslåtte argentinere, italienere og brasilianere.

F: Forlán

I 2004 forlot Diego Forlán Old Trafford med flopp-stempel. I VM vant spissen gullballen, og noterte seg for fem scoringer på syv kamper. På Uruguays ferd mot semifinale bar spissen laget fremover omtrent egenhendig.

G: Green

Keeperplassen var blant usikkerhetsmomentene for England før VM. Robert Green startet i første gruppespillkamp mot USA, gjorde en kjempebrøler og satt på benken da erstatteren David James hentet ut fire baller av nettet i kvartfinalen mot Tyskland.  England, som vanlig selvutnevnte VM-utfordrere før mesterskapet, gikk hodestups ut av VM i åttedelsfinalen.

H: Hetest

Under hele VM måtte Spania-keeper Iker Casillas og reporterkjæresten Sara Carbonero forholde seg profesjonelle til hverandre. Da keeperen vant VM forsvant også hemningene. - Dette er til vennene mine, og til deg, sa Casillas, og tok tak rundt kjærestens hode før han klinte til på direkten.

I: Irritert

Gabriel Heinze feiret Carlos Tevez' kanonskudd mot Mexico da en kameramann ble for nærgående. Marseille-backen fikk kameraet i hodet, og svarte med å lange ut. Her kan du se en GIF av den komiske hendelsen.

J: Jabulani/Jo'bulani

Vuvuzela-støyen og Jabulani-ballen er de to store, utenomsportslige diskusjonstemaene som har preget VM. FIFA-ballen har fått skylda for flere merkelige episoder, og har vært nevnt som en årsak til at så mange keepere har tabbet seg ut under verdensmesterskapet.

K: Kynisme

Store mesterskap skaper helter og skurker. Ofte kan samme spiller gjennom sine handlinger havne i begge kategorier, avhengig av innfallsvinkel og følelsesmessig tilknytning. Selv om mange ville gjort det samme i Luis Suarez sitt sted, ble ikke handsen på streken i kvartfinalen mot Ghana møtt med applaus utenfor Uruguays landegrenser.  Da Asamoah Gyan misbrukte straffesparket på overtid av annen ekstraomgang, og Uruguay gikk hen og vant den påfølgende straffesparkkonkurransen, hadde Ajax-spissens kyniske håndarbeid ødelagt Afrikas håp om semifinale. Suarez opparbeidet seg ikke noen større stjerne på det afrikanske kontinentet etter å ha skrytt av redningen som «den beste i VM».

L: Latsabb

Nicolas Anelka ble på mange måter det illustrerende eksempelt på manglende fransk innsats under sluttspillet i Sør-Afrika. Chelsea-spissen kan neppe dekke seg bak at han i blodtåka da han ba landslagssjef Raymond Domenech om å «Dra til helvete, din skitne horesønn!» i pausen mot Mexico. Mannen som i VM levde opp til sitt gamle økenavn «Le Sulk» hadde nemlig tasset uinteressert rundt i en første omgang der han tilbakela småstusslige 4,5 kilometer. Til sammenligning løp tilårskomne og noe korpulente Cuauhtemoc Blanco samme distanse i løpet av den halvtimen han fikk på banen. Han klarte også å score - noe Anelka bare har gjort én gang på 15 sluttspillkamper for «Les Bleus» (i Confederations Cup i 2001). (Se også R for revolusjon).

M: Mållinjeteknologi

Spillerne trengte ingen reprise for å se det, tilskuerne trengte ingen reprise for å se det, og tv-seerne trengte ingen reprise for å se det. Dommerkvartetten så det imidlertid ikke. Dermed hjalp det ikke at Frank Lampards følsomme chip mot Tyskland var en halvmeter over streken. I stedet utløste det en ny debatt om innføring av mållinjeteknologi hvor konservative Fifa som vanlige trenerte diskusjonen ved å vende det døve øret til. Det var med andre ord få halmstrå å klamre seg fast til for slukørede engelskmenn.

N: Nike

I VMs mest påkostede reklamefilm hadde utstyrsgiganten Nike engasjert stjerneregissør Alejandro González Iñárritu til å vise seerne hvordan et lite øyeblikk kan få store konsekvenser i den patostunge «Write the future». Didier Drogba, Fabio Cannavaro, Wayne Rooney, Franck Ribery og Cristiano Ronaldo har alle det til felles at de ikke kom nærmere heltestatus i VM-sammenheng enn en tre minutter lange reklamefilm. Sistemann, Ronaldinho, kom ikke en gang med i Brasils VM-tropp. De som styrer markedsføringsbudsjett i Oregon, river seg nok i håret over avgjørelsen om å henvise finalematchvinner Andres Iniesta til en ørliten statistrolle.

O: Olé

Spanias kortpasningsspill, kalt tiki taka, vekker assosiasjoner til tyrefekterarenaen. De spanske midtbanematadorene har gjort det til en spesialitet på å trekke på seg motstandere før de elegant smetter unna i siste liten til et rungende «Olé!» fra tribunen.

P: Profeten Paul

Glem Snåsamannens klokketro på Tyskland, glem Jonas Gahr Støres påstander om at finanskriserammede europeiske nasjoner var uten seierssjanser, glem påståtte personer fra framtida. Ingen av dem hadde snøring på VM-tipping. Det ubestridte orakelet har åtte armer, er påstått fargeblind, lever av muslinger og holder til i et akvarium i Oberhausen i Tyskland. Blekkspruten Paul, eller Paolo blant italienere som krevere eierskap til ham, kan vifte med fangarmene i triumf og konstatere at han tippet riktig utfall av samtlige av Tysklands sju sluttspillkamper pluss VM-finalen mellom Nederland og Spania. Men suksessen hadde sin pris: Både skuffede tyskere og deres nederlandske naboer legger deler av skylda for uteblivende VM-suksess på Paul. Heldigvis har den spanske fiskeriministeren lovet stakkars Paul vern mot å havne på grillen eller i paellagryta
 

Q: Quagliarella:

Italia kom til VM som tittelforsvarer og blant turneringsfavorittene, men det var også spørsmålstegn knyttet til Marcello Lippis uttak. Særlig virket italienerne tynt besatt på topp. De to første kampene mot Paraguay og New Zealand forsterket inntrykket av at laget manglet en opplagt målscorer. Vicenzo Iaquinta og Alberto Gilardino imponerte ingen, og Serie A-toppscorer Antonio Di Natale kom aldri til sin rett. Lippi fant til slutt løsningen i annen omgang mot Slovakia, men da var det for seint. Fabio Quagliarella skapte mer for Italia i løpet av den omgangen han spilte enn det spisskolegene gjorde til sammen i resten av mesterskapet, men Napoli-spissen klarte ikke å forhindre at Italias VM-tropp landet i Roma lenge før det man vil omtale som akseptabelt.

R: Revolusjon

Eric Cantona omtalte i fjor landslagssjef Raymond Domenech for den dårligste franske treneren siden kong Ludvig den 16. Selv om Domenech unnslapp giljotinen etter en fransk VM-tristesse av de sjeldne, fikk Cantonas metafor enda mer slagkraft etterhvert som den ene absurde situasjonen avløste den andre utover i mesterskapet. Spilleropprøret minnet nemlig mer og mer om en aldri så liten fransk revolusjon, om enn ikke like blodig som i 1789.