ANMELDELSE: «Vi bor ingen steder. Vi er uten alder. Vi er uten ansikt. Vi skiller ikke mellom dag og natt. Vi lever utenfor tiden. Vi har bare dataskjermene våre, alene og avsondret og strengt hemmelig på hver vår kant», heter det i østerrikeren Daniel Glattauers roman.

Den består kun av e-post mellom to mennesker, men er likevel et av de vakreste og mest lidenskapelige kjærlighetsromanene jeg har lest på lenge.   

Feilsendt e-post

Boka åpner med en feilsendt e-post.  Emmi Rothner skal si opp abonnementet sitt i bladet Like. Hun skriver en e for mye: «Når jeg skriver fort og kommer til en «i», har det veldig lett for å lure seg inn en «e» foran. Langfingrene mine ligger nemlig i en slags innbyrdes krig på tastaturet. Den venstre prøver å alltid å komme før den høyre».

E-posten havner hos Leo Leike. De to starter en uskyldig halvflørtende korrespondanse om det feilsendte brevet.

Platonsk begjær

Språkforskeren Leo Leike er nylig forlatt av en kvinne. Pianistinnen Emmi Rothner er lykkelig og harmonisk gift med en langt eldre mann, og har to stebarn. De to skriver seg lenger og lenger inn i  hverandre, mot noe som skal utvikle seg til et lidenskapelig forhold.

Et farlig begjær, desto farlige fordi bilde av den andre blir ideelt, bokstavelig talt platonsk, en idè som aldri kan måle seg med virkeligheten.

Emmi skonummer 37

De to går gjennom et helt forhold; prøvende flørt, avsløringer, sjalusi, forsøk på avslutninger. Det eneste han vet om henne er at hun har skonummer 37. Det eneste hun vet om ham er at han er språkforsker, og etter hennes mening professoral og tørr. Gjennom stilen fortolker de hverandre. «Når jeg leser mailene dine virker de fulle av driv, intense, energiske, elegante, ja nesten litt hektiske.» 

Nyromantisk bølge

Det har vært skrevet e-post romaner tidligere. Det kommer naturlig nok til å skrives langt flere. Men det skal mye til for å toppe denne. Glattauer har klart å formulere den økende lengselen — og angsten — etter å materialisere forholdet. Lengselen etter bare en lukt, en berøring.

Paradoksalt nok viser han at dette høyst moderne mediet, kan skape en nyromantisk bølge. Riktignok med den forskjell at her går det langt kjappere enn den gang kjærlighetsbrev måtte smugles gjennom hull i slottsporten eller via betrodde tjenere.   

Forførerisk medium

Glattauer har også formulert det forføreriske ved e-postmediet. Som leser blir du like hekta og nyskjerrig på neste e-post, som de to som drives inn i et liv der de kun venter på svar fra den andre; «LEEEEEEEEEOOOOOOO, HOOOOOOO-HOOOOOOO???????» Og hvordan avslutte en lang e-postkveld med det ikke-materialiserte begjær det kjappe ping-pong mediet skaper? «Godnatt. / Godnatt. / Godnatt. / Godnatt.»

«Mot nordavinden» er en nydelig roman med et nydelig språk der Glattauer gjennom oversetteren Erik Krogstad briljerer i stilskift; humor, sarkasmer, lengsler, fortvilelse. Den har en sjeldent elegant avslutning.