Les også:
• Slik ble sentralasiater med i al-Qaida
• Episenteret for global terrorisme
• - Det er hit alle gale jihadister drar

4. SEPTEMBER 2007 arresterte tysk politi tre radikale islamister etter lang tids overvåkning. De planla å drepe amerikanere i Tyskland med kraftige bilbomber.

De var i gang med å produsere eksplosiver i en hytte i Sauerland da de ble tatt. 24 detonatorer fra Syria innsydd i en tenårings joggesko var smuglet inn i landet. De hadde skaffet seg 700 kilo hydrogenperoksid.

Sauerlandcellen var ledet av den tyske konvertitten Fritz Gelowicz. Han oppga USA-hat, invasjonen i Irak, forakt for vestlig livsstil og CIAs mishandling av en venn som motiver. De diskuterte blant annet å slå til mot et diskotek og de «amerikanske horene» der inne.

I DEBATTEN etter avsløringen av en mulig terrorcelle i Norge har flere påpekt at Norge bør trekke seg ut av Afghanistan, deltakelsen gjør oss til et terrormål. Andre mener tvert om at terrorsaken viser at vi må fortsette engasjementet i Afghanistan for å hindre at terrorbevegelsene vokser. Terrorcellen kan også brukes til å argumentere mot Mohammedtegninger og for å stramme inn asylpolitikken.

Statsminister Stoltenberg og Jonas Gahr Støre har argumentert med at Norge blir et tryggere sted fordi vi er i Afghanistan, mens Prio-direktør Kristian Berg Harpviken mener det er omvendt:

- Krigen gjør oss mindre trygge. Norge oppfattes nå i større grad som et mål av terrorister, sa han nylig. SVs Hallgeir Langeland sier seg enig med Harpviken i Aftenposten.

- Så lenge Norge dilter etter den aggressive linjen som USA fører i Afghanistan, oppleves vi som en okkupant og vi blir en del av fiendebildet, sa politikeren.

Mange terrorforskere er enige i at deltakelsen i Afghanistan er den mest åpenbare årsaken til at Al-Qaida gjentatte ganger har utpekt Norge som terrormål.

Men krigsdeltakelsen alene er ikke nok til å forklare eventuell terror på norsk jord.

TERRORFORSKER Thomas Hegghammer skriver i The Atlantic om hva al-Qaida kan ha imot Norge. Han går gjennom ulike motiver for å angripe Norge, men han mener teoriene reiser flere spørsmål enn svar. Afghanistankrigen er ingen tilfredsstillende forklaring ifølge ham:

- Norge er, på sitt beste, en sekundær part i Afghanistan. Flesteparten av soldatene er i de nordlige byene Meymaneh og Mazar-e-Sharif, en relativt rolig del av landet. Kontingenten på 500 personell er bare den 18. største i ISAF-koalisjonen. Mange land med større tropper, som Bulgaria (525), Georgia (925) eller Romania (1140), har så langt ikke blitt utpekt som et mål av al-Qaida. Og dessuten: Hvorfor angripe Norge nå, nesten et tiår etter at landet gikk inn i Afghanistan, skriver forskeren.

Han går deretter inn på Mohammed-krisen, er dette en forklaring?

- Ikke nødvendigvis. Så snart støvet la seg i 2006 ble Norges rolle i Mohammed-krisen stort sett glemt, muslimsk sinne fokuserte på Danmark, skriver Hegghammer, som legger til at med unntak av en trussel fra 2006 der al-Qaida knyttet Norge til tegningene, har det ikke vært mer av dette.

Forskeren mener det er poengløst å lette etter en enkeltsak for å forklare den mulige terrorplanleggingen, og slår fast at en kombinasjon er årsaken.

HVA ANNET ENN KRIGEN får jihadister til å planlegge terror i Norge?

NUPI-forsker Einar Wigen mener at Afghanistandeltakelse gjør oss til et legitimt mål i jihadistenes øyne, men at det også kan handle om en del tilfeldigheter og pragmatisme, som hvem som faktisk er tilgjengelig til å utføre terror i Europa.

- Tilgangen på rekrutter er viktig når man skal velge ut mål blant alle de man anser som legitime. Operasjoner i Vesten krever en viss lokalkunnskap, og man trenger pass for å reise hit. For å få til et angrep må mange ting klaffe. Man må ha noen som både er villige til å angripe, som kan bygge eller skaffe en bombe, er i stand til å komme seg inn i landet, og som samtidig er pålitelige. Veldig få oppfyller alle disse kriteriene. Så om det dukker opp noen med norsk pass vil Norge være et vel så godt mål som mye annet, sier Wigen til Dagbladet.

Å angripe et annet sted en i landet en kjenner minsker sannsynligheten for suksess, påpeker han.

- Selv om det ofte kan se ut som om hvem som helst kan utføre en terroraksjon, er jeg ikke helt overbevist om dét. Når man ser på terrorceller som har blitt avslørt siden 2001, viser det seg at det krever en viss list for ikke å avsløre seg. Og denne listen har man ikke om man er nyankommet. Om man skal tro det som har kommet ut i media den siste tiden, hadde heller ikke den mulige norske terrorcellen det. Det hadde antagelig vært enda vanskeligere å angripe et sted de kjente dårligere enn Norge, sier Wigen.

TERRORFORSKER PETTER NESSER har forsket på motivasjoner for jihad i Europa.

- Det er alltid en kombinasjon av motivasjonsfaktorer, og ulike motivasjoner i en og samme gruppe. Lederpersonen har gjerne vært mer ideologisk og religiøst motivert, mens fotsoldatene synes å ha vært mer drevet av sosioøkonomiske problemer, livskriser og gruppepress. I alle sakene jeg har sett på har de europeiske landene som har vært terrormål vært involvert militært i en konflikt i et muslimsk land, sier Nesser til Dagbladet.

TERRORTRENDEN DE SISTE ÅRENE har gått i retning at al-Qaida-tilknyttede bevegelser har fått globale mål. Mange slags nasjonaliteter, også etniske europeere, verver seg som jihadister. Deltakerne har gjerne en grunnmotivasjon i en konflikt i hjemlandet, et sinne som forsterkes i møte med militante miljøer i Europa og i treningsleire i Afghanistan og Pakistan. Jihadistene ender slik med å handle mer i tråd med strategien og ideologien til al-Qaida enn med det opprinnelige målet.

Madridbombene i 2004 var det første direkte angrepet på et europeisk land (tidligere var hovedsaklig amerikanske eller israelske interesser utsatt som terromål i Europa). Etter Madridaksjonen holdt Bin Laden en tale hvor han sa at europeiske ledere skulle trekke sine soldater ut av Irak og Afghanistan. I realiteten var det en krigserklæring mot alle landene som deltok i krigene.

- Deltakelse i en konflikt er åpenbart en viktig motivasjonsfaktor, men også andre ting har kommet fram i flere av terrorsakene, for eksempel Mohammed-karikaturene, forklarer Nesser.

MED DRAPET PÅ Theo van Gogh i 2004 ble fornærmelser mot profeten Mohammed, islam og muslimer trukket fram som en viktig motivasjonsfaktor. Drapsmannen tok utgangspunkt i ideologiske tekster som preket dødsstraff for å fornærme profeten.

- Dette var den første konkrete terrorsaken hvor dette ble brukt som begrunnelse, siden har det vært flere saker, blant annet i Danmark og Tyskland, sier Nesser.

De såkalte koffertbomberne som forsøkte å angripe tyske tog i 2006 var også konkrete på at tegningene var en viktig motivasjon.

DEN TYSKE SAUERLAND-CELLEN er unik fordi medlemmene i cellene gikk langt i sine tilståelser i rettssaken. Vi har mye informasjon om hva som motiverte dem.

- Her har vi et eksempel på at lederpersonen var sterkt ideologisk motivert og ikke viser anger. De andre var ikke like overbeviste, og en av dem angret seg, sier Nesser.

Fritz Gelowicz ideologiske begrunnelse var at han planla defensiv jihad. Al-Qaida definerer sine operasjoner som forsvarskrig i motsetning til offensiv jihad, som må gjennomføres av en hær i en islamsk stat.

- Defensiv jihad ses på som en individuell plikt for den enkelte muslim, sier Nesser.

De islamistiske ideologene har vært splittet i synet på defensiv jihad. Da Londonbomberne angrep i 2005 valgte de et land de fikk beskyttelse i. En del ideologer var imot angrepet fordi de mente det brøt med den såkalte «sikkerhetspakten» som sier at jihadistene ikke har lov til å angripe steder hvor de er sikre. Tilhengerne av angrepet mente derimot sikkerhetspakten ikke gjaldt lenger for Storbritannia, fordi britene deltok i en krig i et muslimsk land og det ble hevdet at mennene ikke lenger kunne utføre sin religion slik de ville i landet.

NÅR NORGE BLIR terrormål kan derfor en individuell fortolkning av sikkerhetspakten legges til grunn for legitimering av angrep. Al-Qaida har utviklet seg til å bli en slags mellomting mellom sentralstyrt organisasjon og en sosial bevegelse. Mer eller mindre uavhengige aktivister lar seg inspirere av al-Qaidas ideologi, og noen terrorceller knytter bånd til kjernen i organisasjonen for trening og logistisk støtte.

- Hvorfor kan Norge være et aktuelt mål?

- Norge har mottatt trusler fra topplederskapet i al-Qaida og er derfor en klart definert fiende av nettverket. Norge er blitt fremhevet av USA for den militære innsatsen i Afghanistan og for å ha deltatt i å avverge konkrete terroraksjoner. Dette er med på å øke synligheten, sier Nesser.

At det planlegges terror i et land er gjerne et symptom på at et radikalt miljø har etablert seg og blitt sterke, mener han.

- De landene hvor det er blitt forsøkt eller gjennomført angrep, er land der man har hatt tilstedeværelse av militante islamister over lengre tid. Folk har kunnet rekruttere og radikalisere nye medlemmer, sier Nesser.

Det er grunnen til at for eksempel Finland og noen av de østeuropeiske landene ikke er like utsatt for terrorangrep. Infrastrukturen mangler, altså radikale moskeer, nettverk og ideologer. I Danmark har det derimot vært militante islamister siden 1980-tallet, noe som er en av forklaringene på at de første terrorhandlingene i Skandinavia skjedde her.

- De siste årene ser det ut til å ha oppstått flere militante undergrunnsmiljøer i den europeiske periferien. Dette kan skyldes at nettverk i de tidligere kjerneområdene i Storbritannia, Tyskland og Frankrike har blitt svekket gjennom arrestasjoner. PST sier i sin trusselvurdering at man nå ser tendenser til at Norge er blitt mer likt andre europeiske land, det oppstår miljøer som kan gjennomføre terror, sier Nesser.

Han legger til at de militante gruppene er preget av pragmatisme.

- De vil benytte seg av de ressursene man har tilstede hvor som helst for å ramme fienden. Så lenge man gjør det er det ikke så viktig om det skjer i Storbritannia eller Norge, men Storbritannia er selvsagt et viktigere mål enn Norge, sier Nesser.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.